Sertifisering vil skille de seriøse fra de useriøse estetiske behandlerne

Dagens regelverk for estetiske behandling har flere hull. Det finnes for eksempel ingen reguleringer for hvem som har lov til å sette fillere, som Sykepleien har skrevet om tidligere.

Et av målene med den nye sertifiseringen hos Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem) er at det skal bli lettere for forbrukerne å skille mellom seriøse og useriøse behandlere. 

– Økt pasientsikkerhet

– Tanken er at ordningen skal bidra til økt pasientsikkerhet. I tillegg blir det lettere for forbrukerne å finne frem til kompetente behandlere innen estetisk medisin, sier dermatologisk sykepleier, Elin Kringen Langeland.

Hun er styremedlem i Norfem, og jobber til daglig med å sette botoxsprøyter og fillere ved Injeksjonsspesialisten i Trondheim.

Hun har også vært sensor ved videreutdanningen innen dermatologisk sykepleie og underviser for Allergan, som er et legemiddelfirma med produkter innen estetiske injeksjoner.

En produktnøytral test

Norfem har 120 medlemmer i dag. Hittil har kravet for å være med i bransjeforeningen vært at man er tannlege, lege eller sykepleier, skriver under på de etiske retningslinjene og betaler medlemskontingenten på 3200 kroner i året.

Nå må de altså også sertifiseres gjennom en skriftlig eksamen. Tanken er at de skal resertifiseres hvert tredje år.

Sertifiseringsordningen vil bestå av en produktnøytral test.

– Testen vil handle om anatomi, komplikasjoner, etisk rammeverk, lovverk, konsultasjoner og informasjon til pasientene og om hud, opplyser Langeland.

– Det høres ut som en hel utdanning?

– I dag er det ikke noe krav om at leger, tannleger og sykepleiere har spesialutdanning på forhånd, derfor vil vi sikre at de har en viss minimumskunnskap når de skal være med i Norfem.

Nettsiden vil vise de som er sertifisert

– Vil testen være nok for å skille de seriøse fra de useriøse?

– Testen i seg selv er ikke nok, den er en del av et større bilde. Men om man ikke har tilstrekkelig kunnskap om det testen sjekker, vil man ikke klare å bestå den.

– Hvordan vil kunder kunne se om dette er en behandler som har bestått sertifiseringsordningen?

– Vi vil ha en oversikt over alle som er sertifisert på nettsiden vår. I tillegg vil vi dele ut diplomer, pins og plakater.

– Er nettsiden under utarbeidelse?

– Ja, den jobber vi med. Arbeidet i Norfem er frivillig og noe vi gjør på fritiden vår. Men nettsiden skal oppdateres ofte for å vise korrekt oversikt over hvem som er sertifisert.

Ønsker beskyttet tittel

Elin K. Langeland ble uteksaminert med det første kullet i dermatologisk sykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen i 2012. Det hadde vært en videreutdanning innen dermatologi tidligere som ble lagt det. Den som er nå, går som deltid over et år og gir 30 studiepoeng.

Langeland har sett seg lei på at bransjen oversvømmes av useriøse behandlere, og håper inderlig at sertifiseringsordningen vil hjelpe på det problemet. Selv har hun ikke engang en beskyttet tittel.

– Jeg vet om sykepleiere uten videreutdanning i dermatologi som kaller seg dermatologisk sykepleier. Jeg ønsker at Norfem også skal jobbe for å få en beskyttet stillingstittel for oss. De har det for eksempel i Nederland, sier hun.

– Heter det ikke lenger kosmetisk sykepleier?

– Nei, jeg har jobbet med dette i 14 år, og det har vært en fanesak fra dag én for meg å få bort det begrepet. Det jeg driver med har ingenting med kosmetikk å gjøre, sier Langeland.