fbpx Arbeidsgiversiden forsvarer frontfagsmodellen Hopp til hovedinnhold

Arbeidsgiversiden forsvarer frontfagsmodellen

bildet viser det norske flagg laget av penger
DEN NORSKE MODELLEN: Vi har lavere arbeidsledighet, høyere inntekter, og likevel mer omfattende offentlig finansierte velferdstjenester og et bedre sosialt sikkerhetsnett enn de aller fleste. Det tilskriver Tor Arne Gangsø i KS trepartssamarbeidet og frontfagsmodellen. Foto: Alexander Baumann/Mostphotos

Sjefene i arbeidsgiverforeningene Spekter, KS og NHO er ikke enige i fagforeningsledernes kritikk av frontfagsmodellen. Her er deres argumenter for hvorfor de mener modellen fungerer.

Onsdag skrev Sykepleien om at flere fagforeningsledere frykter for frontfagsmodellens legitimitet hvis ikke offentlig sektor løftes mer enn de andre sektorene i årets lønnsoppgjør.

Dette er frontfagsmodellen

At konkurranseutsatt sektor skal sette rammen for lønnsoppgjøret kalles frontfagsmodellen. Den ble lansert i 1966. Tanken er at lønnsveksten i Norge må tilpasses det konkurranseutsatt sektor kan tåle. Frontfaget har tradisjonelt vært Verksted/Industrioverenskomsten mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet.

Etterpå stilte vi sjefene i arbeidsgiverorganisasjonene Spekter, KS og NHO to spørsmål:

– Deler du NSF-leder Lill Sverresdatter Larsens bekymring om at frontfagsmodellen ikke fungerer for NSFs medlemmer?

– Er du enig i at hvis ikke offentlig sektor løftes denne gangen, vil det gå ut over frontfagsmodellens legitimitet?

Her er de skriftlige svarene vi fikk:

Sjeføkonom Stein Gjerding, Spekter:

bildet viser Stein Gjerding
Foto: Spekter

– Permitterte bidro til høyere gjennomsnittslønn

– Frontfagsmodellen har i mange tiår sikret at vi totalt sett har en lønnsvekst som gjør norske bedrifter konkurransedyktige, slik at Norge har tjent penger i det internasjonale markedet. Et konkurransedyktig næringsliv er helt avgjørende for en sterk offentlig sektor, og dermed også for å sikre arbeidsplassene til offentlig ansatte. I Norge har partene hatt en imponerende evne til å tilpasse lønnsveksten raskt når situasjonen har tilsagt det. Det er en klar styrke.

– I vurderingen av lønnsveksttallene fra i fjor må vi huske på at fjoråret var svært spesielt, med et stort antall permitterte og ledige blant lavlønnsgruppene, særlig i varehandel og industri. Når disse faller ut av arbeidslivet – og dermed ut av lønnsstatistikken – ser gjennomsnittslønnen høyere ut for de gjenværende, uten at disse nødvendigvis har fått noen høyere lønn. Dermed ser lønnsveksten noe høyere ut i disse to sektorene enn for andre sektorer som ikke har måttet ty til permitteringer eller oppsigelser, og hvor de ansatte har trygge jobber. Det er fortsatt usikkert hvor mye slike effekter påvirker frontfagets lønnsvekst i 2020. Det vet vi mer om når neste rapport kommer fra teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene i mars.

– Så må vi også huske på at frontfaget i 2019 og i årene før det endte med en lavere lønnsvekst enn det som ble anslått da de forhandlet. De siste 5 år har frontfaget også hatt en lavere lønnsvekst enn det sykepleiere og andre offentlig ansatte har hatt.

– Det er derfor ingen ting som skulle tilsi at frontfagsmodellens legitimitet er vesentlig svekket som følge av lønnsveksten i 2020. Privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Det må reflekteres i lønnsdannelsen også.

Sjeføkonom Øystein Dørum, NHO:

bildet viser Øystein Dørum
Foto: Moment Studio NHO

– Dette tjener også NSFs medlemmer på

– Frontfagsmodellen har to oppgaver. Den skal både sikre industrien en kostnadsutvikling som gjør at de kan hevde seg i konkurransen med andre land, men også at de ikke taper i konkurransen om arbeidskraften hjemme. Modellen sikrer at vår åpne økonomi har en stor nok konkurranseutsatt sektor, men også at fordelingen av verdiskapingen mellom arbeid og kapital i industrien er rimelig stabil over tid. Modellen gir «følgefagene» samme lønnsvekst over tid som i den spisseste enden av næringslivet. Når alle tilpasser den samme malen, blir lønnsforskjellene små. I tillegg sier forskerne at den bidrar til høy sysselsetting og lav ledighet. Alt dette tjener også NSFs medlemmer på.

