fbpx WHO: Verden mangler 6 millioner sykepleiere Hopp til hovedinnhold

WHO: Verden mangler 6 millioner sykepleiere

RAR SYKEPLEIERDEFINISJON: Verdens helseorgansiasjon (WHO)  inkluderer helsefagarbeidere og hjelpepleiere i sin sykepleierdefinisjon, men ikke jordmødre. NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har flere kritiske innvendinger mot rapporten som ble lansert 7. april (se lenger ned i saken). (Screenshot: Utsnitt av WHOs sykepleierrapport 2020)

Verden mangler nesten 6 millioner sykepleiere. Verst er det i Afrika og Sørøst-Asia, mens Norge ligger i toppen på sykepleiertetthet med 177 sykepleiere per 10 000 innbyggere. – Tallene er upresise, sier NSF-lederen.

Sykepleiere og helsefagarbeidere/hjelpepleiere utgjør 59 prosent av arbeidsstyrken i verdens helsevesen. Nå har de fått sin egen internasjonale rapport.

I dag (7. april) er det verdens helsedag. Og i år (2020) er det også, i anledning Florence Nightingales 200-årsjubileum, det internasjonale sykepleier- og jordmor-året.

For å markere dette, lanserer Verdens helseorganisasjon (WHO) i samarbeid med International Council of Nurses (ICN) og kampanjen Nursing Now, en «State of the World's Nursing Report 2020». Det er den første internasjonale sykepleierrapporten i sitt slag.

Tallene inkluderer helsefagarbeidere/hjelpepleiere

Rapporten ser på tilstanden til sykepleie over hele verden, med regionale data helt ned på det enkelte lands nivå. 191 land har rapportert tallene til WHO.

Det er rapportert på «professional nurses», «assistant professional nurses» og en gruppe som ikke faller i noen av de to kategoriene. I tallene inngår ikke jordmødre eller det WHO kaller «assistant nurses». Helsefagarbeidere og hjelpepleiere regnes som «assistant professional nurses», og inngår dermed i oversikten over det WHO kaller sykepleiere.

Sykepleierrapporten inneholder også en rekke anbefalinger for å styrke tilgangen på sykepleiere, et behov som bare understrekes av den pågående koronapandemien.

«Rapportens beskjed er klar: Regjeringer trenger å investere i en massiv akselerering av sykepleierutdanning, opprettelse av sykepleierstillinger og lederskap», skriver WHO i pressemeldingen om rapporten.

En liknende rapport for jordmødrene vil komme i 2021.

Noen nøkkeltall

Her er noen av nøkkeltallene som kommer frem i rapporten:

  • Det finnes 27,9 millioner sykepleiere i verden.
  • Det mangler 5,9 millioner sykepleiere. Mange afrikanske land kommer dårlig ut. Men i absolutte tall er det Sørøst-Asia-regionen som har den største mangelen.
bildet viser kart som viser sykepleiertettheten i verden
SYKEPLEIERTETTHET: Grafen viser sykepleiertettheten i verden. Norge tilhører den mørkeblå gruppen, som har over 100 sykepleiere per 10 000 innbyggere, mens mange afrikanske land er mørkerøde og har under ti sykepleiere per 10 000 innbyggere. (Illustrasjon: WHOs sykepleierrapport 2020)
  • Sykepleierne er ujevnt fordelt i verden: 80 prosent jobber i land som huser bare halvparten av verdens innbyggere.
  • En av åtte sykepleiere praktiserer i et annet land enn der de tok utdanningen sin.
  • Aldring er også en trussel mot arbeidsstokken av sykepleiere, særlig i regioner i Amerika og Europa: En av seks sykepleiere er ventet å pensjonere seg i løpet av de neste ti år.
  • For å unngå global sykepleiermangel, beregner rapporten at land som opplever en mangel, må øke antallet uteksaminerte sykepleierstudenter med 8 prosent hvert år, samt øker muligheten til å bli ansatt og beholdt i helsetjenesten.

