fbpx Koronavaksine: Har laget film om riktig injeksjonsteknikk Hopp til hovedinnhold

Koronavaksine: Har laget film om riktig injeksjonsteknikk

Bildet viser helsearbeidere som trekker opp og setter koronavaksine.
EN NY VAKSINE: – Nå må mange gjøre ting på en litt annen måte enn de er vant til, i en annen kontekst, og jeg har stor respekt for at det er krevende å være sykepleier ute i pandemien, sier Kari Anette Os i Helsedirektoratet. Illustrasjonsfoto: Ole Berg-Rusten/NTB

Huden skal ikke klemmes sammen, men strammes over innstikksstedet, presiserer Helsedirektoratet.

– Det har vært litt uro i media om vaksinene settes riktig, sier lege og seniorrådgiver Marie Thoresen i Helsedirektoratet.

– Også vi i Helsedirektoratet har sett at teknikken ikke alltid er helt optimal. Blant annet derfor bestemte vi oss for å lage en film som viser hvordan det skal gjøres, på en enkel og grei måte.

Filmen lanseres på et webinar om koronavaksinasjon torsdag 4. februar, men ligger allerede ute.

Se filmen her: Intramuskulær injeksjon av vaksine i deltamuskelen

– Gjør mye de ikke er vant med

I januar postet anestesilege Monica Thallinger et hjertesukk på Facebook, om at hun observerte at vaksiner gitt på tv ble satt subkutant, og ikke intramuskulært som de skal.

Hun sa etterpå til Sykepleien at man ikke må undervurdere hvor viktig det er å friske opp helt basal kunnskap.

Marie Thoresen i Helsedirektoratet sier de hele tiden prøver å møte behovene hos dem som setter vaksinene.

– I denne pandemien er det mange som må gjøre mye de ikke er vant med, sier hun.

– Vi har stor tiltro til helsepersonells kompetanse, men vi ser at det kan være behov for noe oppfriskning.

– Viktig at de blir satt riktig

Seniorrådgiver og sykepleier Kari Anette Os sier de fleste sykepleiere er mest vant til å sette intramuskulære injeksjoner i setemuskulaturen.

– Nå må mange gjøre ting på en litt annen måte enn de er vant til, i en annen kontekst, og jeg har stor respekt for at det er krevende å være sykepleier ute i pandemien, sier hun.

Hun sier de ikke vet omfanget av vaksiner som er satt subkutant i stedet for intramuskulært, og det er heller ikke grunn til å tro at feil teknikk har hatt mye å si for effekten av koronavaksinen.

– Men de er godkjent for injisering intramuskulært, og det er viktig at de blir satt riktig, presiserer hun.

– Ved å lage film, kan vi bidra til at flere føler seg sikre på at de gjør prosedyren rett.

Bildet viser skjermdump av filmen om riktig injeksjonsteknikk.
HER SKAL DEN SETTES: Vaksinen mot korona skal i deltamuskelen. Foto: Skjermdump fra Helsedirektoratets film om riktig injeksjonsteknikk

Holde grepet til nålen er ute

Filmen varer i overkant av fire minutter, og tar for seg injeksjonsteknikk, og ikke for eksempel bruk av smittevernutstyr, siden kravene til dette kan variere.

– Vi forsøker å være mest mulig tydelige på at vaksinen skal i muskelen, sier Marie Thoresen.

– Og vi konsentrerer oss om armen, nålen og teknikken. Riktig håndgrep er viktig, og også riktig lengde på sprøytespissen.

I videoen presiseres det at man ikke skal klemme huden sammen, men stramme den over innstikksstedet.

– Vaksinen skal settes i musken, og da er det viktig å få bort underhudsfettet og komme inn til selve muskelen, sier Kari Anette Os.

Marie Thoresen trekker også frem et annet moment: At man skal holde grepet til nålen er trukket ut, slik at vaksinen «lukkes» inne i muskelen.

Er del av opplæring

Filmen inngår også i en digital opplæringsressurs, som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet jobber med.

Dette kurset skal etter planene lanseres i midten av februar, men filmen om injeksjonsteknikk er altså fritt tilgjengelig nå.

Webinar om utstyr til koronavaksinasjon
  • Helsedirektoratet arrangerer webinar om utstyr til koronavaksinering
  • Webinarene er åpne for alle, men det er ønskelig med påmelding
  • Registrering til webinar torsdag 4. februar klokken 11–12: Webinar om vaksineutstyr
  • Lenke til webinar: Webinar 4. februar
  • Lenke til filmede webinar: Webinarer om vaksinasjonsutstyr
  • Det vil også bli avholdt webinar torsdag 11. og torsdag 18. februar, begge dager 11–12
Koronavaksinasjonsveileder

Folkehelseinstituttet har laget en egen koronavaksinasjonsveileder: Koronavaksinasjonsveilederen for kommuner og helseforetak

Les også:

Sjekk din kom­mu­ne i Sy­ke­plei­ens vak­si­ne­kart

Oslo kommune starter opp med drop-in-vaksine for 16- og 17-åringer. Tilbudet starter opp mandag på vaksinesentre med ledig kapasitet.

Leder for vaksineprogrammet i Oslo, Miert Skjoldborg Lindboe, sier til Avisa Oslo at alle vaksinesentrene fra mandag vil åpne for drop-in-vaksinering av innbyggere født i 2004 og 2005.

– Ved drop-in kan man få hjelp til å sette opp vaksinetime, eller få vaksine på stedet hvis bydelen har ledige timer, sier Lindboe.

Flere i denne aldersgruppen har allerede fått tilbud om vaksine, og det er åpent for at de kan registrere at de vil ha vaksinen.

4022 personer har de siste til ukene blitt registrert smittet i Oslo. Klart flest smittede de siste 14 dagene er det i aldersgruppa 10 til 19 år, der det er registrert 1780 smittede.

Onsdag er totalt 6 953 006 utførte koronavaksinasjoner registrert i Norge.

Av dem er 3 865 265 første dose (71,7 prosent av befolkningen), og 3 087 741 er andre dose (57,3 prosent av befolkningen).

For personer over 18 er prosentene henholdsvis 89,1 og 71,9.

Den før­s­te ko­ro­na­vak­si­nen i Norge ble satt den 27. de­sem­ber og var pro­du­sert av Pfizer og Biontech. 15. ja­nu­ar ble før­s­te dose av Moderna-vak­si­nen satt, og 7. feb­ruar ble Astrazeneca-vak­si­nen tatt i bruk for hel­se­per­so­nell.

Det kan være for­sin­kel­ser i re­gist­re­ring av vak­si­na­sjon som fø­rer til at tal­le­ne end­rer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.