Helsesykepleier Marit Krane er Årets ildsjel 2020
Helsesykepleier Marit Krane fra Kristiansund kommune er kåret til «Årets ildsjel» av Sex og samfunn fordi hun er en vaktbikkje for ungdommen.
Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse. Hvert år arrangerer de HFU-dagene (helsestasjon for ungdom), som er en landsdekkende konferanse for helsepersonell som jobber med seksuell og reproduktiv ungdomshelse.
Et hjerte som banker ekstra hardt for de unge
På konferansen deler de også ut pris som Årets ildsjel. I år gikk den til helsesykepleier Marit Krane fra Kristiansund kommune, hvor hun jobber både i skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom.
Kriteriene for prisen er blant annet at personen må jobbe på helsestasjon for ungdom eller i skolehelsetjenesten og må ha et engasjement ut over det en kan forvente, og et hjerte som banker ekstra hardt for de unge.
Sørger for at regnbueflagget er oppe
I nominasjonen ble Marit Krane beskrevet som en vaktbikkje for ungdommen og for at ungdommenes interesser skal bli hørt i kommunen. Hun ble betegnet som en primus motor for HFU i Kristiansund.
«Marit sørger også for at vi har regnbueflagget oppe i flaggstanga når HFU er åpen. Hun snakket også HFU og ungdommenes sak med pasjon og stort engasjement da de måtte stenge ned mye av tjenesten under koronapandemien. Marit er også den som synes det er vanskelig å slå av HFU-telefonen i tilfelle det er noen av «ungdommene hennes» som trenger noe eller som har det vanskelig», var blant godordene som ble lest opp, da hun fikk prisen som besto av diplom og blomster.
Mistet drop-in-mulighet under koronaen
– Det var veldig hyggelig å vinne prisen, sier Marit Krane til Sykepleien noen dager etterpå.
– Stemmer det at du synes det er vanskelig å slå av HFU-telefonen?
– Ja, særlig under de første månedene av koronaperioden da ungdommene mista tilbudet om drop-in timer på HFU. Ungdom er veldig spontan i måten de oppsøker oss på, så jeg tror vi mister en del av dem når vi blir mindre tilgjengelige.
– Svarer du på telefonen i helga også?
– Det hender, men det er ikke så ofte. De fleste henvendelsene som kommer på kveldstid eller helg går til chat på HFU-sidene, og de svarer jeg på når jeg ser dem.
– Du blir ikke utslitt?
– Det går helt fint. Jeg passer jo på selvfølgelig, men enkelte ting kan bare ikke vente. Hvis jeg får et spørsmål fra en ungdom som har hatt ubeskytta sex på fredags kveld, da venter jeg ikke til mandag med å gi råd om nødprevensjon og hva de må gjøre.
Økt pågang
Krane har jobbet med ungdom siden 2014, før det jobbet hun i eldreomsorgen.
– Har det skjedd noen endringer med ungdommene på de seks årene du har jobbet med dem?
– De kommer for det samme som før: prevensjon og vanlige ungdomsproblem som nedstemthet, prestasjonsangst, familieforhold, venner og kjærester. Men vi har økt pågang. Det tror jeg kommer av at helsesykepleiere er mer synlige, ikke minst takket være helsesista som har gjort en kjempejobb for å synliggjøre tjenesten.
Vaktbikkje for ungdommene og gnagsår for lederne
– På hvilke områder trenger ungdommene at du er vaktbikkja deres?
– Hvis de opplever en reduksjon i tilbudet sitt, sier jeg ifra. De skal ha et så bra tilbud som mulig. Jeg var nesten et gnagsår for lederne i kommunen under koronakrisen når jeg maste om at vi måtte åpne for fysiske avtaler igjen. Vi kom ikke i gang igjen med timebestilling og drift på HFU før uti juni.
Nå er HFU samlokalisert med vaksinasjonskontoret og jordmortjenesten. Da har Krane jobbet for at ungdommene skal slippe å måtte møte på naboen dersom de oppsøker helsesykepleierne.
– Vi har løst det ved at de andre tjeneste er stengt når HFU er oppe. Ungdommene har også fått en egen inngang, sier hun.
0 Kommentarer