Laget medisinsk referansekort til eget bruk – nå selger han det i tusenvis

Bildet viser Anders Christoffersen
KORTENES MANN: Anders Christoffersen er opptatt av tekniske løsninger, men gjør suksess med et analogt plastkort.

Anders Christoffersen samlet nyttige verktøy på ett og samme kort.

– Jeg ser at mange sykepleiere samler referanseverdier, og til slutt går de nesten med en bok i lommen. Det er ikke spesielt praktisk, sier Anders Christoffersen.

Han er hjelpepleier, sykepleier og studerer medisin på femte året. Nå møter han stor etterspørsel etter sine selvlagde kort.

Har tenkt på nytte

qSOFA, OPQRST, ISBAR, primærundersøkelse og sekundærundersøkelse, referanseverdier for de mest klinisk relevante blodprøvene og en bolk med legemiddelutregninger. Dette er blant verktøyene Christoffersen har fått plassert inn på et kort i lommestørrelse.

– Jeg prøvde å lage et «catch all-kort», forklarer Christoffersen.

– Der jeg ser hele mennesket i ett.

Han har inkludert verktøyene helsepersonell trenger, og dem de elsker, men kanskje ikke kan på rams. Som Glasgow Coma Scale.

Siktemålet er nytte, og han har tenkt som han tenker når han holder kurs for medisinstudenter: Hva trenger de?

Både barn og voksne

På kortet har han med referanseverdier både for barn og voksne.

Han har blant annet brukt erfaringen sin som sykepleier på legevakt, der man behandler pasienter i alle aldre.

– Det er lett å tenke at man trenger referanseverdier for enten barn eller voksne, sier han.

– Men på legevakt behandler vi både barn og voksne, og derfor har jeg inkludert begge.

Tenker på hygiene

Han laget kortet fordi det var noe han selv trengte.

– Selv om jeg har lært alle disse verktøyene, har jeg ikke alle i hodet. Det varierer også hvor ofte jeg trenger å bruke dem, sier han.

Pågangen har vært størst fra sykepleiere og sykepleierstudenter. Men også ambulansearbeidere og ferske leger har bestilt kortet.

– Man kan jo spørre om en app hadde vært like greit, sier han selv.

– Men man drar ikke opp telefonen for å sjekke én referanseverdi, det blir tungvint. Dessuten har dette også en hygienisk side. Mobilen kan man ikke dyppe i sprit. Det kan man med et plastkort.

Basert på fakta

– Hvordan er det med rettighetene til de som har utviklet de ulike verktøyene?

– Jeg har ikke gjengitt direkte fra andres bøker, for eksempel, men sjekket at ingen ting av det jeg skriver strider mot etablerte retningslinjer. Doseringer jeg angir er i tråd med det som er oppgitt i Felleskatalogen.

Christoffersen peker på at referanseverdier og vitalia er rene fakta som ingen har opphavsrett til. Mens medikamentutregningen er ren matte.

– Primær- og sekundærundersøkelse er delene med mest tekst, og her har jeg brukt egen fagkunnskap, fått innspill fra fagpersoner og kontrollert at det ikke strider mot norske guidelines.

– Hvordan kan de som bruker kortet være sikre på at det som står der er riktig?

– Jeg har blant annet brukt Legevakthåndboken, Pediatrisk veileder og Oxford Handbook of Clinical Medicine. Kortene er også kvalitetssikret av ulike fagfolk. Jeg har ikke fått tilbakemeldinger om feil, sier han, og peker på at referanseverdier er fakta.

– Hva er interessen for kortene et uttrykk for, tror du?

– Jeg har alltid følt at helsepersonell ser på jobben som mer enn en jobb. At de betaler for et verktøy av egen lomme, handler om at de vil gjøre det beste for pasientene. Det handler om å gjøre hverdagen litt tryggere, og kanskje litt enklere.

– Mer oppmerksomhet

Edith Roth Gjevjon, instituttleder på Lovisenberg diakonale høyskole og redaktør for Sykepleien Forskning, sier kortene åpenbart fyller et behov.

– At sykepleiere ønsker å bruke validerte verktøy er positivt, mener hun.

– Jeg opplever at interessen for å bruke slike verktøy er økende, og det er en bra ting.

Kan tjene litt på kortene

Anders Christoffersen selger kortene, men avviser at han blir rik av det. Tanken var å selge kort til selvkost, men siden etterspørselen er såpass stor, er det litt penger å tjene.

– Pågangen er langt større enn forventet. Jeg trykket først opp 200 stykker, nå har jeg solgt 3500.

Les også:

Verktøyet ISBAR fører til bevisst og strukturert kommunikasjon for helsepersonell

Gastrokirurgisk på Ahus: Ikke én hjertestans på over to år

Ny tiltakspakke mot sepsis

SKUV: Undersøker pasientene på klassisk vis

Bildet viser Jarl Robert Wexhall med stetoskop.
SYKEPLEIER MED STETOSKOP: – Å bli trygg på å bruke det krever innsats, sier Jarl Robert Wexhall, kardiologisk sykepleier på Ringerike sykehus.

Sykepleier Jarl Robert Wexhall inspiserer, palperer, perkuterer og auskulterer.

– Over luftveiene forventer jeg en hul lyd, ikke demping.

Jarl Robert Wexhall gir et eksempel på hvordan han bruker SKUV, systematisk klinisk undersøkelse og vurdering.

Pasienten han beskriver, var nylig operert. Han hadde god oksygenmetning, men høy respirasjonsfrekvens og økt respirasjonsarbeid. Dette hadde vart i flere dager. Wexhall lurte på hvorfor. Kunne det være at pasienten kompenserte for en forstyrrelse?

Bygger hypoteser

Han snakket med pasienten og stilte spørsmål for å innhente mest mulig informasjon om respirasjons- og sirkulasjonssystemet. Opplysningene, sammen med annen informasjon om pasienten, la grunnlag for hypoteser om hva som var årsak til de avvikende verdiene og hvilke undersøkelser han burde gjøre.

Pasienten anførte at han ikke var voldsomt besværet, men Wexhall observerte at han måtte ta pause under samtalen, såkalt taledyspné. Han var ikke cyanotisk.

Undersøker klinisk

Wexhall begynte den kliniske