– Norge fremstår litt som et glansbilde

WHO-rapportens statistikk viser at Norge et av landene med den aller beste sykepleierdekningen i forhold til innbyggertall. Ikke bare har vi over 100 sykepleiere per 10 000 innbyggere. Vi har faktisk 177 sykepleiere/helsefagarbeidere/hjelpepleiere, viser dataene for hvert enkelt land som du kan lese her.

– Det som rapporteres inn fra Norge, fremstår litt som et glansbilde, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF) og forklarer:

Det fremstår som at vi har nasjonal sjefsykepleier, noe Guldvåg selv har avkreftet i 201 9. Vi blir også fremstilt som at alt er på stell med tanke på arbeidsmiljø, noe som står i grell kontrast med Aftenpostens reportasjer om vold. Situasjonen med korona viser også manglende beredskap for kriser både med tanke på bemanning, kompetanse og essensielt smittevernutstyr. 

Lill Sverresdatter Larsen
UPRESISE TALL: Lill Sverresdatter Larsen peker på flere årsaker til at sykepleiertallene til WHO er upresise. Foto: Kristin Henriksen

Rapporten er også opptatt av om det er nok sykepleiere til at hele befolkningen får den helsehjelpen de trenger.

– I Norge har vi en raskt voksende eldre befolkning, og vi gir ikke god nok helsehjelp til mennesker med alvorlige psykisk helse- og rusproblemer. De lever gjennomsnittlig 20 år kortere enn resten av befolkningen. Norge er altså ikke i mål med likeverdige tjenester til alle, og sykepleiere er nøkkelen til å løse dette, sier Larsen.

Befolkningens behov og forventninger

Vi er vant til å høre om sykepleiermangel i Norge. I 2018 manglet vi 6000 sykepleiere. Ifølge NAV-tall fra 2019 hadde vi 5900 sykepleierstillinger ubesatte.

– Hvordan kan det ha seg at vi likevel mangler 5900 sykepleiere, når WHO-rapporten sier vi har 177 per 10 000 innbyggere?

– Det enkle svaret er at arbeidsgivere etterspør denne kompetansen og melder disse stillingene ledig til Nav, sier Larsen og fortsetter:

– Det er befolkningen og pasientene som har behov og forventninger til i helsetjenesten. Det må også settes i sammenheng med høyere levealder, lavere sykelighet og lavere dødelighet enn OECD-gjennomsnittet. Vi har også høyere overlevelse på hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft.

Hun legger til at det er riktig at vi har en høy andel sykepleiere sammenliknet med andre land og bruker mye på helse per innbygger.

– Likevel, dersom vi ser på helsetjenester som andel av BNP, ligger vi omtrent som de landene vi for øvrig liker å sammenlikne oss med. Norge 10,2 prosent, Sverige 11,0 prosent, Danmark 10,5 prosent, Finland 9,1 prosent, Tyskland 11,2 prosent. Vi har et langstrakt land, vi har høy sysselsetting blant kvinner, dette er faktorer som reflekteres i disse tallene.

– Upresist med hoder og ikke årsverk

Larsen sier hun synes WHO-tallene er upresise, og en av grunnene til det, er at det telles hoder og ikke årsverk.

– Norge har langt mer deltid. I Finland har 90 prosent av sykepleierne fulle stillinger. I Norge lyses rundt halvparten av stillingene ut som deltidsstillinger. Det betyr at du trenger minst to, og ofte fire personer, for å fylle en stilling. Deltidsbruken utgjør en heltidsreserve på hele 11 000 årsverk. Dette er en faktor som er med på å forklare hvorfor Norge har så mange sykepleiere når en teller hoder.

Larsen mener WHO-tallene blir ytterligere overestimert når rapporteringene fra de ulike landene gjøres ulikt.

–I Norge viser tallene sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Sverige har tidligere ikke rapportert (Health at a glance, 2009, 2015 og 2017) undersköterska. Østerrike har kun med sykehusansatt helsepersonell og Tyskland inkluderte ikke sykepleiere som arbeidet i eldreomsorg.

Teller man de som er utdannet eller de som jobber?

En annen ting Larsen synes er uklart, er om WHO har telt de som er utdannet, eller de som er i arbeid. 

– En av fem sykepleiere slutter i yrket i løpet av de første ti år. Gjennomsnittsavgangsalder for sykepleiere er 57 år, til tross for at pensjonsalder er 65, minner Larsen om.

