450 ekstra studieplasser i sykepleie

Denne uken offentliggjorde regjeringen hvordan 4000 ekstra studieplasser skal fordeles. Tallene viser at det skal opprettes 250 nye studieplasser for sykepleierstudenter, og 250 nye studieplasser forbeholdt videreutdanning i sykepleie.

Det spesifiseres imidlertid ikke hvilke videreutdanninger det er snakk om.

Sykepleien har stilt spørsmål til Kunnskapsdepartementet om fordelingen av plasser for videreutdanning i sykepleie.

– For de 200 nye studieplassene til videreutdanning sykepleie er det ikke satt noen begrensninger for hvilke videreutdanninger det tildeles til. Det betyr at institusjonene som har mottatt midler til studieplasser i videreutdanning sykepleie, kan selv prioritere hvilke videreutdanninger som skal få en kapasitetsøkning, svarer departementet i en e-post.

1100 plasser innen helse

I en pressemelding sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) at de har valgt å prioritere studieplasser innen yrker arbeidslivet har ekstra stort behov for.

Av de 4000 studieplassene regjeringen har bevilget penger til, er 1100 innen helse. Av disse er altså 450 forbeholdt sykepleierutdanning og videreutdanninger i sykepleie (se tabell under).

Forutsetningen for å få nye studieplasser er at de blir opprettet allerede høsten 2020, ifølge Kunnskapsdepartementet.

– Må ikke være et engangstilfelle

NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen tar godt imot regjeringens tiltak om å opprette 200 ekstra studieplasser for sykepleiere som ønsker å videreutdanne seg.

– Dette er et godt tiltak, men jeg skulle gjerne ha sett et høyere antall, sier Larsen.

Hun påpeker at mangelen på spesialsykepleiere var godt kjent før koronakrisen.

– Koronakrisen har vist enda tydeligere hvor kritisk denne kompetansen er for pasienten, helsetjenesten og samfunnet.

Forbundslederen viser også til tall fra Navs bedriftsundersøkelse fra 2019.

– I 2018 manglet vi 1350 spesialsykepleiere. Dette må derfor ikke være et engangstiltak, slik det er foreslått fra regjeringen. Langsiktige løsninger er avgjørende for å møte behovet for spesialsykepleiere og jordmødre i årene fremover, sier hun.

Larsen vil ha på plass en nasjonal opptrappingsplan for å øke studiekapasiteten og få en nasjonal fordelingsnøkkel mellom ulike spesialiteter. Hun ønsker også at myndighetene lager en plan som sikrer rekrutteringen av utdannings- og forskningspersonell, og en plan for utvikling av praksisstudiene.

– Og det er masterutdanninger som skal være normen, la det være klart, sier hun.

Frafallet i grunnutdanningen må reduseres

Larsen er ikke like positiv til at det skal opprettes 250 studieplasser i sykepleie.

– Dette er også et bra tiltak, isolert sett. Men her må vi ha en mer forsiktig opptrapping. Jeg er vel så opptatt av at vi sørger for å redusere frafallet i løpet av utdanningen. Det er allerede et overopptak som bør reduseres. De nye studieplassene kan ikke legges på toppen av overopptaket, sier hun og legger til:

– Kvalitet og kapasitet må henge i sammen.

– Vil 250 nye studieplasser gjøre noen forskjell?

– Ja, det vil det jo. Men i dag utdanner vi to sykepleiere og får én igjen. Det må derfor tas i bruk flere verktøy enn studieplasser. Vi snakker fortsatt om helsetjenestens evne til å beholde sykepleiere i jobb frem til pensjon. Fagmiljø, arbeidsmiljø, gode arbeidstidsordninger og lønn er slike verktøy, svarer Larsen.

Praksis – en flaskehals

– Hva med praksisplasser?

– Praksisstudiene i sykepleieutdanningene omtales som en flaskehals – kapasiteten er for liten, og kvalitet og relevans er ikke god nok. Flere studieplasser, både på bachelor- og masternivå, krever også flere praksisplasser av høy kvalitet, sier hun.

Larsen mener en forutsetning for å få det til er å sette inn nødvendige ressurser i alle deler av helsetjenesten.

– Behovet for sykepleierkompetanse i kommunehelsetjenesten er stort, og kommunehelsetjenesten må få lovfestet plikt og finansiering til praksisstudier på lik linje med spesialisthelsetjenesten, sier hun.

NSF er også opptatt av at veiledere har nødvendig kompetanse for å sikre kvalitet i praksisstudiene.

– Veiledningskompetansen må økes i alle deler av hele tjenestene, krever Larsen.

– Hvordan skal det gjøres?

– Det er behov for å tenke nytt – vi trenger en dreining vekk fra tradisjonelle én-til-én-veiledningsmodeller over på mindre ressurskrevende måter å organisere praksisveiledningen på. Vi ønsker derfor at det avsettes midler til utvikling, utprøving og evaluering av nye praksismodeller i helsetjenestene, sier hun.