fbpx Håper ny bok kan avlive myter om hva sykepleiere faktisk gjør Hopp til hovedinnhold

Håper ny bok kan avlive myter om hva sykepleiere faktisk gjør

Sykepleier Anders Christoffersen
RASTLØS: – Når jeg utsetter et prosjekt, er det gjerne for å jobbe på et annet, sier Anders Christoffersen, som ved siden av sykepleierjobben, tar legeutdanning og master i prehospital akuttmedisin, har startet nettbutikk og skrevet bok. Foto: Privat

Anders Christoffersen har sett seg grundig lei på hvordan yrket hans blir misforstått og fremstilt. Nå gir han ut bok om egen sykepleierhverdag, før han selv bytter tittel til lege.

– Jeg rømmer ikke fra sykepleieryrket, altså, forsikrer Christoffersen da Sykepleien spør ham om den snart fullførte legeutdannelsen.

– I bunn vil jeg fortsatt være en nøyaktig like stolt sykepleier som før, selv om jeg nå får et annet yrke. Jeg vil bære sykepleien med meg i mye av det jeg gjør som lege.

Mange skjønner ikke hvor stort ansvar vi har eller hvor vesentlige vi er i pasientbehandlingen

Anders Christoffersen

Christoffersen jobber fortsatt som sykepleier ved legevakten i Stavanger, ved siden av siste praksisperiode i legeutdanningen. Før han bytter jobbtittel for alvor til sommeren, oppsummerer han åtte år som sykepleier destillert i bokform.

– Jeg har ønsket å belyse hva sykepleie i mine øyne er, og hva det kan være. Ofte har jeg følt at yrket blir misforstått og skjevt fremstilt. Mange skjønner ikke hvor stort ansvar vi har eller hvor vesentlige vi er i pasientbehandlingen.

Folkefinansiert på fire dager

Søndag 10. januar lanserte han kronerulling for utgivelsen «En sykepleiers hverdag» på nettstedet spleis.no. Fire dager senere var finansieringen i boks. Midt under telefonintervjuet med Sykepleien rundes målet på 70 000 kroner.

– Nå er jeg trygg på at boka blir realisert. Planen er å sende til trykk i midten av februar, sier Christoffersen.

Les også: 6 av 10 sykepleiere bruker daglig tid på oppgaver de mener andre burde utføre

Han er overveldet over responsen. Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, er blant de godt og vel 200 som til nå har forhåndsbestilt. Hun la igjen en liten kommentar: «You rock! Gleder meg til å lese.»

– Det var jo hyggelig. Jeg kjenner henne egentlig ikke, men vi har kommunisert litt på Instagram, forteller Christoffersen.

Pengene fra forhåndsbestillingene går med til blant annet redaktørarbeid, korrektur, trykking og distribusjon.

Diskuterte Minecraft som smertelindring

Christoffersen forteller at han har skrevet på boka i ledige stunder de siste fem årene, men at pandemiens sterke begrensninger på sosialt liv, samt to runder i karantene, ga roen til å ferdigstille.

Nå håper han sykepleiere, studenter og lekfolk vil ha glede og nytte av resultatet.

Enkelte tror sykepleiere gjør som de gjør, fordi vi er så snille og greie

Anders Christoffersen

– Hvert kapittel tar for seg et pasientmøte fra ulike steder der jeg har jobbet, deriblant sykehjem, legevakt, ambulanse, nyfødt intensiv og akuttmottak. Jeg forsøker å vise frem noe av spennet, ansvaret og variasjonen i yrket.

Som eksempel nevner han et kapittel der han sitter i en time og diskuterer Minecraft med en unge som har store smerter.

– Det er også sykepleie. Jeg gjorde det ikke bare for å være snill, men situasjonen kan fort tolkes og fremstilles slik. Enkelte tror sykepleiere gjør som de gjør, fordi vi er så snille og greie, men for meg handlet dette om å benytte en distraksjonsteknikk for å lindre smerte.

Spytt, oppkast og tårer

Første frø til boka ble sådd så langt tilbake som i 2013, etter en nok en slitsom kveldsøkt på legevakten i Stavanger. Det hadde vært dramatisk og hektisk, nær sagt som vanlig på en helgevakt.

Christoffersen hadde bistått mennesker i nød på løpende bånd. Til «takk» hadde blant annet blitt spyttet på og utskjelt. Han hadde tørket oppkast og tårer. Sliten og med en murrende følelse av ikke å bli verdsatt, satte han seg foran tastaturet.

– Jeg måtte bare få det ut av kroppen og hamret i vei til langt på natt, forteller Christoffersen.

Utpå morgenkvisten sendte han kronikken – som i likhet med boka bar tittelen «En sykepleiers hverdag» – av gårde til Aftenposten. Så gikk han til sengs. Det var få timer til neste tørn på legevakten.

Kort tid etter publiseringen ringte de fra redaksjonen i Aftenposten og ba om et oppfølgingsintervju. Frustrasjonsutbruddet til sykepleieren fra Stavanger var blant avisens mest leste og delte saker.

