Arbeidsgiversiden forsvarer frontfagsmodellen

Onsdag skrev Sykepleien om at flere fagforeningsledere frykter for frontfagsmodellens legitimitet hvis ikke offentlig sektor løftes mer enn de andre sektorene i årets lønnsoppgjør.

Etterpå stilte vi sjefene i arbeidsgiverorganisasjonene Spekter, KS og NHO to spørsmål:

– Deler du NSF-leder Lill Sverresdatter Larsens bekymring om at frontfagsmodellen ikke fungerer for NSFs medlemmer?

– Er du enig i at hvis ikke offentlig sektor løftes denne gangen, vil det gå ut over frontfagsmodellens legitimitet?

Her er de skriftlige svarene vi fikk:

Sjeføkonom Stein Gjerding, Spekter:

– Permitterte bidro til høyere gjennomsnittslønn

– Frontfagsmodellen har i mange tiår sikret at vi totalt sett har en lønnsvekst som gjør norske bedrifter konkurransedyktige, slik at Norge har tjent penger i det internasjonale markedet. Et konkurransedyktig næringsliv er helt avgjørende for en sterk offentlig sektor, og dermed også for å sikre arbeidsplassene til offentlig ansatte. I Norge har partene hatt en imponerende evne til å tilpasse lønnsveksten raskt når situasjonen har tilsagt det. Det er en klar styrke.

– I vurderingen av lønnsveksttallene fra i fjor må vi huske på at fjoråret var svært spesielt, med et stort antall permitterte og ledige blant lavlønnsgruppene, særlig i varehandel og industri. Når disse faller ut av arbeidslivet – og dermed ut av lønnsstatistikken – ser gjennomsnittslønnen høyere ut for de gjenværende, uten at disse nødvendigvis har fått noen høyere lønn. Dermed ser lønnsveksten noe høyere ut i disse to sektorene enn for andre sektorer som ikke har måttet ty til permitteringer eller oppsigelser, og hvor de ansatte har trygge jobber. Det er fortsatt usikkert hvor mye slike effekter påvirker frontfagets lønnsvekst i 2020. Det vet vi mer om når neste rapport kommer fra teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene i mars.

– Så må vi også huske på at frontfaget i 2019 og i årene før det endte med en lavere lønnsvekst enn det som ble anslått da de forhandlet. De siste 5 år har frontfaget også hatt en lavere lønnsvekst enn det sykepleiere og andre offentlig ansatte har hatt.

– Det er derfor ingen ting som skulle tilsi at frontfagsmodellens legitimitet er vesentlig svekket som følge av lønnsveksten i 2020. Privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Det må reflekteres i lønnsdannelsen også.

Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO:

– Dette tjener også NSFs medlemmer på

– Frontfagsmodellen har to oppgaver. Den skal både sikre industrien en kostnadsutvikling som gjør at de kan hevde seg i konkurransen med andre land, men også at de ikke taper i konkurransen om arbeidskraften hjemme. Modellen sikrer at vår åpne økonomi har en stor nok konkurranseutsatt sektor, men også at fordelingen av verdiskapingen mellom arbeid og kapital i industrien er rimelig stabil over tid. Modellen gir «følgefagene» samme lønnsvekst over tid som i den spisseste enden av næringslivet. Når alle tilpasser den samme malen, blir lønnsforskjellene små. I tillegg sier forskerne at den bidrar til høy sysselsetting og lav ledighet. Alt dette tjener også NSFs medlemmer på.

– I modellen anslås lønnsveksten i frontfaget når oppgjøret er i havn. Anslaget danner normen for øvrige oppgjør. Partene i de ulike forhandlingsområdene har selv ansvar for fordelingen av rammen mellom ulike grupper innen sitt område, altså hvem som skal prioriteres. Som alle anslag treffer det noen ganger på, og noen ganger over eller under. Men i gjennomsnitt over tid har anslaget truffet. Og lønnsveksten i staten har vært den samme som i industrien.

– Frontfagsmodellens legitimitet vil selvfølgelig utfordres om den brukes til å holde andre gruppers lønnsvekst nede. Men det er tvert om. Den sikrer alle en lønnsvekst på linje med industrien, bestemt ut fra utviklingen i verdiskapingen her.

Tor Arne Gangsø, områdedirektør arbeidsliv, KS:

– Lønnsveksten i KS-området de siste fem årene har vært høyere enn den anslåtte rammen fra frontfaget

– Det har vært liten tvil om at den norske modellen med frontfagsmodellen og trepartsamarbeid har bidratt til gode resultater for norsk økonomi i lang tid. Vi har lavere arbeidsledighet, høyere inntekter, og likevel mer omfattende offentlig finansierte velferdstjenester og et bedre sosialt sikkerhetsnett enn de aller fleste. Nå har vi vært gjennom den desidert kraftigste økonomiske nedturen etter krigen, og det er noe som også har betydning for forståelsen av økonomisk statistikk. Mye av den vil være mer usikker enn normalt med hensyn til de underliggende forhold statistikken skal belyse.

– Måling av årslønnsvekst er en måling av hvor mye det gjennomsnittlige årslønnsnivået endres fra ett år til det neste. Det er altså ikke det samme som hvor mye mer den enkelte får i lønningsposen. Lønnsveksten i ulike forhandlingsområder og deler av økonomien vil påvirkes av lønnsnivået til de som kommer til og de som faller ut av sysselsettingen. I næringer hvor mange er blitt ledige, kan lønnsveksten øke ved at de sist ansatte er de som først må ut, og deres lønn er ofte lavere enn gjennomsnittet i næringen. Dette er et eksempel på sammensetningseffekter som kan trekke årslønnsveksten både opp og ned.

– Lønnsrammen fra frontfagsoppgjøret er en prognose, og prognoser kan bli feil av ulike grunner. Det er så langt heller ingen grunn til å si at det er noen systematikk i hvordan rammen treffer lønnsveksten i industrien. Siden 2014 har rammen vært høyere enn utfallet 4 av 7 år. Gitt de foreløpige lønnstallene for 2020 har summen av feilene vært 0. Lønnsveksten i KS-området de siste fem årene ble samlet sett noe høyere enn både i staten og industrien, og høyere enn den anslåtte rammen fra frontfaget, selv om forhandlingene ble gjennomført og beregnet til å være på linje med frontfagsrammen hvert år.

– Lønnstallene i den foreløpige rapporten fra teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), er nettopp: Foreløpige. Og vi i kommunesektoren har ikke engang fått frem noen foreløpige tall, ettersom avklaringene i lønnsoppgjøret har kommet så sent. Når den endelige rapporten fra TBU kommer i mars, vil man kunne vite mer, med større sikkerhet, og ikke minst om hvordan sammensetningseffekter har påvirket lønnsutviklingen. Det er derfor altfor tidlig å gi noen kommentarer ut over dette nå.