fbpx Deltvakter – et gufs fra fortiden eller ønskeløsning? Hopp til hovedinnhold

Deltvakter – et gufs fra fortiden eller ønskeløsning?

I Karmøy sier de nei, men både i Harstad, Nordre Follo og Ringerike praktiserer hjemmetjenesten deltvakter i helgene. På Sykepleiens Facebook-side sier leserne klart ifra: «NEI TAKK!»

Sykepleien fikk 215 kommentarer på Facebook da vi skrev om at NSF i Karmøy kommune har sagt nei til et par turnuser. De innebærer deltvakter hver niende helg i tillegg til å jobbe hver tredje helg, samt å ha færre sykepleiere på ukedagene.

Det er særlig de foreslåtte deltvaktene, eksempelvis fra klokken 07.30–12.00 og fra 18.00–23.00, Sykepleiens lesere steiler over.

Facebook-protester

Ingri Gisnås Øverland gikk deltvakter på 1970-tallet hver tredje søndag på St. Olavs hospital. Og på 80-tallet gikk hun igjen slike vakter hver fjerde helg i hjemmesykepleien.

«Det er 40 år siden, og hører det forrige århundre til!!», skriver hun på Sykepleiens facebookside.

Kjersti Hansen istemmer:

«Dette er gufs fra fortiden. Jobbet slik på 80-tallet.»

Berit Thorsrud er enig:

«Deltvakter hører fortiden til! Trodde vi var ferdig med denne diskusjon. Må si jeg blir oppgitt!!»

Melanie Gorka er heller ikke i tvil:

«Dette var jo rett og slett frekt! Hadde sagt opp på dagen. Det er jo ikke slik at det er vanskelig å få jobb som sykepleier.»

NSF fraråder det sterkt

Også Leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, er klar på at deltvakter er noe organisasjonen ikke ønsker.

Lill Sverresdatter Larsen Lill Sverresdatter Larsen Lill Sverresdatter Larsen

– Dette er noe vi historisk sett har arbeidet oss bort fra. Det er en særdeles belastende arbeidstidsordning, som vi sterkt fraråder. Deltvakter er ikke et tema. Det har ingen definisjon i verken arbeidsmiljøloven eller i tariffavtalene, sier hun.

– Er det lov?

– Arbeidsmiljøloven krever 11 timers hvile mellom to arbeidstidsperioder, og alt som fraviker dette, må godkjennes av NSF lokalt. Er det store avvik fra loven, må det godkjennes sentralt. Jeg kjenner ikke til disse ordningene som er nevnt her, men vil gjerne gjøres oppmerksom på steder hvor denne arbeidstidsordningen benyttes, sier Larsen.

Til tross for enstemmig fordømmelse blant både NSF-lederen og Sykepleiens lesere, gjør flere kommuner noe liknende som Karmøy. Blant annet har både Oppegård (nå Nordre Follo), Harstad og Ringerike ulike varianter av deltvakter.

08.00–22.00 og seks timers pause i Nordre Follo

Monica Bay er tredje års sykepleierstudent. Hun har jobbet delte vakter lørdager og søndager hver fjerde helg i to og et halvt år i hjemmetjenesten i Oppegård kommune (nå Nordre Follo).

– Det er ikke ideelt, og vaktene tar på. Det har gått greit for min del, men det er deilig at jeg skal ha min siste deltvakt neste helg. Jeg kan ikke tenke meg å jobbe et sted som praktiserer slike vakter når jeg er ferdig sykepleier. Jeg kunne kanskje klart det hvis det var én vakt hver åttende uke, sier hun.

Bay jobber først fra klokken 08.00–12.00, har så fri i seks timer, deretter jobber hun kveldsvakt fra klokken 18.00–22.00. Hun får en ekstra time betalt, men har ingen matpause, siden vaktene er på fire timer hver.

Hun tar bussen hjem i pausen. Det tar en time hjemover, fordi bussene bare går hver halvtime.

– Jeg er vanligvis ikke hjemme før klokken 13. Da er jeg skrubbsulten og må spise. Så rekker jeg kanskje å gå en liten tur eller hvile litt, før jeg må spise igjen og dra tilbake på jobb klokken 17.30.

De ansatte valgte det selv

Jurga Alkens er hovedtillitsvalgt for NSF i Nordre Follo. Hun forteller at de har hatt denne turnusordningen siden 2013, og at det ikke er arbeidsgiver, men de ansatte selv som har kommet frem til denne løsningen.

– Bakgrunnen var at vi ikke hadde tilstrekkelig bemanning i helgene, og vi startet arbeidet med å få en turnus med oftere helgevakter for å få til forsvarlig bemanning. Men de ansatte ønsket å fortsette å arbeide bare hver fjerde helg, og kom derfor selv med forslaget om å gå deltvakter i helgene.

De har regelmessige gjennomganger av om de ønsker å opprettholde turnusen, og det har alle villet foreløpig.

– Hvilke goder får de ansatte igjen for dette?

– I tillegg til å få jobbe sjeldnere helg, har de deltvaktstillegg som er én timelønn, pluss andre variable tillegg, sier Alkens.

Deltaktene gjør også at bemanningen er tilpasset når på døgnet pasienten har størst behov.

– Vi har høyere bemanning morgen og kveld, når trykket er størst, og lavere i «den stille perioden». Deltvaktene sikrer også sykepleiekompetanse på helg, selv om de jobber hver fjerde helg.

I Nordre Follo er heltid regelen, og deltid er unntaket. De ansetter ikke sykepleiere i lavere stillinger enn 80 prosent.