– Da jeg logget på sosiale medier, hadde ting tatt helt av. Kronikken var overalt, og jeg fikk mye positiv respons. Det vekket nok skrivegleden, som igjen har trigget mye annet jeg har gjort.

Mange baller i luften

For Christoffersen har hatt mange baller i luften ved siden av sykepleierjobben:

I løpet av sommeren blir han altså ferdig utdannet lege etter seks års studier. Parallelt med legestudiet tar han en master i prehospital akuttmedisin. I tillegg har han funnet tid til å utforme en serie medisinske referansekort og diverse andre produkter for helsepersonell, som han selger via egen nettbutikk.

Christoffersens Instagram-profil @lean_mean_nursing_machine nærmer seg 13 000 følgere, og frem til 2018 blogget han fast for Sykepleien.no. Og ja, han har kjæreste. Er til og med forlovet.

– Hvordan får du tid til alt?

– Jeg tror jeg prokrastinerer like mye som alle andre, men når jeg utsetter et prosjekt, er det gjerne for å jobbe på et annet. «Rastløs» er ikke en ukjent beskrivelse av meg.

Anders Christoffersen
BOKAKTUELL: Før han bytter yrkestittel til lege, gir Anders Christoffersen ut bok om sykepleierhverdagen. Foto: Privat

Fremdeles glad for å være sykepleier

Christoffersen kronikk i Aftenposten fra 2013 ble avsluttet slik: «Folk husker våre feil, men ikke våre seire. Vi får hånord i stedet for takk, men vi vil alltid hjelpe deg. Alltid!»

Jeg tror leserne vil sitte igjen med et inntrykk av at det er vanskelig å definere presist hva sykepleie egentlig er

Anders Christoffersen

– Fremstilles sykepleieryrket med like mye frustrasjon og oppgitthet i boka som i kronikken ved samme navn?

– Nei, men jeg tror leserne vil sitte igjen med et inntrykk av at det er vanskelig å definere presist hva sykepleie egentlig er, sier Christoffersen.

 – Og selv om jeg var fryktelig oppgitt da jeg hamret ut den kronikken den natta for drøyt sju år siden, var jeg fremdeles glad for at jeg var sykepleier.

 

Bokomslag til "En sykepleiers hverdag"
HVERDAGSSKILDRINGER: Anders Christoffersens bok «En sykepleiers hverdag» kommer etter planen ut i løpet av våren. Foto: Cingulum AS
Les også:

– Sykepleiere som realiserer seg selv, blir værende i jobben sin

Bildet viser en sykepleier som holder et papirhjerte foran hjertet sitt
EKTE: – Når sykepleiere er ekte, bruker de sine evner, sin kunnskap og sin erfaring – hele seg – og praktiserer det som betyr noe for dem i møte med den andre, skriver innleggsforfatteren. Foto: Mostphotos

– Å sette ord på hva det er som betyr noe for deg som sykepleier vil være viktig for at du fortsetter i jobben din uansett hvor din arbeidsplass er, skriver Linda Horne Mæland.

For noen kan selvrealisering handle om lønn eller status. For helsesykepleierne jeg har intervjuet i mitt doktorgradsarbeid innebærer det å kunne bruke seg selv og sin kunnskap i utøvelsen av det de vurderer som god sykepleie. Studien viser at sykepleiere trenger å rette blikket mot seg selv. For å fortsette i yrket trenger de å rette oppmerksomheten mot hva det er som er av betydning for dem selv. Slik kan kanskje selvrealisering oppfattes som egosentrert, men denne studien viser noe annet.

Selvrealisering har betydning for at sykepleiere velger å fortsette i yrket

Sykepleiermangelen er stor både nasjonalt og internasjonalt. Studier viser at det å realisere seg selv har betydning for at sykepleiere velger å fortsette i yrket. Men hva det betyr, og hva det innebærer er viktige spørsmål å få besvart. I mitt doktorgradsarbeid har jeg intervjuet helsesykepleiere som jobber i skolehelsetjenesten om hva dette betyr for dem.

Helsesykepleierne blir ofte værende i jobben

De siste årene er det opprettet flere og større stillinger som helsesykepleier i skolen som en følge av økte midler fra regjeringen. Vi vet at i Norge er det mange sykepleiere som ønsker å ta utdanning som helsesykepleier. I skolehelsetjenesten rapporteres det om stor arbeidsbelastning, men likevel blir ofte helsesykepleierne værende i jobben sin.

