fbpx Spekter-oppgjøret: Ingen får lavere ulempetillegg, spesialsykepleierne får mest Hopp til hovedinnhold

Spekter-oppgjøret: Ingen får lavere ulempetillegg, spesialsykepleierne får mest

Sykepleier sykehus natt
UBEKVEMT: Erfarne spesialsykepleiere er prioritert i lønnsoppgjøret. Nattilleggene, og andre ubekvemstillegg, er gjort om fra kronetillegg til prosentvise tillegg. Illustrasjonsbilde: Bo Mathisen

Erfarne spesialsykepleiere og jordmødre kommer best ut. Ambulanselønnen skal kartlegges. Lønn under videreutdanning økes. Sjekk hva forhandlingsresultatet i Spekter betyr.

20. oktober ble Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Spekter enige i årets lønnsoppgjør. Men hva betyr alle satsene, prosentene og tilleggene i avtalen? Sykepleiere som har ytret seg i sosiale medier, lurer på mye. Kommentarer vitner om en del forvirring.

Sykepleien har fått hjelp fra NSFs forhandlingsavdeling for å forklare forhandlingsresultatet.

Les også: Enighet i Spekter: Minstelønnsøkning på 4000 og 5000 kroner

Forvirring om ubekvemstilleggene

Særlig har mange klødd seg i hodet når det gjelder ubekvemstilleggene.

  • Ubekvemstilleggene endres fra kronetillegg til prosentvise tillegg. Dette gjelder fra 1. mai 2021.

Flere sykepleiere frykter at dette betyr at de kan komme dårligere ut.

Men, ifølge opplysninger fra NSF, vil ingen få mindre i ubekvemstillegg enn før. Ingen vil tape en krone på dette.

Slik blir tilleggene:

  • Lørdag- og søndagstillegg: 20 prosent av timelønn. Tillegget skal ikke være mindre enn 40 kroner per time.
  • Kvelds- og nattillegg: 28 prosent. Tillegget skal ikke være mindre enn 70 kroner per time.

Mange har lokale avtaler om ulempetilleggene

Forhandlingene Spekter og NSF har gjennomført, gjelder den såkalte A2- avtalen. Det vil si at det er en sentral avtale for over tjue helseforetak.

Mange har allerede lokale avtaler om ubekvemstillegg på sine arbeidsplasser. Noen har ikke regulert ubekvemstilleggene i de lokale overenskomstene, som heter B-deler.

De som har bedre tillegg, beholder dem, melder NSF.

Hvis en lokal avtale sier at lørdagstillegget er 20 prosent av timelønn – eller mer – innebærer ikke den nye sentrale avtalen noen endring for disse sykepleierne.

Er det derimot avtalt en lavere sats, vil det bli mer å hente for sykepleierne dette gjelder.

B-delene skal det forhandles om neste år. Ikke i høst.

Hvorfor endre fra kronetillegg til prosentvise tillegg?

Fordelen er at tillegget ikke taper seg over tid når det regnes som en prosentandel av sykepleierens timelønn. Dette har vært et prioritert krav fra NSFs medlemmer i lengre tid, ifølge NSF.

Hva med 1,7-prosenten?

Flere sykepleiere lurer på om også Spekter-oppgjøret har en ramme på 1,7 prosent.

Svaret er ja, i hvert fall ifølge Spekter:

– Resultatet er i tråd med normen fra frontfaget, sier direktør Anne-Kari Bratten på Spekters nettside.

Normen er som kjent 1,7 prosent.

Det er lønnsoppgjøret i privat sektor som legger føringer for lønnsoppgjøret i offentlig sektor. Dette kalles frontfagsmodellen.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen har tidligere vist til Holdenutvalget, som har påpekt at det er mulig å prioritere ulike grupper også innenfor frontfagsmodellen.

1,7 prosent handler om årslønnsvekst i 2020 og innebærer summen av kostnader som oppgjøret har for hele 2020.

Det inkluderer også kostnadene for tillegg avtalt i 2019 som har innvirkning på årets oppgjør, det som kalles overhenget.