– I modellen anslås lønnsveksten i frontfaget når oppgjøret er i havn. Anslaget danner normen for øvrige oppgjør. Partene i de ulike forhandlingsområdene har selv ansvar for fordelingen av rammen mellom ulike grupper innen sitt område, altså hvem som skal prioriteres. Som alle anslag treffer det noen ganger på, og noen ganger over eller under. Men i gjennomsnitt over tid har anslaget truffet. Og lønnsveksten i staten har vært den samme som i industrien.

– Frontfagsmodellens legitimitet vil selvfølgelig utfordres om den brukes til å holde andre gruppers lønnsvekst nede. Men det er tvert om. Den sikrer alle en lønnsvekst på linje med industrien, bestemt ut fra utviklingen i verdiskapingen her.

Tor Arne Gangsø, områdedirektør arbeidsliv, KS:

bildet viser Tor Arne Gangsø
Foto: Johnny Syversen

– Lønnsveksten i KS-området de siste fem årene har vært høyere enn den anslåtte rammen fra frontfaget

– Det har vært liten tvil om at den norske modellen med frontfagsmodellen og trepartsamarbeid har bidratt til gode resultater for norsk økonomi i lang tid. Vi har lavere arbeidsledighet, høyere inntekter, og likevel mer omfattende offentlig finansierte velferdstjenester og et bedre sosialt sikkerhetsnett enn de aller fleste. Nå har vi vært gjennom den desidert kraftigste økonomiske nedturen etter krigen, og det er noe som også har betydning for forståelsen av økonomisk statistikk. Mye av den vil være mer usikker enn normalt med hensyn til de underliggende forhold statistikken skal belyse.

– Måling av årslønnsvekst er en måling av hvor mye det gjennomsnittlige årslønnsnivået endres fra ett år til det neste. Det er altså ikke det samme som hvor mye mer den enkelte får i lønningsposen. Lønnsveksten i ulike forhandlingsområder og deler av økonomien vil påvirkes av lønnsnivået til de som kommer til og de som faller ut av sysselsettingen. I næringer hvor mange er blitt ledige, kan lønnsveksten øke ved at de sist ansatte er de som først må ut, og deres lønn er ofte lavere enn gjennomsnittet i næringen. Dette er et eksempel på sammensetningseffekter som kan trekke årslønnsveksten både opp og ned.

– Lønnsrammen fra frontfagsoppgjøret er en prognose, og prognoser kan bli feil av ulike grunner. Det er så langt heller ingen grunn til å si at det er noen systematikk i hvordan rammen treffer lønnsveksten i industrien. Siden 2014 har rammen vært høyere enn utfallet 4 av 7 år. Gitt de foreløpige lønnstallene for 2020 har summen av feilene vært 0. Lønnsveksten i KS-området de siste fem årene ble samlet sett noe høyere enn både i staten og industrien, og høyere enn den anslåtte rammen fra frontfaget, selv om forhandlingene ble gjennomført og beregnet til å være på linje med frontfagsrammen hvert år.

– Lønnstallene i den foreløpige rapporten fra teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), er nettopp: Foreløpige. Og vi i kommunesektoren har ikke engang fått frem noen foreløpige tall, ettersom avklaringene i lønnsoppgjøret har kommet så sent. Når den endelige rapporten fra TBU kommer i mars, vil man kunne vite mer, med større sikkerhet, og ikke minst om hvordan sammensetningseffekter har påvirket lønnsutviklingen. Det er derfor altfor tidlig å gi noen kommentarer ut over dette nå.

Les også:

NSF-lederen provosert over lønnstall for koronaåret 2020

LAV LØNNSØKNING: Ifølge TBU var ansatte i Helseforetakene en av taperne i fjorårets lønnsoppgjør. FOTO: NTB 

Mange bransjer i privat sektor fikk en langt større lønnsvekst enn offentlig sektor i fjor, viser nye tall. Usolidarisk, sier Sykepleierforbundet og Unio.

