Helsesykepleiere får undervisningspakke om ulovlig deling av nakenbilder
Politiet har sett mange saker der ungdom sender et nakenbilde til noen de stoler på, men så spres bildet likevel videre. Nå kan barn ned i tiårsalderen lære om temaet ved hjelp av helsesykepleierne og undervisningsopplegg fra Kripos.
I høst lanserte Kripos en ny versjon av undervisningsopplegget «Delbart?», som skal gi barn og ungdom mer kunnskap om ulovlig deling av seksualiserte nakenbilder.
Målsettingen er å lære barn å ta gode digitale valg, slik at de vet hva som er lov og ikke lov, men også hva som er greit og ikke.
– Opplegget innbyr til diskusjon og refleksjon, og samtidig har vi sett eksempler på at barn tar kontakt med helsesykepleiere, lærere eller andre voksenpersoner de stoler på, og forteller om noe de har opplevd etter å ha vært gjennom undervisningen, skriver Jonas Fabritius Christoffersen hos Kripos til Sykepleien.
Kripos er politiets nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.
Hva som er greit og ikke
Fra før finnes en versjon som kun politiet underviser i, gjerne med helsesykepleiere til stede. Den tar for seg lovverket og hva som er straffbart. Den nye utgaven er tilrettelagt for dem som jobber med barn og unge og handler mer om refleksjon rundt hva som er greit og ikke. Denne versjonen kan altså holdes av helsesykepleiere alene.
Målgruppen er også utvidet. Tidligere var det bare for ungdomstrinnet, men nå skal også elever på mellomtrinnet på barneskolen lære seg å ta gode digitale valg, og få opplæring i hva som er greit og ikke greit med å ta, ha og dele seksualiserte bilder og videoer.
– Helt klart behov for det
– Det er veldig bra at Kripos lager dette, og det er helt klart behov for det. De har masse kompetanse på området, og jeg tenker det er bra at det kommer noe som blir likt over hele landet, sier Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere NSF.
Hun kjenner ikke til helsesykepleiere som har brukt denne undervisningspakken, men tenker at det er et opplegg de helt fint kan «kjøre». Hun er også glad for at de kan nå de yngre barna med dette temaet.
– Det er svært viktig at denne informasjonen kommer lenger ned i alder. Ungdomsskolen er for seint. De må starte tidligere. Egentlig synes jeg de bør starte før mellomtrinnet også, men dette er i alle fall en begynnelse. Det kan heller gjentas på ungdomsskolen, ikke starte der.
Fra første klasse
Ann Karin Swang ser at mange barn er på sosiale medier lenge før aldersgrensen, som pleier er å være 13 år. Ofte godkjenner foreldre at de deltar på sosiale medier helt nede i 8–9-årsalderen.
– De som ikke gjør det, faller ofte utenfor en del av det sosiale på skolen og i klassen. Dette er ikke et argument for at barn eller voksne skal bryte anbefalt aldersgrense, men vi må forholde oss til deres virkelighet. Og de trenger å få informasjon om konsekvenser da. Ikke alle foresatte er like mye «på».
– Når vil du ha temaet om hva som er delbart inn i skolen, da?
– Mange barn får smarttelefoner, ipader og annet allerede ved skolestart. Med andre ord tenker jeg dette bør inn fra første klasse, med tilpasset opplegg for alder. Noen skoler er såkalte «ipadskoler». Det er fullt mulig å ta bilder av hverandre og sende på nettbrett også. Temaer som omhandler hva som er delbart, har ingen nedre aldersgrense, men jeg tenker at politiet blir veldig voldsomt for de aller yngste.
Film, spørsmål og veileder
Hanne Andreassen jobber som forebygger hos Kripos og har vært med å utvikle undervisningsopplegget. Hun forteller at det består av en film med innbakte spørsmål, slik at helsesykepleier eller den som viser filmen, kan pause for diskusjon underveis. Det følger også med en veileder for den som skal undervise.
– Filmen tar 18 minutter, men det er opp til den som underviser, hvor lang tid man vil sette av til diskusjon og om man vil dele opp i mindre grupper eller basere seg på plenumsdiskusjon, sier hun.
– Skal man kjøre samme opplegget igjen på ungdomsskolen?
– Vi tenker at tematikken må gjentas. Det glemmes fort hvis man bare hører om det én gang som tiåring. Det bør kanskje ikke være akkurat samme opplegg, men samtidig gjør det ikke noe med gjentakelse, slik at man får det med seg. Det kan også være en idé å ta en runde på foreldremøter om dette temaet. Ikke alle foreldre vet hvor grensene for hva som er straffbart går, sier Andreassen.
Hjelp til å svare
Som del av undervisningsopplegget er det også utviklet svarbilder og gif-er som kan hjelpe barn og unge med å håndtere uønskede nakenbilder og henvendelser om å sende slike bilder og filmer. Her er en variant:
– Må være systematisk og gjennomtenkt
Selv om Ann Karin Swang applauderer undervisningsopplegget, skulle hun ønske det var et kompetansesenter for helsesykepleiertjenesten som sikret kvalitet og systematikk i innføringen av ulike undervisningsopplegg.
– Det er viktig at det ikke lages tusenvis av undervisningsopplegg som forventes gjennomført av oss. Dette må være systematisk og gjennomtenkt. Kanskje Kripos kunne samarbeidet med praksisfeltet skolehelsetjenesten, slik at dette kunne tilpasses undervisning som skjer på barneskolen i forhold til pubertet, foreslår Swang.
– Vi er jo styrt av de oppdragene vi får, men det er en god idé, repliserer Andreassen.
– Hadde vår tjeneste hatt et kompetansesenter, kunne et slikt samarbeid vært satt i gang, og slik kunne vi fått et opplegg som var tilpasset vår tjeneste og inkludert i våre allerede lovpålagte oppgaver ute i skolene, sier Swang.
Økning i seksuallovbrudd
– Filmen handler om Kajsa som får et nakenbilde av seg selv spredt på nettet. Helsesykepleiere er gjerne kvinner. Hvordan skal dere få med gutta på diskusjonene?
– Det kunne like gjerne vært Kristian 13 år filmen handlet om, fordi dette skjer gutter, også. Men det er jo gutter med i filmen, og vi prøver å få dem med i refleksjonene med spørsmålene som stilles underveis, sier Andreassen hos Kripos.
I begynnelsen er dessuten Kajsa med på å spre en film med en gutt som er ufrivillig filmet, for her er det mange aspekter rundt det å sende, dele, ha og be om bilder som er behandlet.
– Har det vært en økning i straffesaker om dette temaet?
– Vi ser en økning i antall seksuallovbrudd generelt, og i seksualiserte bilder av barn. Men straffesaksstatistikken skiller ikke på om bildene er lastet ned fra nettet, eller om de er sendt fra noen, så her vet vi ikke sikkert om det er en økning. Konfliktrådene har imidlertid meldt om en økning i saker som angår deling av nakenbilder.
0 Kommentarer