fbpx Studie: Redder flest liv ved å vaksinere eldre først Hopp til hovedinnhold

Studie: Redder flest liv ved å vaksinere eldre først

Koronavaksinering
VAKSINERING: Den beste strategien, målt i antall reddede liv, er å la de gamle og skjøre vaksineres først. Foto: NTB / Gorm Kallestad

Å la eldre gå først i vaksinekøen er strategien som redder flest liv, viser en studie som er publisert i tidsskriftet Science.

Eldre har den klart største risikoen for både å utvikle alvorlig sykdomsforløp som følge av covid-19 og å dø av sykdommen. Av 548 døde i Norge er 468 personer over 70 år.

Blant annet Sverige og Norge har valgt å vaksinere den eldre delen av befolkningen først, mens man for eksempel i Kina har valgt å vaksinere den arbeidende befolkningen først.

Sunn fornuft mot sunn fornuft

– Sunn fornuft tilsier at det beste er å beskytte de eldre og de mest sårbare gruppene. Men sunn fornuft tilsier også at man først vil beskytte arbeidere i frontlinjen som lærere eller butikkansatte ettersom de har størst risiko for å bli smittet, sier Daniel Larremore, som er biolog ved University of Colorado at Boulder i USA til Science.

Larremore og kollegaene laget en matematisk modell som regnet ut hvor mange liv som ville gå tapt i fem ulike scenarioer, basert på hvilken aldersgruppe man vaksinerer først: Tenåringer og barn, personer mellom 20 og 49 år, alle personer over 20 år eller eldre folk over 60 år og oppover.

Det siste scenarioet tok utgangspunkt i at hvem som helst kunne vaksinere seg, så lenge det fantes vaksine.

Håper studien kan hjelpe

Resultatet viste at den beste strategien, målt i antall reddede liv, er å la de gamle og skjøre vaksineres først.

– For arbeidende personell i frontlinjen som kanskje er frustrerte for at de ikke er først, håper jeg at denne studien er klargjørende, sier Larremore.

Forskningen viste også at mange liv reddes om vaksinering kom i gang så fort som mulig.

– Nå må helsepersonell i frontlinjen settes helt først i vaksinekøen

Bildet viser en tegning av helsepersonell i front med masker
UFRIVILLIG RISIKO: Helsepersonell som jobber med covid-19-pasienter, har i liten grad valgt det selv. De er ansatt i ambulansetjenesten, på akuttmottak, sengeposter og intensivavdelinger. Illustrasjon: Mostphotos

– I kampen mot koronaviruset har vi nå et nytt presisjonsvåpen – vaksinen. Den må settes i frontlinjen slik at helsepersonell fortsatt kan selge arbeidskraften sin og ikke helsen og ikke livet, skriver Svimbil Mørken.

Smittetallene vi har fått presentert, er et lite hyggelig skue. Vi får nå bekreftet det vi mistenkte – at jul og nyttårsfeiringen, muligens kombinert med et mutert og mer smittsomt virus, har ført til betydelig mer smitte. Landene rundt oss, som har ligget litt foran oss i smitteutviklingen, har utfordringer med å sikre tilstrekkelig helsetjenester til sine innbyggere.

Prioritering av vaksiner

I utgangspunktet var det ikke planlagt at helsepersonell skulle vaksineres i den aller første fasen av vaksineringen, men etter massivt press er ansatte i frontlinjen nå prioritert på lik linje som våre eldste innbyggere.

Det vil ta lang tid før vaksinedekningen er høy nok.

Helsepersonell rykker frem i vaksinekøen, skrev Dagens Medisin i desember. Men som kjent er det liten tilgang på vaksiner, og det vil ta lang tid før vaksinedekningen er høy nok til å ha god effekt både for de eldste og for helsepersonell i frontlinjen.

Krav til risikoutsatt arbeid

Norge har et av verdens strengeste arbeidsmiljølovgivning. Det er bra. På norske arbeidsplasser skal ikke ansatte utsettes for skader og sykdommer. Derfor er det tatt inn i forskrift for utførelse av arbeid at ansatte i størst mulig grad skal skjermes mot biologiske faktorers smitterisiko, og de ansatte skal tilbys vaksine som beskytter mot utvikling av smittsom sykdom.

Forhøyet risiko

Mange ofrer mye i denne pandemien. På kort sikt kan det se ut til at det er de ansatte innen servering, overnatting, kultur og reiseliv som er hardest rammet, men først når pandemien er over vet vi med sikkerhet hvem som betalte den høyeste prisen. Koronastudien har vist at ansatte som jobber med covid-19-pasienter har forhøyet risiko for å bli smittet, noe også Dagens Medisin har omtalt.

Vår tids nordsjødykkere?

Helsepersonell som jobber med covid-19-pasienter, har i liten grad valgt det selv. De er ansatt i ambulansetjenesten, på akuttmottak, sengeposter og intensivavdelinger. De stiller lojalt på jobb, bretter opp ermene og jobber overtid for å gi pasientene pleie og behandling av god kvalitet. De har solgt arbeidskraften sin – ikke helsen og ikke livet.

Det samme gjorde nordsjødykkerne i sin tid. De la grunnlaget for det norske oljeeventyret, men betalte personlig en altfor høy pris.

Dødelighet og sykelighet

I prioriteringen av vaksiner er det lagt stor vekt på at covid-19 tar flest liv blant de eldste. Det har vært lite oppmerksomhet på langtrukne og alvorlige forløp hos ellers friske. Pasienter som har gjennomgått covid-19-sykdom, kan ha symptomer fra lunger og nervesystemet i lang tid etterpå. Det må også tas hensyn til i vurderingene.

Kapasiteten i helsevesenet

I tillegg til de ansattes helse, er kapasiteten i helsevesenet også en avgjørende faktor. Både Danmark og Sverige melder om at de nærmer seg bristepunktet, noe også Dagens Medisin har omtalt

Syke helsearbeidere og helsearbeidere i karantene gjør ikke situasjonen bedre.

Belastningen på helsetjenesten avhenger naturlig nok av smitten ute i samfunnet, men syke helsearbeidere og helsearbeidere i karantene gjør ikke situasjonen bedre. Og i kampen mot koronaviruset har vi nå et nytt presisjonsvåpen – vaksinen. Den må settes i frontlinjen slik at dette helsepersonellet kan fortsette å selge arbeidskraften sin, ikke helsen og ikke livet.