– Vi har det veldig hyggelig sammen. Det er mye humor!

Navn: Laila Aakre

Arbeidsplass: Lørenskog kommunes teststasjon for covid-19

Utdanning: Bachelor i sykepleie

Vi tester opp mot 300 hver dag, så det går unna. Det er dager hvor det er lang bilkø her. Når det går unna, så er det veldig morsomt, faktisk.

Jeg synes ikke det er skummelt å jobbe så tett på viruset, fordi vi er så godt beskyttet. Vi har fullt smittevernutstyr. Vi har smittefrakker, en slags lue, verneskjold, som heter visir, munnbind og hansker. Vi bytter hansker mellom hver test vi tar. Hver gang vi har vært ute og testet, så bytter vi alt utstyret og kaster det gamle. Jeg tror det er mer sannsynlig å få viruset andre steder.

Arbeidsdagen starter klokken åtte. Klokken 08.10 har vi morgenmøte hvor vi planlegger dagen. Vi har et system på hvem som er ute, og hvem som er inne og tar imot telefoner. Vi begynner å teste klokka ni. Så tester vi til halv tolv, og fra halv ett til tre. Vi spiser gjerne fra tolv til halv ett, men det er alltid noen som sitter i telefonen, for vi stenger ikke den. Vi som jobber med å teste, hjelper dem som jobber med smittesporing hvis de har mye å gjøre, og hvis det er roligere på testingen. Vi er ferdig på jobb halv fire. Vi jobber i helgene, også. Vi har delt oss opp, slik at noen som sitter med telefonen, har hjemmekontor. Det er for at ikke hele stasjonen skal stenge, hvis det blir smitte hos oss.

Når vi tester, er vi mellom to til fire som gjør det, slik at det ikke blir kø ned til hovedveien. Men antallet testere kommer an på hvor mange som skal testes. De som skal testes, kommer enten med bil, eller de kommer gående. Vi prioriterer dem som kommer gående først, slik at de ikke skal stå i kulda.

Vi reiser også hjem og tester dem som ikke har mulighet til å komme hit selv. Hvis man har symptomer, skal man jo ikke ta taxi eller offentlig transport.

Det som er mest utfordrende med jobben er faktisk kulde og vær. Det er kaldt å stå ute, og det kommer til å bli kaldere. Vi prøver å finne løsninger for hvordan vi kan få varmet litt opp. Sivilforsvaret har lånt oss noen gassovner, men for at de skal gi noe varme, må du stå rett under dem. De henger i taket, foran på teltet. Men vi skal få nye sko som hjelper mot kulda. Til nå har vi brukt våre egne sko.

Her om dagen blåste det så fælt, at vi måtte ta tak i teltet og prøve å lukke det. Det blåste også så fælt at vi mista ansiktsskjermene. Jeg satt på kontoret den dagen, så jeg så bare disse skjermene fly av gårde, og de andre løp etter. Utfordringene er væravhengige.

Det beste med å jobbe her, er miljøet. Vi har det veldig hyggelig sammen. Det er mye humor. Vi er alle forskjellige som jobber her, men vi går alle godt sammen, og vi prøver å finne løsninger på utfordringer som dukker opp. Vi kjører rundt og tester også, og da er det ikke alle som vil testes. Noen sliter med litt psykiske utfordringer, så noen steder er det greit å gå to. Noen har ikke tro på at det finnes korona. Det er mange sånne små utfordringer hver dag som vi må løse sammen.

Hvis det er folk som ikke vil testes, er det greit å prate med dem og få dem til å forstå, bruke de kommunikasjonsteknikkene man har lært på skolen. Det er ikke så ofte det skjer. De fleste vil jo selvfølgelig teste seg.

Det ringer folk som er ganske dårlige til koronatelefonen her. Da må vi oppfordre dem til å ta kontakt med legevakta. Det er litt spesielt. Det var en som ringte som hadde press i brystet og tung pust, som tidligere var hjertesyk. Da sa jeg at vedkommende var nødt til å ringe legevakta, for det kan jo være andre ting. Det kan være hjerteproblemer.

Vi merker smittebølgene her på testsentrene ved at det blir veldig mange som tester seg. Vi har jo hele klassetrinn som kommer. Det er ikke så lett for barna i første og andre klasse. Det er klart det er litt skummelt å se oss slik vi er kledd, og så skal du prøve å berolige dem, og de er ofte redde. De har jo hørt om korona, og de synes det er skummelt, de også. Jeg er overrasket over hvor mange små barn som er utrolig flinke og gjør det de vet de må, selv om de ikke vil og er redde. Jeg er veldig imponert over de barna.

At man nå kan bestille test på nett, har avlastet veldig på telefonen. Vi har stort sett alltid ledig time den dagen det bestilles. Hvis det blir fullt, så legger vi inn noen flere timer den dagen.

Testene foregår med en ganske lang «q-tips». Den skal inn i halsen først, der man må få tak i litt væske. Så skal den samme q-tipsen ganske langt inn i nesa. Noen reagerer på at det er samme q-tips. Heldigvis tar vi halsen først. Vi legger den i et reagensglass hvor vi knekker av pinnen på q-tipsen. Så står den i kjøleskapet til den blir hentet.

Vi sender prøvene til Ahus. Nærkontakter og helsepersonell blir prioritert med tanke på prøvesvar. De prøvene markerer vi, slik at de ser det på Ahus.