fbpx Stadig flere mottar hjemmesykepleie Hopp til hovedinnhold

Stadig flere mottar hjemmesykepleie

Stadig flere nordmenn mottar tjenester hjemme
Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Antallet nordmenn som mottar hjemmesykepleie, har økt med 13 prosent på fire år.

I 2019 var det totalt 163 231 nordmenn som mottok hjemmesykepleie her i landet, en økning på rundt 13 prosent siden 2015.

Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ble lagt frem torsdag.

100 112 personer mottok kun hjemmesykepleie i fjor, mens drøyt 63 000 mottok både hjemmesykepleie og praktisk hjelp i hjemmet. 33 318 mottok kun praktisk hjelp.

Artikkelen fortsetter under grafen.


 


Ikke flere sykehjemsplasser

I samme periode holdt antallet sykehjemsplasser seg noenlunde stabilt, med en liten nedgang på 1,8 prosent, fra 40 708 til 39 963.

Antallet omsorgsboliger har heller ikke økt i perioden, ifølge SSBs tall, men ligget stabilt på rundt 44 000.

Befolkningsveksten i Norge fra 2015 til 2019 var på rundt 3,1 prosent.

Artikkelen fortsetter under grafen.


 


Yngre mottakere

Selv om det snakkes mye om eldrebølgen, er det gruppen under 67 år som har økt mest blant mottakere av tjenester i hjemmet de siste årene.

Fra 2015 til 2019 har antallet tjenestemottakere i dette alderssegmentet økt med 16 prosent, fra 76 277 til 88 289.

Les også:

Mange får tilbake autorisasjon etter rusbruk – men det stilles strenge krav

Bildet viser to par ben med typiske helsesko på.
TILBAKE PÅ JOBB: For Helsetilsynet er pasientsikkerheten det sentrale når det vurderes reaksjoner mot helsepersonell. – Den trumfer alt, sier avdelingsdirektør Anne Myhr. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Å bli tatt for rusbruk er ofte en tragedie for helsepersonell, sier Anne Myhr i Helsetilsynet. – Samtidig sier mange at det å bli oppdaget, var med på å få livet på rett kjøl.

Rus er en av de vanligste årsakene til at sykepleiere mister autorisasjonen sin. Men mange får den også tilbake, dersom de tar tak i problemet og går i dialog med arbeidsgiver.

Statens helsetilsyn har nettopp publisert en sak der en tidligere sykepleier fikk tilbake autorisasjonen i begrenset form.

Det innebærer at sykepleieren kan utøve yrket innenfor fastsatte rammer. Hva slags rammer, vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Rusfrihet og gode tilbakemeldinger

I den aktuelle saken hadde sykepleieren over tid hatt et skadelig forbruk av alkohol, og i tillegg misbrukt vanedannende legemidler og ulovlige narkotiske stoffer. 

Les hele saken her: Tidligere sykepleier fikk begrenset autorisasjon etter å ha fått kontroll på rusmiddelproblem

Da autorisasjonen ble tilbakekalt, var sykepleieren i gang med rustesting og fulgte opp AKAN-avtale. Tilsynet mente likevel det var for tidig å si at sykepleieren hadde full kontroll over rusproblemet. Blant annet ble det lagt vekt på at det å kjøpe og bruke ulovlige rusmidler er et brudd på den allmenne tilliten til helsepersonell og helsetjeneste.

Men da sykepleieren søkte om begrenset autorisasjon, innvilget Helsetilsynet dette, og begrunnet det blant annet med dokumentert sammenhengende rusfrihet og gode tilbakemeldinger fra arbeidsgiver.

Pasientsikkerhet sentralt

Anne Myhr, avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn, sier at mange som er fratatt autorisasjonen på grunn av rusbruk, får den tilbake. I første omgang ofte i begrenset form.

Hun understreker at alle sakene som handler om rus, er forskjellige, og at alle vurderes individuelt.

– Pasientsikkerheten er det sentrale for oss, forklarer hun på telefon.

– Den trumfer alt. Pasienter skal være trygge på at helsepersonell er i stand til å gjøre jobben sin. Men det er fint for arbeidstaker å kunne komme tilbake til yrket sitt igjen.

– Mange triste skjebner

I 2019 mistet 49 sykepleiere sin autorisasjon. I 32 av tilfellene var bruk av rusmidler årsaken eller en av årsakene.

Bak tallene skjuler det seg mange triste skjebner.

Myhr sier mange føler på stor skam og fortvilelse.

– Å bli oppdaget, eller å erkjenne og melde fra om eget rusproblem, oppleves nok som en tragedie for stort sett alle, sier hun.

– Samtidig sier mange at det at problemet ble kjent, og at de kunne få hjelp, var med på å få livet på rett kjøl.

Og det gjør det for de fleste.

Hun forteller at Helsetilsynet prioriterer disse sakene, og bestreber kort saksbehandlingstid.