Hun legger til: 

– Norge ligger langt framme i å tilby helsetjenester også i kommunehelsetjenesten, fremfor uformelt omsorgsarbeid. Disse tjenestene avlaster pårørende, og gjør at særlig kvinner i Norge har høy arbeidssyssel opp mot sammenliknbare land. Kvinner i sysselsetting betyr mer for Norge og velferdsstaten enn oljen. 

– Hvordan synes du Norge kommer ut i forhold til resten av verden i rapporten?

– Norge har et stort problem som rapporten peker spesielt på, nemlig alderen på sykepleierne. Alderssammensetningen for våre spesialsykepleiere innen anestesi, operasjon, og intensiv er høy og svært mange vil gå av med pensjon de nærmeste årene. Dette er de sykepleierne vi er helt avhengige til hverdags og fremvises særlig i situasjoner som covid-19-pandemien, som vi står i nå. Vi må utdanne langt flere sykepleiere med spesialkompetanse tilsvarende mastergrad.

Rapporten kan brukes av NSF

– Kan NSF bruke rapporten på noen måte?

– 82 av 115 land som er representert i denne rapporten, har en sykepleier i nasjonal lederposisjon. Det trekkes frem i rapporten som svært viktig for utvikling av helsetjenesten og sykepleierprofesjonen. Norge har ikke sykepleier på verken nasjonalt eller strategisk nivå på sykehus og i kommunal helse- og omsorgstjeneste, sier Larsen.

I rapporten vises det til at 59 prosent av alt helsepersonell er sykepleiere, men kun 25 prosent av ressursene til helseutdanningene går til sykepleieutdanningene. 

– Dette er helt i tråd med våre erfaringer fra Norge, der sykepleierutdanningene er svært dårlig finansiert. Vi har et krav fra landsmøtet vårt om at finansieringen må kraftig økes, fra kategori E til C, sier Larsen.

Arbeidsmiljø trekkes også frem i rapporten.

 En ting som er aktuelt og dårlig regulert også i Norge, er beskyttelse mot vold og trusler og seksuell trakassering. Dette er noe som rammer norske sykepleiere, også. Vern mot vold og trusler og trakassering er arbeidsgivers ansvar og et arbeidsmiljøspørsmål. ILO vedtok i fjor sommer en ny ILO-konvensjon på dette som nå ligger til behandling hos norske myndigheter. NSF ber om fortgang i dette arbeidet.

For øvrig mener Larsen at koronasituasjonen viser frem sykepleiermangelen for alvor, med press på arbeidstid.

– Mangelen på smittevernutstyr må ses i lys av at Arbeidstilsynet har påpekt mangelen på godt nok vern mot biologiske eksponeringer i arbeidsmiljøet ved inspeksjoner i både sykehjem og hjemmetjeneste og i ambulansetjenesten.

10 Anbefalinger

WHO og partnerne anbefaler at alle land gjør følgende for å få de sykepleierne som trengs:

  1. Øk finansieringen for å utdanne og ansette flere sykepleiere.
  2. Styrk kapasiteten til å samle inn, analysere og handle i henhold til data om helsepersonell
  3. Monitorer sykepleier-mobilitet og behandle dataene ansvarsfullt og etisk riktig.
  4. Utdann og tren sykepleiere i de vitenskapelige, teknologiske og sosiologiske ferdigheter de trenger for å sørge for utvikling i primærhelsetjenesten.
  5. Etabler lederposisjoner, inkludert en nasjonal sjefssykepleier, og støtt lederutvikling blant yngre sykepleiere.
  6. Sørg for at sykepleiere i førstelinje-helseteam jobber til sitt fulle potensial, for eksempel med å forhindre og behandle ikke-smittsomme sykdommer.
  7. Forbedre arbeidsforhold, inkludert gjennom trygge bemanningsnormer, rettferdig lønn og respekt for HMS.
  8. Implementer kjønns-sensitiv sykepleier-politikk.
  9. Moderniser profesjonell sykepleier-regulering ved å harmonisere standarder for utdanning og praksis, og bruk systemer som kan gjenkjenne og prosessere sykepleierautorisasjoner globalt.
  10. Styrk sykepleierrollen i omsorgsteam ved å bringe ulike sektorer (helse, utdanning, immigrasjon, finans og arbeidsmarked) sammen med sykepleier-interessenter for politisk dialog og planlegging av arbeidsstokken.