Utfordrende å utøve god sykepleie

En helsesykepleier i skolehelsetjenesten skal følge opp barn og unges fysiske og psykiske helse. De møter varierte utfordringer, og mye er knyttet til psykososiale forhold; prestasjonsangst, skolevegring, selvskading, spiseproblemer, konflikter, rus og seksualitet. Listen er utømmelig. Det er ikke mulig å sette barn og unges problemer på pause, og oppfølgningen avsluttes sjelden etter et par samtaler. Helsesykepleiere sliter med å ha nok tid til å være tilgjengelig og til stede for de elevene som trenger dem. De forteller om ubalanse mellom utfordringer og ressurser, en ubalanse som også er rapportert blant andre sykepleiere i helsevesenet. I en fersk rapport, utført av Sintef på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund, belyses sykepleiers erfaring med covid-19. Rundt 30 prosent av sykepleierne vurderer å slutte fordi de ikke vet om de orker mer. De forteller om økt arbeidsbelastning og at det har vært ekstra utfordrende å utøve det de mener er god sykepleie.

Uvanlig for helsesykepleierne å tenke på seg selv

For helsesykepleiere som deltok i doktorgradsstudien var det å realisere seg selv noe de i utgangspunktet var lite opptatt av. Det var uvanlig for dem å tenke på seg selv. Noen assosierte det med å komme opp og frem på karrierestigen, andre med status. Likevel var det klart for dem at selvrealisering handlet om hva som betydde noe for dem som sykepleier, altså hva som gjør at de trives i jobben sin.

Å være bevisst hva det er som betyr noe for seg selv

Det å realisere seg selv innebærer derfor å være bevisst hva det er som betyr noe for en selv. Det handlet for dem om å kunne være seg selv og å bruke seg selv når de utøver sykepleie. En av dem sa at for henne handlet det om å være «i pakt med meg selv og mine verdier, sånn som jeg er som menneske og medmenneske». Vi kan si at det handler om å være ekte. Når sykepleiere er ekte, bruker de sine evner, sin kunnskap og sin erfaring – hele seg – og praktiserer det som betyr noe for dem i møte med den andre.

Sett i lys av hva det å realisere seg selv handler om, kan det å sette selvrealisering på dagsorden innebære å tenke over og snakke om hva det er som betyr noe for den enkelte sykepleier.

 

Altfor mange oppgaver, altfor mange kriser og altfor lite ressurser

Det å realisere seg selv handler også om å ta ansvar for sine valg. Helsesykepleiere i skolen jobber mye alene og erfarer at de har en selvstendig rolle der de i stor grad selv kan forme måten de utfører ulike oppgaver på. De realiserer seg selv når de får ta ansvar og står opp for det de prioriterer i sin praksis, innenfor sine yrkesetiske rammer. Men arbeidsbelastningen er stor. En skolehelsesykepleier jeg intervjuet beskrev en arbeidshverdag med stort ansvar, varierte oppgaver og utfordringer i fleng. Hun fortalte om altfor mange oppgaver, altfor mange kriser og altfor lite ressurser. Hun hadde ikke tid og mulighet til å håndtere alle utfordringene og arbeidshverdagen var preget av at hun alltid var på etterskudd. Det ble for mye og hun klarte ikke å møte barn og unge med den hjelpen hun mente var god. Det bikket over, og hun orket ikke mer.

Overføringsverdi til sykepleiere i ulike arbeidsfelt

Om belastninger og krav ble for store var det ikke mulig for helsesykepleiere jeg intervjuet å realisere seg. De gikk på akkord med seg selv. Å ikke kunne utøve den sykepleie de ønsket opplevde de som et hinder for dem i å realisere seg selv.

Det som er viktig for en helsesykepleier i skolen kan være annerledes enn hva som er viktig for en sykepleier på legevakten eller på en poliklinikk. Hva det er som betyr noe for hver enkelt sykepleier kan variere. Likevel mener jeg at denne studien har overføringsverdi til sykepleiere i ulike arbeidsfelt. Å sette ord på hva det er som betyr noe for deg som sykepleier vil være viktig for at du fortsetter i jobben din uansett hvor din arbeidsplass er.

Flere kjenner på stolthet og økt lyst til å fortsette i yrket

Vi vet fra den nevnte rapporten av Sintef, som også omhandler helsesykepleiere i skolen, at mange er slitne. Samtidig understreker rapporten at flere sykepleiere ser tilbake på egen innsats og det de har klart og det de har lært, og nå kjenner på stolthet og økt lyst til å fortsette i yrket. Sett i lys av hva det å realisere seg selv handler om, kan det å sette selvrealisering på dagsorden innebære å tenke over og snakke om hva det er som betyr noe for den enkelte sykepleier. Dette kan bidra til å skape en bevissthet blant sykepleiere om hva det er som gjør at jobben er god og hva det er som gjør at de fortsetter i yrket.

Nødvendig å få praktisert det som for dem betyr noe

Selv om sykepleiere det siste året har fått anerkjennelse for sin innsats ved å bli klappet for og ‘sykepleierne’ var nominert til årets navn på VG, er nok ikke dette alene nok for å bli værende i yrket. Det er viktig å understreke at for å realisere seg selv som sykepleier er det nødvendig med mulighet, tid og rom, til å praktisere det som for dem betyr noe. Slik vil sykepleiere kunne realisere seg selv, noe som vil kunne bidra til at flere ønsker å fortsette i yrket som sykepleier.