fbpx Hjemmetjeneste får yttertøy: – De ansatte jubler Hopp til hovedinnhold

Hjemmetjeneste får yttertøy: – De ansatte jubler

Mari-Ann Benonisen
RETTFERDIG: Når politikerne nå har bestemt at hjemmesykepleierne ikke bare skal få uniformer dekket, men også yttertøy, fører det ifølge Mari-Ann Benonisen til at alle ansatte behandles mer likt i kommunen. Foto: Privat

Hjemmesykepleierne i Tromsø får endelig yttertøy betalt av kommunen. – Vi har bedt om jakke, bukse og sko, sier Mari-Ann Benonisen.

Den nyvalgte nestlederen i NSF Troms og Finnmark, Mari-Ann Benonisen, er strålende fornøyd med at politikerne i Tromsø kommune stemte for at de ansatte i hjemmetjenesten fra nyttår også skal få dekket yttertøy av arbeidsgiver.

– De ansatte må «grynne» for å komme seg frem til husene.

– Hva konkret får de ansatte?

– Vi har bedt om ytterklær som jakke, bukse og sko. Per i dag er jeg ikke helt sikker på hva vi får, men vi bor og jobber i et arktisk klima. Det sier seg selv at ytterklær må være tilpasset kulde og tåle mye vær og vind, sier hun.

De ansatte i hjemmetjenesten er på farten både seint og tidlig – og de har store områder å dekke, 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

– Ofte er hjemmetjenesten på kjøring før både brøytebiler og strøbiler har gjort jobben sin. I tillegg er mange private veier og avkjørsler verken brøytet eller strødd, forteller hun.

Dette gir de ansatte i hjemmetjenesten mange utfordringer.

– Ofte der de må «grynne» for å komme seg frem til husene.

– Hva betyr «grynne»?

– Det er et nordnorsk ord for å gå eller å vasse i store mengder snø som ikke er brøytet.

Porsgrunn og Alta har avtale

Vinteren i Tromsø kan strekke seg fra september til april.

– I utkantene er det lite trafikk, og dersom uhellet skulle være ute, kan ansatte risikere å vente lenge før hjelpen kommer, sier hun.

I sin argumentasjon for å få politikerne til å vedta at de ansatte skylle få yttertøy, brukte hun blant annet Porsgrunn og Alta kommune som eksempel. Der har de en klesavtale som sikrer at ansatte som jobber i hjemmetjenesten får nødvendig yttertøy.

– Behovet for ytterplagg er vel så stort i Tromsø som i Porsgrunn, sier Benonisen.

– Har du fått reaksjoner fra de ansatte i hjemmetjenesten?

– De ansatte jubler over vedtaket. Dette handler og om det å få anerkjennelse og respekt for den jobben ansatte i hjemmetjenesten gjør.

Jeg er en sterk motstander av forskjellsbehandling

Det var Benonisen selv som fremmet et privat forslag til kommunestyret i Tromsø, hvor hun selv er valgt inn for Arbeiderpartiet.

– Hvorfor gjorde du det?

– Jeg opplever at dagens ordning gjør forskjell på ansatte internt i kommunen, sier hun og utdyper:

– Ansatte i mannsdominerte etater får dekket yttertøy, mens ansatte i såkalte kvinnedominerte yrker ikke får det.

Benonisen mener saken i stor grad handler om rettferdighet mellom yrkesgrupper.

– Men det er også en likestillingskamp. Jeg er en sterk motstander av forskjellsbehandling, sier hun.

Når politikerne nå har bestemt at hjemmesykepleierne ikke bare skal få uniformer dekket, men også yttertøy, fører det ifølge henne til at alle ansatte behandles mer likt i kommunen.

– Jeg mener at saken handler om respekt og anerkjennelse. Hvorfor skal noen få, mens, andre ikke får? sier hun.

Var usikker på utfallet

Før Benonisen ble valgt til nestleder i NSF har hun jobbet i Tromsø kommune de siste 22 årene.

– De siste 12 årene har jeg vært avdelingsleder ved Lakselvbukt bo- og servicesenter. Hjemmetjeneste er en del av tjenesten vi utførte, sier hun.

Kampen om yttertøy for ansatte i hjemmetjenesten har vært lang.

– Diskusjonene har pågått over flere år, sier hun.

– Var du sikker på at forslaget ditt ville få flertall?

– Siden Tromsø kommune har en anstrengt økonomi, var jeg usikker på utfallet. Men jeg hadde hele tiden god støtte fra mine partikollegaer, og de har hjulpet meg med saken, sier hun.

Drahjelp fra koronapandemien

Smittevern og hygiene er satt høyt på dagsorden på grunn av koronapandemien.

– Tror du det har påvirket det faktum at dere nå har fått gjennomslag?

– Koronasituasjonen har nok absolutt påvirket saken. Det med smittevern og smittetiltak har fått ekstra oppmerksomhet. Det var også et nytt og viktig argument i saken.

– Hva koster tiltaket?

– Hva prislappen ender på, er jeg litt usikker på, sier hun.

Behovet for type yttertøy kartlegges nå av kommunen.

– Administrasjon har foreløpig utarbeidet en rapport på 19 sider, med ulike forslag på type klær og avtaler, sier hun.