– Det er alle sammen viktige anbefalinger. Og jeg mener at de henger sammen, skal vi få til nødvendig endring. Det siste punktet om samhandling er essensielt, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Les også:

2020 blir sykepleiens år

Bildet viser WHOs generaldirektør Dr Tedras A Ghebreyesus
SNAKKER OPP SYKEPLEIERNE: Tedros Adhanom Ghebreyesus (til venstre) er WHOs generaldirektør og skryter mye av verdens sykepleiere og jordmødre. Foto: WHO

Generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon har erklært at 2020 er sykepleiens år.

Ikke bare er det Florence Nightingales 200-årsjubileum i 2020. Da skal også den storstilte Nursing Now-kampanjen avsluttes, og verdens første rapport om sykepleie i alle medlemslandene til Verdens helseorganisasjon (WHO) skal lanseres. Den vil inneholde nøkkeltall rundt sykepleie, blant annet om hvor stor del av arbeidsstokken som er sykepleiere.

I Norge utgjør for eksempel sykepleiere over halvparten av landets helsepersonell.

Signeringsmøte

– Jeg har erfaring fra felten. De fleste jeg har møtt der, har vært sykepleiere. De og jordmødre er førstelinjen. De er som en bro for meg. De spiller en stor rolle. Med mindre du er dum, er det dem du vil jobbe med.

Det sa WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus, som bare benytter fornavnet, på møtet 4. oktober – der han annonserte at 2020 er sykepleiens år.

bildet viser WHOs film med dr Tedros
FRA MØTET: Fra WHOs twitterkonto og filmen fra møtet hvor Dr. Tedros A. Ghebreyesus annonserer 2020 som sykepleiens år. Foto: Skjermdump

Møtet ble holdt i hovedkvarteret til WHO i Genève i Sveits. Anledningen var at ICN, WHO og Nursing Now-kampanjen skulle signere et felles opprop, et såkalt «memorandum of understanding», der de støtter og fremmer sykepleie.

– Må fylle gapet

– De fortjener anerkjennelse for det viktige arbeidet de gjør, men vi må også fyllet gapet, sa generaldirektøren og siktet til den verdensomspennende økende sykepleiermangelen.

– I Norge mangler vi 6000 sykepleiere, men i verden regner man nå med at det mangler 9 millioner helsepersonell, sier Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Uten sykepleiere og jordmødre i førstelinjen kan ikke universell helsedekning skje, sa WHOs generaldirektør og høstet stor applaus på signeringsmøtet.

«Universal health coverage» er del av FNs bærekraftsmål nummer tre om god helse.

Sykepleierløftet kan koples til Nursing Now

Nursing Now er en treårig kampanje som ble lansert av WHO og International Council of Nursing (ICN) i februar i år, for blant annet å synliggjøre sykepleieres kompetanse og sikre at sykepleiere blir med i politiske beslutningsprosesser. Her kan du lese alle målene til Nursing Now.

I september ble det vedtatt at også de nordiske sykepleierorganisasjonene skulle tilsluttes kampanjen, inkludert NSF.

– Hva innebærer det for NSF?

– Blant annet så kan alle tiltakene i sykepleierløftet koples til Nursing Now-målene. Dette er også en stor anledning for sykepleiere til å synliggjøre seg, sier By.

– Hvordan kommer sykepleiere i Norge til å merke at NSF er med i Nursing Now-kampanjen?

– For eksempel er et av delmålene til kampanjen at 75 prosent av medlemslandene skal ha en nasjonal sjefsykepleier. Norge fikk en nasjonal sjefsykepleier i mai i år, da Silje Anine Bell ble utnevnt av helsedirektør Bjørn Guldvåg. Hun skal representere oss internasjonalt. Denne rollen må styrkes nasjonalt også, fordi vi må ha en plan for å håndtere sykepleiermangelen, sier By.