De generelle tilleggene

Dette er avtalt om generelle tillegg:

  • Alle medlemmene er sikret et generelt tillegg på 0,8 prosent.
  • Spesialsykepleiere og jordmødre med mer enn 16 års ansiennitet har fått et generelt tillegg på 1,6 prosent.

Tilleggene gis fra 1. oktober.

Alle sykepleiere er altså sikret et lønnstillegg på minst 0,8 prosent. Erfarne spesialsykepleiere og jordmødre er i år prioritert og er sikret et lønnstillegg på 1,6 prosent.

Les også: Vil ha 650 000 i minste­lønn for erfarne spesial­sykepleiere

Hvorfor får ikke jeg 1,7 prosent, spør mange sykepleiere seg. Hvorfor bare 0,8 prosent?

Det har med det nevnte overhenget å gjøre. Når man har fått lønnstillegg som gjelder fra andre datoer enn 1. januar, gir dette overheng til året etterpå.

Overhenget blir større jo senere på året et lønnstillegg blir gitt, og jo større det er. Et stort overheng betyr at disponibel ramme for det påfølgende lønnsoppgjøret blir mindre.

Minstelønnen økes

Minstelønn økes som følger:

  • 4000 kroner for sykepleiere uten ansiennitet
  • 5000 kroner for sykepleiere med ti års ansiennitet
  • 10 000 kroner for spesialsykepleierne
  • Dette betyr at sykepleiere skal tjene minst 505 000 etter ti år. Spesialsykepleiere skal tjene minst 548 000 etter ti år.

Les hele protokollen her.

Disse minstelønnsbestemmelsene gjelder fra 1. oktober 2020:

Sykepleier:

  • 0 år: 414 000
  • 4 år: 429 000
  • 8 år: 454 000
  • 10 år: 505 000

Spesialsykepleier/jordmor:

  • 0 år: 460 000
  • 4 år: 485 000
  • 8 år: 520 000
  • 10 år: 548 000

Ingen får begge deler

De generelle tilleggene er inkludert i ny minstelønn. Ingen får begge deler oppå hverandre.

Det betyr at hvis minstelønnshevingen for en sykepleier er større enn det generelle tillegget, kommer sykepleieren bedre ut med minstelønnsheving.

Eksempel:

En erfaren spesialsykepleier tjener 538 000 kroner. Et tillegg på 1,6 prosent utgjør 8600 kroner. Da vil denne sykepleieren komme bedre ut med minstelønnsøkningen, som er på 10 000 kroner.

Økt lønn under videreutdanning

Fra høsten 2021 får sykepleiere som tar videreutdanning, bedre avlønning enn før.

Satsen øker fra 80 prosent til 90 prosent av lønnen til den enkelte. Det vil si lønnen man ellers ville hatt i 100 prosent stilling ut fra ansiennitet.

Tjener man 500 000 kroner i utgangspunktet, vil satsøkningen bety 50 000 kroner. Altså omtrent en månedslønn ekstra.

Skal kartlegge lønn i ambulansetjenesten

Partene skal også kartlegge lønnsnivået blant sykepleiere i ambulansetjenesten som grunnlag for lokale forhandlinger i 2021.

Les også: – NSF må kjempe mer for sykepleiere i ambulanse

Skal diskutere rekruttering og praksisveiledning

NSF og Spekter er også enige om å se på rekrutteringstiltak:

  • Helseforetakene skal sette i gang et partssammensatt arbeid som skal se på tiltak som kan bidra til å støtte opp om helseforetakenes arbeid med å rekruttere og beholde sykepleiere.

Dessuten skal praksisordningen kartlegges:

  • I de enkelte helseforetak nedsettes partssammensatte utvalg som skal kartlegge hvordan hovedpraksisperiodene for studenter gjennomføres i helseforetakene, hvilken kompetanse veilederne bar, omfanget av og organiseringen av praksisveiledningen.

Det enkelte foretak skal levere en rapport til de sentrale parter. Arbeidet skal være ferdig innen utgangen av 2021.

