Om bruddet i Oslo kommune: – Vi må forberede oss på streik

Natt til 16. september ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom Oslo kommune og Unio.

– Vi var på god vei til å komme frem til en løsning. Men når alt kom til alt, så vi at vi måtte bryte, sier Bård Eirik Ruud.

Han er nestleder i forhandlingsutvalget i Unio Oslo.

Ruud ble nylig valgt som ny fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Oslo.

– Mange ting er på bordet underveis

– Hvorfor ble det brudd i lønnsforhandlingene?

– Vi så at det ikke var grunnlag for å komme til en løsning.

– Gjaldt det uenighet om penger?

– Det var en helhet. Mange ting er jo på bordet underveis, men der er noe vi ikke kan snakke om utenfor forhandlingsrommet, sier Ruud.

– Streik er et lovlig virkemiddel

– Nå skal vi videre i mekling. Og da har vi håp om at vi kan komme frem til enighet.

– Du ønsker ikke en streik?

– Det sier jeg ikke. Streik er et lovlig virkemiddel. Som organisasjon må vi jo forberede oss på å måtte gå til konflikt hvis ikke meklingen fører frem. Det skal vi i gang med.

Fristen for å bli enige i mekling er 14. oktober, ved midnatt.

Fersk som fylkesleder i Oslo

– Du er ny fylkesleder og risikerer å få en streik i fanget?

– Det kan skje. Jeg har tidligere vært streikeleder på Sykehuset Østfold. Det var da vi gikk fra å være fylkeskommune til helseforetak. Vi streiket i seks uker, sier Ruud.

Les også:Intensivsykepleier ble valgt som ny fylkesleder i NSF Oslo

Ruud (50), som er intensivsykepleier, forteller at han har vært tillitsvalgt hele yrkeslivet. Etter mange år som intensivsykepleier på Sykehuset Østfold, begynte han på Rikshospitalet i Oslo i 2009. I 2012 ble han tillitsvalgt på full tid.

– Nå må vi tenke hva vi skal gjøre videre

– Partene ble enige i KS-området, men NSF er ikke så fornøyd med resultatet?

Les mer: Enighet i KS: Mellom 1400 og 1900 kroner i lønnstillegg

– Jeg ser at de utfordringene vi har med å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft, klarer vi ikke å løse med det resultatet. Nå må vi tenke hva vi skal gjøre videre.

Han legger til:

– De har utvilsomt gjort det de kan for å komme til enighet.

– Mellom 1400 og 1900 kroner i lønnstillegg per ansatt, ble resultatet.

– Det var ikke mer, nei?

– Nei. Så da har dere et utgangspunkt …

– Ja, vi skal gjøre det vi kan for å få best mulig i mekling, sier Ruud.

Vil at utdanning skal lønne seg

Unios krav var, i likhet med i KS-området, sentrale tillegg.

– I tillegg krevde vi belønning av kompetanse, og at utdanning skal lønne seg.

– Det har blitt hausset opp hvor mye sykepleierne har stått på i koronatiden, og mange sier de fortjener mer lønn?

– Jeg syns ikke det har blitt hausset opp. Sykepleiere har gjort en særdeles stor innsats. De har vært i front, ikledd smittevernutstyr, til spesielle arbeidstider. At de har forventninger, overrasker meg ikke, sier Ruud.

– Politikerne må på banen

– Men det er ikke mye penger å hente?

– Frontfaget ligger til grunn. Arbeidsgivere hiver seg også på. Da er det ikke mye å gå på.

Les også:Om lønnsoppgjøret i KS: – Uansett er det småpenger

– Nå må sykepleiere bruke alle krefter før stortingsvalget neste år og fortelle om vårt bidrag. Uten sykepleiere stopper helsetjenesten. Politikerne må på banen.

– Du tror det blir mer å hente neste år enn i år?

– Det er umulig å si. Vi er helt avhengig av at politikere og arbeidsgivere innser alvoret og prioriterer sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere, sier Bård Eirik Ruud.