Lønnsoppgjøret: «1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleiermangelen»
– Jeg forventer at arbeidsgiver og myndigheter er sitt ansvar bevisst for hva som skal til for å sikre befolkningen nøkkelpersonell i fremtiden, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. 25. august starter lønnsoppgjøret i sykehusene.
Etter nesten et døgn med mekling på overtid, ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige, like før klokken 23 fredag 21. august.
Partene ble enige om dette:
- En økonomisk ramme som gir en lønnsvekst på 1,7 prosent.
- Med en anslått prisvekst på 1,4 prosent gir det en reallønnsvekst på 0,3 prosent.
- Et generelt tillegg på 50 øre timen, minstelønnssatsene økes, og det skal forhandles lokalt der det er rom for det.
Industrien gir retning for hva sykepleierne vil få
Lønnsoppgjørets såkalte frontfag i privat sektor er retningsgivende for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.
– Hva syns du om dette resultatet i frontfaget?
– Vi respekterer alle resultatene partene blir enige om. Vårt mandat er å forhandle for sykepleierne, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).
– Et resultat innenfor 1,7 prosent vil ikke bidra
Tirsdag 25. august starter lønnsoppgjøret i Spekter-området, altså for sykepleiere i sykehusene.
– Resultatet mellom Norsk Industri og Fellesforbundet er førende også for sykepleiernes lønn?
– Ifølge Holdenutvalget gir frontfagsmodellen mulighet for å prioritere grupper. Et resultat innenfor 1,7 prosent vil ikke bidra til å redusere sykepleiermangelen, sier Larsen.
Les om rapporten fra Holden-utvalget: Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi
Forventer sykepleierne for mye?
– Du har sagt at du ikke utelukker streik, og at koronapandemien viser at sykepleiere må prioriteres. Kan det ha ført til at sykepleierne forventer for mye av lønnsoppgjøret i år?
– Med den mangelen på sykepleiere vi har – 6000 i år, og forventet 30–40 000 i løpet av 10–15 år – forventer jeg at arbeidsgiver og myndigheter er sitt ansvar bevisst for hva som skal til for å sikre befolkningen nøkkelpersonell i fremtiden, sier NSF-lederen.
Hun legger til:
– Lønn er et sånt virkemiddel. Og det virker kjapt.
– Hvordan vet du det?
– Forskning viser at lønn rekrutterer og beholder, sier Larsen og viser til en Nova-rapport fra 2016.
Les om Nova-rapporten:Underbemanning er selvforsterkende
Ikke bare lønn
– Forventer du nå at Spekter skal prioritere sykepleiere fremfor andre?
– Kravet tar vi med motparten via Unio, sier NSF-lederen.
Unio er NSFs hovedorganisasjon, og kravene skal leveres fredag 28. august.
– Om ikke tariffoppgjøret kan løse situasjonen med sykepleiermangel, så må det lages andre planer, der arbeidsgiver, vi og myndighetene kan se på hvordan vi kan beholde livsnødvendig kompetanse i helsetjenesten, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Det handler ikke bare om lønn i år. Årets lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det vil si at det forhandles om hele avtaleverket.
Larsen vil ikke trekke frem noe spesielt om det, men viser til at kravene vil bli levert førstkommende fredag, 28. august.
Les om NSFs langsiktige strategi:Vil ha 650 000 i minste=lønn for erfarne spesial=sykepleiere
0 Kommentarer