Les også:

Vil ha 650 000 i minste­lønn for erfarne spesial­sykepleiere

Lill Sverresdatter Larsen, NSF
LANGSIKTIG PLAN: De 650 000 kronene får nok mest oppmerksomhet, tror NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Men hjertebarnet hennes er oppgaveløsning. – Det vil si å få klargjort ansvar og oppgaver, og ikke minst hindre uavgrenset ansvar for sykepleierne. Foto: Marit Fonn

Minst 650 000 kroner i grunnlønn for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet. Dette er et av NSFs nye, langsiktige mål.

Økt minstelønn er et av de langsiktige målene for spesialsykepleiere med ti års ansiennitet.

Det er kun spesialsykepleierne som har fått tallfestet et lønnsmål i den nye strategiplanen til Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Tre prioriterte temaer

Forbundsstyret i NSF vedtok 11. august strategiplanen, som gjelder for perioden 2020 til 2024. Der er altså økt lønn for spesialsykepleierne et uttalt mål.

Slik formuleres målet:

«Spesialsykepleiere med ti års ansiennitet har minimum 650 000 i grunnlønn.»

Styret har pekt ut tre temaer om NSF skal prioritere i årene fremover:

  • Utvikle helse- og omsorgstjenestene
  • Rekruttere og beholde kvalifisert personell
  • Øke kvaliteten i utdanningene.

Vil øke lønnen med 112 000 og 130 000

Sykepleieryrket skal være et yrke å leve av, med og for, står det i strategiplanen.

En av de konkretiserte kampene for å nå dette målet er altså å få hevet grunnlønnen til spesialsykepleierne med ti års ansiennitet.

Nå – det vil si tall fra 2019 – er minstelønnen slik for nevnte gruppe:

  • I sykehusene (Spekter-området): 538 000 kroner
  • I kommunene (KS-området): 520 000 kroner

For sykepleiere ellers er minstelønnen slik for dem med ti års ansiennitet:

  • Spekter: 500 000 kroner
  • KS: 500 000 kroner

Les mer om hva strategiplanen inneholder nede i saken.

– Koronapandemien har vist behovet 

– Hvorfor vil dere prioritere spesialsykepleierne?

– Over flere år har NSFs tariffkonferanser vist behovet for å satse på dem. Riksrevisjonen for 2019 viste behovet for spesialsykepleiererkompetanse. Og ikke minst har koronapandemien vist hvor viktig det er å ha sykepleiere også med spesialkompetanse, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun skynder seg å legge til:

– Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe for sykepleierlønnen. Forrige sykepleierløft var å heve minstelønnen for sykepleier med ti års ansiennitet til 500 000. Nå, med sykepleierløft 2, vektlegger vi spesialsykepleierne.

– Er ikke dette å prioritere sykepleierne på sykehus? Det er vel der de fleste spesialsykepleierne er?

– Ifølge strategiplanen skal vi ta flere kamper. Denne er bare en av flere. Og klart at kommunene også trenger spesialsykepleiere.

Larsen viser til at NSF har jobbet for å frem AKS-sykepleieren, altså masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie. Et argument har vært å øke kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Oppgaveløsning – en kamp

– Men behovet for sykepleiere generelt er stort i kommunene, det har du selv påpekt mange ganger. Hvorfor ikke prioritere dem?

– Det er stort behov for å løse oppgavene i kommunen. En av kampene vi skal ta, handler derfor om oppgaveløsning. Og faglig ledelse. Lønn er selvfølgelig en del av det som er viktig også for sykepleiere i kommunene. Det er også helsefremmende arbeidstid.

– Vi er nødt til å snakke om arbeidstid

– Hva vil du trekke frem som sunn arbeidstid?

– Når vi snakker om helse, miljø og sikkerhet, så er vi nødt til å snakke om arbeidstid.

– Som å unngå sein-tidlig-vakter, for eksempel?

– Ja.

– Og langvakter?

– Strategiplanen har vi vedtatt, nå skal vi jobbe videre med tiltak innenfor den.

– Hjertebarnet er å klargjøre ansvar og oppgaver

Innen 2023 skal målene oppnås, ifølge planen.

– Bemanningsnorm er viktig. Punktet om yrkesskade, også. Og at lederne skal ha reell myndighet, både faglig og administrativt.