Det kommer frem i den *foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), som ble lagt frem mandag.

Den viser at mens rammen for frontfaget i oppgjøret ble beregnet til 1,7 prosent, så har flere bransjer i privat sektor hatt en langt bedre lønnsutvikling: Både varehandelen og finansnæringen endte med en lønnsvekst på over 3 prosent og ansatte i industrien på over 2 prosent.

Usolidarisk, uansvarlig og uforståelig.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund

Forbundet krevde i oppgjøret i fjor et ekstra løft for sykepleiernes store innsats under koronapandemien, men møtte lite forståelse for det blant partene i frontfaget som manet til nøkternhet.

– Våre medlemmer opplever det som uforståelig i lys av de belastningene de har stått i det siste året, sier Larsen om fasiten for fjorårets lønnsoppgjør.

Frontfaget fungerer ikke

I staten endte årets oppgjør på 1,8 prosent, mens tallene fra kommunesektoren ennå ikke er klar. Ifølge Larsen ble imidlertid rammen på 1,7 prosent fra frontfagsoppgjøret så godt som «et diktat» i oppgjørene i offentlig sektor i fjor.

– Dermed har arbeidsgiverne vi har møtt i forhandlinger, ikke hatt den muligheten de har trengt til å sikre bemanningen gjennom konkurransedyktige lønnsoppgjør for sine virksomheter, sier hun.

Larsen mener tallene viser at praktiseringen av frontfaget ikke fungerer for Sykepleierforbundets grupper.

– Den norske modellen hviler på trepartssamarbeidet. Nå krever vi at statsministeren kommer på banen for å rydde opp, sier Larsen.

Tallene provoserer

Unio-leder Ragnhild Lied er også provosert over tallene.

– Når ikke de som setter rammen for frontfaget, følger opp ramma i praksis, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør, sier Lied.

Norsk Sykepleierforbund er ett av forbundene i Unio.

Svinger begge veier

Leder av TBU, SSB-direktør Geir Axelsen, sier det hvert eneste år vil være en forskjell mellom den endelige lønnsveksten i ulike næringer og rammen som ble forhandlet frem i frontfaget.

– Det er ikke uvanlig, og det vil gå begge veier, sier Axelsen til NTB.

Tall for kommuneansatte er forsinket fordi lønnsoppgjøret var så sent i fjor. Tallene vil være klare til i mars, sier Geir Axelsen til Sykepleien.

LØNNSANALYSE: TBU-leder Geir Axelsen la mandag fram tall på hvordan lønnsoppgjøret i fjor faktisk endte. Tallene provoserer Unio og Norsk Sykepleierforbund. Foto: NTB

Overfor NTB peker Axelsen på at det i 2019 var offentlig sektor som endte med en høyere lønnsvekst enn rammen. Den gangen fikk industriarbeidere 3,1 prosent lønnsvekst, mens offentlig sektor endte på 3,5 prosent.

Axelsen sier det er flere forhold som påvirker de endelige lønnstallene, blant annet strukturendringer innad i en bransje. Han peker på at mange lavtlønte i ulike bransjer har blitt arbeidsledige, noe som automatisk har økt gjennomsnittslønnen i disse bransjene.

– Er det slike effekter som først og fremst har gitt den økte lønnsveksten i industrien, varehandelen og finansnæringen i fjor?

– Det vet vi ikke ennå. Siden 2020 var et dramatisk år i arbeidsmarkedet og næringslivet, så må vi ta et større forbehold om tallene, men vi håper å ha mer informasjon om dette til den endelige rapporten i mars, sier Axelsen.

Han sier veksten i varehandelen delvis kan forklares med at det ble utbetalt en del bonuser i næringen i fjor, noe TBU har anslått til å forklare 1 prosentpoeng av veksten innenfor dette området.

Jekker ned prisveksten

TBU anslår en prisvekst på 2,6 i år. Det er godt under regjeringens anslag på 3,5 prosent i nasjonalbudsjettet i fjor høst, og kan gjøre det enklere å møte arbeidstakerorganisasjonenes krav om å sikre kjøpekraften i årets oppgjør, som starter 15. mars.

I regjeringens prognoser ble det anslått en reallønnsnedgang i år for første gang siden 2016.

Rapporten fra TBU er et viktig premiss foran årets lønnsoppgjør, og sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før oppgjøret starter.