fbpx Ikke nok influensavaksiner til alle i risikogruppene Hopp til hovedinnhold

Ikke nok influensavaksiner til alle i risikogruppene

Helsemyndighetene er bekymret for dobbeltinfeksjon av både influensa og covid-19 hos personer i sårbare grupper.
BEKYMRET: Helsemyndighetene er bekymret for dobbeltinfeksjon av både influensa og covid-19 hos personer i sårbare grupper. Foto: NTB Scanpix / Cornelius Poppe

Regjeringen vil at flest mulig i risikogruppene skal ta influensavaksine, men det er innkjøpt for få vaksiner til at alle som bør ta den kan få.

Folkehelseinstituttet (FHI) har kjøpt inn 1,2 millioner doser til målgruppene i programmet. Men de som bør ta vaksinen, utgjør omkring 1,9 millioner personer, melder NRK.

Helsemyndighetene er bekymret for dobbeltinfeksjon av både influensa og covid-19 hos personer i sårbare grupper. Blir det mye av begge deler utover høsten, kan det bli stort press på helsetjenestene.

Vi hadde kjøpt mer hadde vi fått tak i enda mer

Erna Solberg, statsminister

– Derfor har vi kjøpt inn 50 prosent mer influensavaksiner enn vi vanligvis gjør. Og vi har satt ned egenandelen til 50 kroner, sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK.

Ikke mer å få

Men hvis alle i risikogruppen vil ta vaksinen, så er det ikke nok til alle.

– Det var ikke mer å få. Vi hadde kjøpt mer hvis hadde vi fått tak i enda mer. Men vi oppfordrer alle som er i risikogruppene, til å ta den, sier statsministeren.

Risikogrupper

De som bør ta vaksinen, er helsepersonell og alle som har fylt 65 år.

Folk med hjerte- og lungelidelser, diabetes, lever- eller nyresvikt, nevrologisk sykdom, svekket immunforsvar, samt deres pårørende, og personer som er svært overvektige, er også definert som i risikogruppen.

I tillegg bør gravide i andre og tredje trimester, samt gravide i første trimester som har kronisk sykdom, ta vaksinen.

Les også:

Dine plikter og rettigheter om du reiser til utlandet

Bildet viser en gjeng med gutter som løper ut i vannet på en strand
KAN IKKE NEKTE: Sykepleiere kan kun nektes å reise utenlands dersom det fattes vedtak om dette etter helseberedskapsloven, slik det ble gjort i vår, ifølge NSF. Foto: Graham Oliver / Mostphotos

Arbeidsgiver kan per i dag ikke nekte deg å reise utenlands, men det kan få konsekvenser.

Flere helseforetak og kommuner ber sine ansatte om ikke å reise ut av Norge. Dette gjelder også tidligere «grønne områder» som nå er blitt «gule områder» i Norden. Men kan arbeidsgiver forby deg å reise utenlands?

Sykepleien har stilt noen spørsmål til NSFs forhandlingsavdeling om hvilke rettigheter og plikter du som sykepleier har dersom du tar deg en tur utenfor landegrensene.

Lex specialis

Covid-19-forskriften, som forbød helsepersonell å reise til utlandet, ble opphevet 7. mai 2020. Helsemyndighetene fraråder likevel alle utenlandsreiser som ikke er strengt nødvendige. Enkelte helseforetak og kommuner ber nå ansatte om ikke å reise til utlandet på grunn av smitterisiko.

– Er det slik at smittevernloven «trumfer» alle andre lover?

– Dersom det er strid mellom to lover, må det foretas en tolkning for å avgjøre hvilken som har forrang. Smittevernloven vil ofte gå foran etter prinsippet «Lex specialis», svarer advokat Hanne Karen Landbø i NSFs forhandlingsavdeling.

Ifølge henne angir smittevernloven konkrete tiltak som kan igangsettes.

– Tiltakene må baseres på konkrete smittesituasjoner i den enkelte kommune eller helseforetak – ikke generelt og preventivt, sier Landbø.

Kan ikke nekte ansatte å reise

– Kan arbeidsgiver i utgangspunktet nekte sykepleiere å reise utenlands?

– Nei. Sykepleiere kan kun nektes å reise utenlands dersom det fattes vedtak om dette etter helseberedskapsloven, slik det ble gjort i vår, sier Landbø.

I noen tilfeller kan det være gode grunner til at man har behov for å reise utenlands. For eksempel for å få nødvendig medisinsk behandling, eller for å møte nær familie.

I slike situasjonene anbefaler NSF sykepleiere å snakke med arbeidsgiver om reisen, og om hvordan man ser for seg å gjennomføre en eventuell karantene. Det kan være nyttig å få hjelp fra tillitsvalgt.

– Sjekk også hvilke forsikringer du har før du reiser, sier Landbø.

– Skal tillitsvalgte være med når arbeidsgiver lager lokale regler, eller kan arbeidsgiver gjøre det ut fra helt egne vurderinger?

– Slike regler berører den enkeltes arbeidsforhold og må derfor drøftes med de tillitsvalgte, sier hun.

Gult til rødt

Hva risikerer du egentlig dersom du reiser til et gult land?

Ifølge NSFs tolkning av reglene – lite.

– Sykepleiere som har vært på ferie i såkalt «gule områder» og blir pålagt karantene av egen arbeidsgiver, skal få utbetalt ordinær lønn. Dette gjelder også dersom landet eller området blir omdefinert fra gul til rød sone, opplyser Landbø.

Røde land – hva risikerer du?

Men hva om du reiser til et «rødt» land og må i karantene. Hva risikerer du med hensyn til arbeidsgiver og lønn?

Ifølge NSF og Legeforeningens tolkninger av regelverket er det da ditt ansvar som arbeidstaker å sørge for at karantenen avvikles uten at dette går utover arbeidsgiver.

NSF anbefaler sykepleiere å ha god dialog med arbeidsgiver om hvordan du skal gjennomføre karantenen.
 
Det er dessuten viktig å være klar over at dersom du som arbeidstaker bryter nasjonale myndigheters reiseråd, og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan du nektes sykepenger under karantenen.

De regionale helseforetakene har lagt til grunn at selvpåført karantene etter å ha reist til et «rødt» område skal gjennomføres som ulønnet permisjon hvis den ansatte ikke er feriedager til gode.

NSFs medlemmer kan lese mer om forbundets råd rundt dette på NSFs nettside.