Bildet viser Anne Myhr.
STILLER STRENGE KRAV: Men Anne Myhr sier de fleste klarer å få tilbake autorisasjonen. Foto: Statens helsetilsyn

– Ikke vår oppgave å gi straff

– Er pasientsikkerheten truet, har vi myndighet til å gi reaksjoner, sier Myhr.

Men hun understreker:

– Vi skal ikke gjøre mer inngripende tiltak enn nødvendig. Det er ikke vår oppgave å gi straff.

Hun peker på at en god del saker som omhandler rus, aldri havner hos det sentrale, statlige tilsynet. De blir håndtert på fylkesmanns- eller arbeidsgivernivå.

Det mener hun er greit.

– Vi har en plikt til å vurdere riktig reaksjon for å oppfylle formålet. Er formålet oppfylt, er det ikke sikkert det er nødvendig med reaksjon.

Det betyr altså at det er mulig å håndtere saker som gjelder rus, for eksempel med arbeidsgiver.

Men Myhr sier det kan være flere forhold som påvirker eventuelle reaksjoner. For eksempel misbruk av illegale rusmidler eller ved tyveri av rusmidler. Da handler det også om tillit til helsevesenet.

– Betyr så mye

Hun legger ikke skjul på at det stilles strenge krav til helsepersonell som har misbrukt rusmidler, og som vil ha sin autorisasjon tilbake. For eksempel må de avlevere negative rustester, og det innebærer at de ikke kan bruke noen form for rusmidler, heller ikke alkohol.

– Det krever mye, men de fleste klarer det, fordi det å få tilbake autorisasjonen betyr så mye for dem, sier hun.

– Reageres det strengere dersom helsepersonellet har brukt illegale rusmidler?

– Ikke med tanke på pasientsikkerheten. Da er det rusen i seg selv som utgjør risikoen. Men dette vurderes opp mot tillit til helsepersonell og til helsetjenesten, forklarer Myhr.

I noen saker er det også snakk om tyveri av legemidler. Disse sakene kan komme i en egen kategori, hvis det er snakk om at tyveriet har ført til at pasienter ikke har fått alt legemiddelet de skulle hatt. Det har for eksempel vært saker der sykepleiere har erstattet flytende morfin med vann.

Stiller mange krav

Sykepleieren som fikk tilbake en begrenset autorisasjon etter å ha brukt alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler, må forholde seg til dette:

  • Arbeidsgiver/nærmeste leder forutsettes å være kjent med bakgrunnen for den begrensede autorisasjonen
  • Sykepleier skal ikke arbeide nattevakter
  • Arbeidsgiver må rapportere til Statens helsetilsyn hver sjette måned. Rapporten må inneholde vurdering av sykepleierens virksomhet som sykepleier både faglig og samarbeidsmessig, samt oversikt over eventuelt fravær
  • Arbeidsgiver må rapportere til Statens helsetilsyn umiddelbart dersom det oppstår uregelmessigheter ved sykepleierens virksomhet, og dersom arbeidsforholdet avsluttes
  • Sykepleieren må fortsette å avgi negative rusmiddelprøver.

I vurderingen legger Helsetilsynet blant annet vekt på at sykepleieren, siden autorisasjonen ble tilbakekalt, har brukt tiden aktivt og målrettet til å komme seg ut av misbruket. Tilsynet skriver også at sykepleieren viser innsikt i eget rusproblem, og har bearbeidet bakenforliggende årsaker til rusbruken. Sykepleieren har også en arbeidsgiver som ønsker å følge opp.

Arbeidsgivere vil bistå

Å få tilbake en begrenset autorisasjon, betinger blant annet at helsepersonellet har et konkret arbeidsforhold.

– Opplever dere velvilje hos arbeidsgivere i slike tilfeller?

– Ja, det vil jeg si. Mange av de sakene om rusbruk som vi har behandlet, omhandler lange arbeidsforhold med gode relasjoner mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Mange arbeidsgivere vil gjerne bistå når de blir spurt om å bidra i en slik situasjon. Det kan være litt mer kinkig dersom arbeidsgiver er et vikarbyrå, og det ikke er samme stabilitet i jobbhverdagen og like stor mulighet for å følge opp.

– Er det håp om å få tilbake full autorisasjon etter å ha misbrukt rusmidler?

– Ja, veldig mange får det, sier Myhr.

– Men noen mister den igjen, også.

Hun presiserer at Helsetilsynet aldri snakker om å tape autorisasjon.

– Selv om vi tilbakekaller autorisasjonen, har alle rett til å søke om å få den tilbake. Men i noen saker er vi tydelige på at sannsynligheten for det, er veldig liten.

Dette sier §59 i Helsepersonelloven:
  • Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår.
  • Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.
  • Statens helsetilsyn kan etter søknad oppheve begrensninger etter første ledd hvis helsepersonellet godtgjør at det ikke lenger er grunnlag for slike begrensninger eller at vilkårene som ble stilt er oppfylt.
  • Vedtak om begrensning av autorisasjon og avslag på søknad om opphevelse av fastsatte begrensninger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Kilde: Helsedirektoratet