I disse helseyrkene var det flest koronasmittede i 2020

Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet (FHI).

I løpet av 2020 ble over 5600 ansatte i helsetjenesten smittet av korona, viser tallene fra FHI.

Sykehjem og somatiske sykehus 

Undersøkelsen viser at ambulansepersonell, renholdere og sykepleiere hyppigst fikk påvist smitte blant yrkesgruppene, mens ansatte i sykehjem og somatiske sykehus oftest fikk påvist smitte i de ulike tjenestene.

I grafikken under kan du velge å se antall smittede i hver yrkesgruppe eller prosentandelene som ble smittet. Velg det du ønsker å se.

Leger mest testet

– Leger var testet mest, men renholdere hadde høyest andel positive tester. Leger, tannleger og psykologer ble oftest smittet på reise til utlandet, sier lege Mari Molvik ved Avdeling for smittevern og beredskap i FHI.

Lavest smitte var det blant psykologer og fysioterapeuter.

Forskerne ved FHI har hentet data fra beredskapsregisteret og sett på fordelingen av påvist smitte etter ulike yrkesgrupper, ulike helsetjenester og andre faktorer.

– Må tolkes med varsomhet

Mari Molvik er lege ved seksjon for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.

– Har dere noen teorier om hvorfor ambulansepersonell prosentvis har den høyeste smitten?

– Det kan skyldes tilfeldigheter at ambulansepersonell kommer ut med høyest insidens. Tallene er små og må tolkes med varsomhet. Vi har ikke analysert yrkesgruppene mot hverandre i denne studien. Men vi gjorde noen interne analyser som viser at ambulansepersonell kommer ut med noe høyere tall, uavhengig av forhold som alder og bosted. Men igjen, vi kan ikke si om smitten er skjedd i forbindelse med jobb, og det trengs mere data for å si om risikoen for smitte blant ambulansepersonell skyldes yrket de har, sier Molvik til Sykepleien.

Skal forske mer

Når det gjelder sykepleiere, er smitten høyere blant vanlige sykepleiere enn hos spesialsykepleiere.

– Har dere noen teorier om hvorfor?

– Datagrunnlaget i studien er arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret fra Nav. Kvaliteten på detaljerte data er ikke optimal. Det vil si at vi ikke kan utelukke at for eksempel noen spesialsykepleiere er kategorisert som sykepleiere. Det kan være flere forklaringer på en eventuell forskjell, og dette ønsker vi å forske mer på, sier hun.

Molvik sier forteller til Sykepleien at mange lurer på om ansatte i helsetjenesten har en høyere risiko for smitte enn andre, og eventuelt hvilke yrkesgrupper som er mest utsatt.

– For å svare på det trenger vi mer detaljerte data enn det vi har hatt tilgang til i BeredtC19, sier hun.

BeredtC19 er Beredskapsregisteret for covid-19.

Lave smittetall

Molvik sier til Sykepleien at det er få overraskelser å finne i tallene.

– Smittetallene for ansatte i helsetjenesten er relativt lave sammenliknet med andre land. Overordnet kan vi si at det ser ut som god praksis i helsetjenesten, og norske smittevernråd, både for helsetjenesten og befolkningen, har vært tilstrekkelige for å unngå mye smitte blant ansatte i helsetjenesten, sier Molvik.

Folkehelseinstituttets undersøkelser kan imidlertid ikke si om smitten er skjedd på jobb eller utenfor jobb.

– Smitte fører til store konsekvenser

– Hva kan tallene brukes til?

– Det er viktig å vise frem disse dataene, fordi smitte blant ansatte medfører konsekvenser for helsetjenestene i tillegg til de individuelle følgene av covid-19, sier Molvik og utdyper:

– Arbeidsbelastningen kan bli stor når kolleger må i karantene eller isolasjon og kapasiteten i tjenestene kan bli truet.

Hun mener tallene i tillegg kan bidra med informasjon når FHI og tjenestene selv evaluerer smittevernanbefalinger og iverksetter målrettede tiltak.

– I tillegg gjør en slik publisering det mulig for et uavhengig fagmiljø å bidra med fortolkninger og forskning.

NSF: Ingen store overraskelser

– Er det noen av funnene som overrasker NSF?

– Resultatene i studien kan ikke brukes til å si om smitten er skjedd i forbindelse med yrkesutøvelsen eller utenfor jobb, sier nestleder i NSF, Silje Naustvik.

Hun legger til at undersøkelsen ikke gir svar på om ansatte med pasientkontakt har økt risiko for smitte, eller hvilken risiko det utgjør å jobbe direkte med covid-19 pasienter.

– De spørsmålene må besvares med andre data enn det forskerne har hatt tilgang til i BeredtC19.

At ambulansepersonell har noe høyere smitte, mener Naustvik ikke nødvendigvis er så overraskende.

– De kommer i direkte og tett kontakt med personer og pasienter de ikke vet smittestatus på. Det samme gjelder for sykepleiere. Det gjør at de potensielt kan være mer utsatt for smitte, sier hun.

At vanlige sykepleiere har noe høyere smitte enn spesialsykepleiere, finner hun heller ikke unaturlig.

– Spesialsykepleiere jobber ofte i avdelinger eller enheter hvor personlig beskyttelsesutstyr er en del av arbeidsantrekket, for eksempel for anestesi- og operasjonssykepleiere. Det kan være noe av forklaringen, sier Naustvik.

Hun mener det er viktig at myndighetene har oversikt over helsepersonell som blir smittet av SARS-CoV-2.

– Med mer data kan man muligens finne ut hvor mange, og i hvilke deler av tjenesten, ansatte blir smittet. Det er viktig både for den enkelte helsearbeider, og tjenesten de arbeider i. Det vil blant annet gjøre det lettere å sette inn målrettede tiltak for å redusere videre smitte, sier Naustvik.