– Hva er yndlingen din blant de strategiske målene?

– Det konkrete om 650 000 er trolig det som får oppmerksomhet. Mitt hjertebarn, om noen, er trolig oppgaveløsning. Å få klargjort ansvar og oppgaver, og ikke minst hindre uavgrenset ansvar for sykepleierne.

– Eksempler?

– Flere assistenter på sykehus. Flere apotekteknikere. Farmasøyter som klargjør medisiner. Roboter som avlaster, og som gjør oppgavene håndterbare.

– Noen oppgaver skal sykepleiere definitivt ikke gjøre

Larsen utdyper:

– Sykepleierne har en drøss med oppgaver. Noen av dem er klart deres. Noen kan både de og annet helsepersonell utføre. Og noen skal de definitivt ikke gjøre.

Oppgavene kan altså deles inn slik, oppsummerer hun:

  • Dette er for sykepleiere.
  • Dette kan sykepleiere gjøre
  • Dette skal de ikke gjøre.

Larsen tenker seg at kommunesykepleierne kan ha mer pleiekontinuitet og mer stedlige tjenester – under faglig ledelse. Bruke mer teknologi, som å se på sår ved hjelp av avstandsteknologi.

– Hva skal de ikke gjøre?

– Jeg har ikke fasiten. Vi trenger innspill fra NSF, næringsliv og andre allierte. Vi må gjøre det i lag. Vi vil få i gang prosjekter med forbund som Legeforeningen og Fagforbundet. Vi vil se på scenarioer frem til 2040.

Vil kjempe for mer penger til utdanningene

Hun legger til:

– I strategien kommer vi ikke utenom utdanning og forskning. Vi vil kjempe for mer penger til bachelor- og masterutdanningen.

Fra henholdsvis kategori e til c og fra c til a.

– Nå ligger vi i laveste kategori. Mer penger betyr en mulighet for høyere kvalitet på utdanning og mer tid til veiledning av studenter, noe som er nødvendig. Poenget er ikke bare at det blir bedre kvalitet, men med bedre oppfølging, vil flere kunne bli uteksaminert. Utdanningen rekrutterer godt i dag, men mange slutter underveis, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Les også: Felles kamp for mer penger til utdanningene

– Med denne strategien vektlegger NSF samfunnsproblemer som vi mener vi må være med å løse. Det største problemet er mangelen på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Strategien gjenspeiler at NSF tar samfunnsansvar, mener NSF-lederen.

Les også: – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

Dette inneholder strategiplanen også:

NSF vil at sykepleiere under videreutdanning skal ha full lønn.

I tillegg har NSF satt seg disse målene i kampen for å sikre nok sykepleiere i fremtiden:

  • Sykepleiere har lik rett til yrkesskadeerstatning som andre yrker
  • Bemanningsnorm for sykepleiere i kommunehelsetjenesten
  • Helsefremmende arbeidstidsordninger

Vil ha mer innflytelse

Sykepleierforbundet vil også at sykepleiere og jordmødre får mer makt der de jobber. De bør ha en sentral rolle i utviklingen av helse- og omsorgstjenesten, mener NSF.

Dette vil de kjempe for, ifølge strategiplanen:

  • Sykepleierledere skal ha beslutningsmyndighet og rammevilkår for å kunne utøve faglig- og administrativ ledelse.
  • Flere sykepleiere i strategiske lederposisjoner, både i kommune- og spesialisthelsetjenestene.
  • Oppgavedeling og ny teknologi i helse- og omsorgstjenestene frigjør sykepleierkapasitet til sykepleieoppgaver.

Mer penger og kompetente veiledere i utdanningen

Hvordan øke kvaliteten i sykepleierutdanningene? Her er NSF-ledelsen svar på hva som skal til:

  • Økt finansieringskategori for bachelor- og masterutdanningene
  • Praksisveiledere har veilederkompetanse (minimum 10 studiepoeng)
  • Antall kombinerte stillinger mellom praksisfelt og akademia øker betydelig
  • Økt forskning i sykepleie
  • Full lønn for sykepleiere i utdanningsstillinger