Fra januar 2021 skal ytterklær til ansatte i hjemmetjenesten være på plass.

– Jeg skal fortsatt følge saken inntil alt er på plass, lover Benonisen.

Halv seier om arbeidstøy for sykepleiere på Karmøy

HTV i Karmøy kommune, Janett Gustavsen
HALV SEIER: – Vi fikk imidlertid ikke gjennomslag for at dette skal gjelde for alle som jobber i helse- og omsorgstjenesten, så jobben er ikke ferdig enda. Men selv om det bare er en halv seier, er det et stort skritt i riktig retning ettersom vi har jobbet i over ti år for å få arbeidstøy, sier NSFs hovedtillitsvalgt på Karmøy, Janett Gustavsen. Foto: Privat

Etter ti års kamp får sykepleiere som jobber i somatisk hjemmetjeneste i Karmøy kommune, endelig arbeidstøy av arbeidsgiver – men sko og ytterklær må de fremdeles holde selv.

I ti år har de ansatte i hjemmetjenesten på Karmøy kjempet for å få arbeidstøy på jobben. Koronapandemien blåste nytt liv i debatten, og de ansatte har ventet i spenning på at saken skulle behandles av politikerne 21. september.

– Stor seier for sykepleierne i hjemmetjenesten

Janett Gustavsen er hovedtillitsvalgt i Karmøy kommune. Også hun var spent på utfallet da saken ble behandlet i kommunestyre.

– Får dere arbeidstøy?

– Politikerne stemte for at alle som jobber i somatisk hjemmetjeneste, nå skal få uniformer av arbeidsgiver. Det er en stor seier, sier Gustavsen.

Alle fagforeningene i helse- og omsorgssektoren står sammen i kravet om at det er arbeidsgiver som skal holde de ansatte med arbeidstøy de stedene det er behov for det.

– Vi fikk imidlertid ikke gjennomslag for at dette skal gjelde for alle som jobber i helse- og omsorgstjenesten, så jobben er ikke ferdig ennå. Men selv om det bare er en halv seier, er det et stort skritt i riktig retning, ettersom vi har jobbet i over ti år for å få arbeidstøy, sier Gustavsen.

Vil ha sko og yttertøy

Selv om sykepleiere og andre som jobber i somatisk hjemmetjeneste nå får uniformer, skulle Gustavsen gjerne sett at arbeidstøyet også inkluderte sko og yttertøy.

– Det er ikke slik at arbeidstøy slutter ved anklene og halsen. Helsearbeiderne trenger også sko og ytterklær når de skal ut på jobb. Om vi får dette, er uklart per dag, sier hun.

Veien videre

Frem til nå har alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten i Karmøy kommune måttet bruke privat tøy på jobben. For dette får de 2500 kroner i kompensasjon – dersom de jobber 100 prosent stilling.

– Denne avtalen har nå løpt ut. Den gjelder ikke lenger. Neste skritt på veien nå blir å forhandle frem nye avtaler i resten av tjenesten, sier Gustavsen.

Hun håper at det nå vil bli lettere å få arbeidsgiver til å gå med på å holde ansatte med arbeidstøy.

– I hvert fall i de tjenestene hvor det er opplagt at de ansatte må bruke arbeidstøy, sier hun.

Venter på risikokartlegging

Fagforeningene ønsket at kommunene skulle opprette en arbeidsgruppe som skal kartlegge behovet for arbeidstøy i hele tjenesten. Det fikk de ikke flertall for i kommunestyret.

– Men Arbeidstilsynet har pålagt kommunen å gjennomføre en risikokartlegging hvor blant annet dette med arbeidstøy og smitterisiko må redegjøres for. Rådmannen har fått beskjed om å rapportere tilbake til kommunestyret når dette er gjort. Det blir spennende å se om den kartleggingen kan hjelpe oss videre i kampen for at flere får arbeidstøy, sier Gustavsen.

De ansatte i hjemmetjenesten har rapportert til Gustavsen at uniformer er i ferd med å komme på plass.

– Det ser ut til at politikernes vedtak om straksinnføring av uniformer, vil bli overholdt.

Gustavsen er svært fornøyd med støtte og involvering fra de folkevalgte, og hun håper det gode samarbeidet og dialogen opprettholdes videre.

Kommunens vedtak

Vedtak:

  1. Administrasjonen organiserer en straksinnføring av nødvendig arbeidstøy for somatisk hjemmetjeneste (jf. alternativ 2) 
  2. Økte kostnader for 2020 belastes formannskapets disposisjonsfond. Rådmannen legger denne økte kostnaden inn i kommunens budsjett og økonomiplan fra og med 2021. 
  3. Arbeidstilsynets konklusjon, etter den pågående risikokartleggingen, vil være et grunnlag for hvorvidt det er nødvendig å innføre nye rutiner for arbeidstøy i andre deler av hjemmetjenesten (bolig, miljøtjenesten, aktivitet- og avlastningstjenestene, ROP, fysio- og ergoterapitjenesten. 
  4. Rådmannen bes rapportere tilbake til kommunestyret når saken vedr. arbeidstøy har funnet en tilstrekkelig god omforent løsning, der denne også imøtekommer Arbeidstilsynets krav.