fbpx Studentene får ikke nasjonal plan for praksisfravær Hopp til hovedinnhold

Studentene får ikke nasjonal plan for praksisfravær

Bildene viser studenter fra Høgskolen i Oslo
FRAVÆR BEKYMRER: Sykepleierstudenter skal ha minst 90 prosent oppmøte i praksisperiodene. Det kan bli vanskelig hvis koronasmitten rammer. Illustrasjonsfoto: Stig M. Weston

Strenge fraværsregler går ikke sammen med strenge smittevernregler. Dette bekymrer sykepleierstudentene som nå starter i praksis. Men en midlertidig forskrift gir mulighet for fleksible løsninger hvis skolene vil. 

Kunnskapsminister Henrik Asheim ønsker ikke å lage nasjonale retningslinjer for å sikre at sykepleierstudentene får fullført studiet, slik Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon har etterlyst. Det ble klart i et skriftlig svar fra ministeren mandag 31. august.

Bakgrunnen for NSF Students ønske er mange henvendelser fra studentene om hvordan de strenge reglene for fravær i praksis er forenlige med smitteverntiltakene i koronaepidemien.

Nå i starten av semesteret skal mange av sykepleierstudentene ut i praksis. Beskjeden mange skoler har formidlet, er at studiene nå skal gå som normalt. Det innebærer at maks ti prosent fravær gir en godkjent praksis, uansett årsaken til fravær.

Studentene spør da: Hva om jeg må i karantene? Eller føler meg syk, eller faktisk blir smittet av koronaviruset?

Forskrift gir rom for fleksibilitet

I mars kom regjeringen med en midlertidig forskrift som ga utdanningene lov til å være mer fleksible i kravene til hvordan praksis gjennomføres. Forutsetningen er at det ikke går på bekostning av hva studentene lærer.

Mange studenter ville gjøre en innsats i tiden med koronaepidemi. En del praksissteder ville heller ikke motta studenter i denne krisesituasjonen.

Den midlertidige forskriften er blitt forlenget, foreløpig frem til nyttår. Dermed har studiestedene muligheten til å forberede alternative planer hvis studentene skulle bli rammet av smitteverntiltak som gjør at fraværet blitt høyere enn det reglene tillater.

Kunnskapsminister Henrik Asheim konkluderer dermed med at det ikke er behov for en egen nasjonal retningslinje.

I svaret skriver de:

«Forskriften bidrar til at institusjonene kan gjøre unntak fra forskrifter om rammeplaner og nasjonale retningslinjer i forbindelse med utbruddet av covid-19, så langt det er nødvendig og forsvarlig. På den måten har utdanningsinstitusjonene fått større handlingsrom. Det er opp til universitetene og høyskolene å bruke den fleksibiliteten de har fått gjennom regelendringene til å finne gode løsninger på både undervisning og praksis for sine studenter.»

Store forskjeller

Leder i NSF Student, Edel Marlèn Taraldsen, er ikke fornøyd med svaret fra Asheim.

– Poenget vårt var at vi ønsker at det ikke skal være så store forskjeller på hvordan skolene forholder seg til fraværsreglene. Diffuse beskjeder og rigid innstilling til fraværsreglene har skapt mye usikkerhet og bekymring blant studentene, sier hun.

Ålesund bruker løsningen fra vårsemesteret

Taraldsen trekker frem NTNU Ålesund og Lovisenberg diakonale høgskole i Oslo som utdanningssteder som har gode planer for å sikre at studentene får fullført studiene.

Førsteamanuensis og nestleder Rigmor Einang Alnes ved Institutt for helsevitenskap, NTNU i Ålesund, forklarer at utdanningen vil kunne benytte løsningene som ble utarbeidet for vårsemesteret. Da ble det utviklet læringspakker i flere av emnene for studenter som ikke fikk møte på praksisstedet. Det ble også lagt til rette for arbeidspraksis og hospitering.

– Hvis studenter ikke kan møte opp i praksis av smittevernhensyn, kan det være aktuelt å utvikle «læringspakker» eller andre alternativer til å møte opp, sier hun.

Hun legger til at det er særlig utfordrende for studenter som har praksis i anestesi-, operasjons- eller intensivsykepleie, der læringen må foregå mer «hands on».

Alnes understreker at studentene må oppnå læringsutbyttene for praksisstudiene, men at dette også er mulig med de alternative løsningene.

En praksisperiode er vanligvis på 300 timer.

– I vårsemesteret måtte alle ha minst 150 timer i praksis, og vi var og er opptatt av at alle studentene skal få mulighet til å gjennomføre praksisstudiene, sier Alnes.

– Det må nødvendigvis bli individuelle vurderinger av hvorvidt læringsutbyttet for praksisstudiene er oppnådd, sier hun.

– Perioden må være evaluerbar, og det er studentens oppnåelse av læringsutbyttet som er førende. For mye fravær skal om mulig tas igjen, men dette vil bli individuelt vurdert. Studentene skal være trygge på at de blir ivaretatt, og vi ser at også de er sårbare i denne situasjonen.

Lovisenberg: – Vi teller ikke nødvendigvis timer

Lovisenberg diakonale høyskole i Oslo legger vekt på å følge opp hver enkelt student.

– Hvis en student har fravær på grunn av korona, vil vi vurdere hvert tilfelle individuelt og ikke nødvendigvis telle timer studenten har fravær, sier instituttleder Edith Lillian Roth Gjevjon.

– I tillegg har vi utarbeidet egne arbeidskrav for studenter i karantene, slik at vi vurderer helheten av praksisgjennomføringen i hvert enkelt tilfelle, sier hun.

– Kvalitet og innhold i praksisstudier er i hovedsak det som har betydning for læringsutbyttet, ikke nødvendigvis antall timer, sier Gjevjon, som understreker at det ikke betyr at de tar lett på det.

– Vi er strenge, men tilstreber alltid tett dialog med studentene om fraværet hvis det blir høyere enn reglene krever. Vi skal bidra til at studentene blir sykepleiere. Det er individuelle forskjeller, og det må vi alltid ta hensyn til.

Om NSF Students ønske om nasjonale retningslinjer sier hun dette: 

– Det er vanskelig å lage en 100 prosent standardisering på hvordan studentene skal komme igjennom.

NSF Student ber studentene si fra

Edel Marlèn Taraldsen i NSF Student ser frem til å høre fra studenten på NTNU og Lovisenberg om ordningene fungerer like bra som skolene fremstiller det.

Hun håper gode eksempler på løsninger blir gjort kjent.

– Vi håper at disse eksemplene kan vise andre utdanningssteder at det finnes gode måter å løse dette på, slik at vi nettopp ikke ender opp med skoler som stryker studenter i praksis dersom de går over 10 prosent fravær, sier Taraldsen.

– Det vi ønsker minst av alt, er at studentene skal være så bekymret for om de består at de unnlater å følge kravene om karantene eller det å bli hjemme om de ikke føler seg helt friske.

NSF Student gir ikke helt opp ønsket om en nasjonal retningslinje, selv om kunnskapsministeren nå sa nei.

– Vi ønsker fortsatt nasjonal retningslinje, og krever at kunnskapsdepartementet følger opp utdanningsinstitusjonene slik at det ikke blir disse enorme forskjellene som vi ser i dag, sier Taraldsen.

Hun oppfordrer studentene til å ta det opp med sitt utdanningssted dersom man føler seg urettferdig behandlet i forhold til andre utdanningssteder.

Les også: Frykter smittereglement kan gi forsinkelse for sykepleierstudenter

Instituttleder Edith Lillian Roth Gjevjon på Lovisenberg diakonale høgskole er også redaktør i Sykepleien Forskning.