07.30–22.30 og tre og en halv times pause i Harstad

Siv-Tone Furu er hovedtillitsvalgt for NSF i Harstad, hvor de har gått deltvakter hver femte helg siden 2013 hos en avdeling i hjemmetjenesten. Hun forteller at også her har de ansatte sammen med arbeidsgiver kommet frem til denne løsningen for å slippe å jobbe oftere helg.

Deltvaktene er fra klokken 07.30–22.30, med tre og en halv times ubetalt pause og to halvtimes betalte spisepauser. De får også deltvaktstillegg som tilsvarer en timelønn.

– Jeg har ikke fått tilbakemeldinger fra noen som er misfornøyde, men ordningen åpner for at ikke alle må gå en slik femukersturnus. Noen har personturnus med vanlige dagvakter eller kveldsvakter på helg.

Furu er halvt frikjøpt som hovedtillitsvalgt, men jobber selv deltvakter hver femte helg.

– Jeg synes det fungerer fint. Hvis det kommer inn nye pasienter når jeg har helgevakt, får jeg fulgt dem bedre opp. Vi er også det samme teamet på hver helg, og ordningen har ikke gitt større sykefravær.

To andre hjemmetjenesteavdelinger innførte samme femukersturnus for cirka et år siden.

– En av disse avdelingene har sagt opp turnusen og utarbeider nå en ny turnus med en vanlig og en deltvakt hver fjerde helg.

7.30–22.30 og to og en halv times pause i Ringerike

I Ringerike kommune er ordningen med deltvakter helt fersk. Fra mars jobber sykepleierne i hjemmetjenesten hver fjerde helg 7.30–22.30, med to og en halv times betalt pause midt på dagen og to halvtimes betalte spisepauser.

Hovedtillitsvalgte Sølvi Bergerud opplyser at de aller fleste av NSF-medlemmene i hjemmetjenesten har valgt å si ja til det som en prøveordning ut året. Mange av de andre øvrige ansatte i hjemmetjenesten må jobbe annenhver helg, men ingen av NSF-medlemmene gjør det.

– Vi er ikke glade i slike vakter, og det hele skal evalueres underveis og etter prøveperioden. Men det følger jo med noen goder som at de jobber fjerde hver helg i stedet for hver tredje. Mer fri er også velkomment, sier hun. De delte vaktene gir nemlig 46 dager ekstra fri, samt en uke ekstra ferie i året.

Linda Lavik

Ringerike har en tid praktisert sin egen «ringeriksmodell». Denne modellen har 34,5 timers arbeidsuke og gir 46 dager ekstra fri i full stilling, samt en uke ekstra ferie i året. Sykepleierne i 100 prosent stilling i hjemmetjenesten har derfor frem til 1. mars jobbet 8,75 timer i ukedagene og 12,5 timers langvakter i helgene, hver fjerde helg.

Problemet med en slik turnus var ifølge Bergerud at de ble for få ved morgenstellene, og deltvaktene er kommunens forsøk på å løse det.

– Langvaktene fjerdehver helg i stedet for arbeid hver tredje helg har vært godt mottatt blant dem som er friske nok til å klare det. Den gjennomsnittlige stillingsprosenten har også gått opp, men det er størst fordeler for dem i fulle stillinger, fordi antallet oppmøter i ringeriksmodellen er likt for alle ansatte, uansett stillingsprosent. Det er vaktlengden som er ulik, avhengig av stillingsprosenten, sier Bergerud – som selv er helsesykepleier.

– Hadde vi sagt nei til kommunens forslag om deltvakter, hadde vi blant annet mistet fordelene i ringeriksmodellen, sier Bergerud og legger til at hun ser frem til at NSF skal være aktive i arbeidet med ny turnus fra 2021.

Spente på om det vil fungere

Plasstillitsvalgte på den ene avdelingen, Veslemøy Thoresen, sier mange er spente på hvordan deltvaktene vil fungere.

– Det er jo en lang tilstedeværelse for kroppen. Jeg er spent på om man vil klare å få pausefølelsen de to og en halv timene pausen varer, og at man ikke blir tynget av dårlig samvittighet hvis det er sykdom og man føler man burde vært til stede, sier hun.

Pausene vil bli tatt puljevis fra 12.00-14.30 og fra 14.30-17.00.

– For dem med lang reisevei hjem kan ei slik vakt være ekstra slitsom. Med 40 minutters reisevei vil mesteparten av pausen gå til å reise, sier Thoresen.

For å bøte på det problemet, har de fått ordnet et pauserom med stressless-stol hvor de ansatte kan få hvile ut i pausen.

– Kommunen argumenterer med at vi enten må jobbe deltvakter eller oftere helg for at vi skal få heltidsstillinger, men jeg synes ikke det er noe godt argument. De tar av fritiden til de ansatte, sier Thoresen.

Hun lover én ting:

– Jeg kommer til å følge med med argusøyne etter hver helg og samle dokumentasjon, særlig på de punktene jeg har nevnt.

– Rovdrift på sykepleierne

Fylkesleder i NSF Buskerud, Linda Lavik, er veldig skeptisk til delte vakter, også slik Ringerike praktiserer. Særlig fordi Ringerike fra før har så få sykepleiere.

– De skal ha over 30 prosent sykepleierdekning, men har knapt 20 prosent, sier hun og legger til:

– Disse 15-timersvaktene er ei nødløsning som fort kan føre til at sykepleierne ikke vil jobbe i Ringerike. Arbeidsgiver må rekruttere og sette i gang tiltak for å beholde sykepleiere. I stedet driver de rovdrift på de sykepleierne de har.

Lavik mener arbeidsgiver legger mye ansvar på sykepleierne for å løse sykepleiermangelen.

– Det bør være mange andre løsninger de kunne sett på. Ringerike ligger jo sentralt plassert og bør kunne være attraktivt for mange sykepleiere.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse