fbpx Rapport om helsesykepleiere: – Vi har kommet inn i en ond sirkel Hopp til hovedinnhold

Rapport om helse­sykepleiere: – Vi har kommet inn i en ond sirkel

Ann Karin Swang, faggruppeleder, helsesykepleier
OND SIRKEL: På nåværende tidspunkt er det ikke tilstrekkelig helsesykepleiere med førstekompetanse til å øke utdanningskapasiteten ved helsesykepleieutdanningene over natten, ifølge Ann Karin Swang. Foto: Privat

Kommune-Norges behov for helsesykepleiere er langt større enn tilgangen. – Vi er allerede i minus, og det vil bare bli verre i årene som kommer dersom noe ikke gjøres, sier leder av Landsgruppen av helsesykepleiere Ann Karin Swang.

Sintef Digital, avdeling Helse, har på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund kartlagt behovet for helsesykepleiere. Konklusjonen er at behovet er større enn tilgangen.

– Det er vel ikke så overraskende?

– Nei, men nå har vi dokumentasjon på det. Det er ikke noe vi tror eller mener. Det er fakta, sier leder for Landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang.

Funn fra undersøkelsen
  • Studieplasser – det er behov for flere plasser
  • Praksisplasser – det er behov for bedre organisering og fordeling av praksisplasser, og tilstrekkelig antall praksisplasser
  • Veiledningskompetanse for praksis og masteroppgave – utdanningsstedene må sørge for tilstrekkelig ressurser til veiledning, som igjen fordrer nok undervisningspersonale
  • Lokale arbeidsvilkår og status til yrket – kommunene må ta ansvar for å overholde normtall, og så langt det er mulig fylle stillinger med kvalifisert personale (altså sykepleiere med helsesykepleierutdanning)
  • Antall stillinger – det bør vurderes lokalt om antall stillinger er tilstrekkelig for å fylle brukernes behov, og ikke bare det minimum av tjenester som ligger i myndighetenes føringer
  • Normtall – normtallene bør oppdateres for å fange opp dagens utfordringsbilde og behov
  • Det er altså nødvendig å jobbe på mange områder samtidig for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og den statusen helsesykepleieryrket har.

Ond sirkel

Det har ikke manglet på pressoppslag de siste årene om barn og unge som etterlyser flere helsesykepleiere, og om kommuner som ikke får søkere til ledige stillinger.

– Vi har kommet inn i en ond sirkel, sier Swang.

– Hvordan da?

Helsesykepleieutdanningen har tradisjonelt sett vært en videreutdanning og ikke en mastergrad. Dermed er det relativt få helsesykepleiere med mastergrad, og enda færre med nødvendig førstekompetanse for å drifte utdanningene. På nåværende tidspunkt er det derfor ikke tilstrekkelig helsesykepleiere med førstekompetanse til å øke utdanningskapasiteten ved helsesykepleieutdanningene over natten, sier hun.

Samtidig er det flere som går av med pensjon, enn som kommer til i yrket.

– Vi er allerede i minus, og det vil bare bli verre i årene som kommer dersom noe ikke gjøres, sier Swang.

Søkere er det ifølge henne mer enn nok av.

– Vi har opp til 800 søkere til 20 plasser, sier hun.

Høye søkertall fører også til en annen bieffekt.

– Opptakskravene blir ekstremt høye, siden det er så få plasser. Det gjør at vi ender opp med en ganske smal gruppe av studenter. Det er litt synd og en av grunnene til at det er så få menn under utdanning, sier hun.

Kommuner får ikke søkere til ledige stillinger

Regjeringen og Stortinget har i flere år ytret at helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal styrkes. Det er også bevilget penger til kommunene for å sørge for dette, men disse er ikke øremerket.

– Det er fint at kommunen får i oppdrag å styrke tjenesten, men mange kommuner får ikke kvalifiserte søkere, fordi de ikke finnes, sier Swang.

Rapporten peker også på at dette er et problem.

– Flere kommuner ansetter derfor vanlige sykepleiere i helsesykepleierstillinger, fordi de ikke får søkere. At vi får dokumentasjon på dette er nyttig, fordi det fører med seg en rekke andre problemstillinger, sier Swang.

– Hvilke da?

– For det første så er helsesykepleierutdanning den eneste utdanningen som er spesialisert på forebyggende helsearbeid på barn og unge. Vanlige sykepleiere har ikke vår spesialkompetanse og blir derfor ofte bare ansatt i vikariater eller i prosjektstillinger. Dette igjen fører til at kommunene stadig må lyse ut nye stillinger, fordi det er bare lov å ha folk i vikariater og prosjekter over en begrenset periode før de har krav på fast ansettelse, sier hun.

– Så hva er løsningen?

– At helsesykepleierutdanningen skal være en master, må være et krav. Vi må sørge for at en del av dem som utdannes, går videre og får førstekompetanse, slik at de blir kvalifisert til å undervise. Når det er gjort, kan opptakene økes. Økes antallet studieplasser, vil det føre til lettere tilgang på helsesykepleiere ute i kommunene, sier Swang.

At helsesykepleiernes kompetanse er unik, mener hun at koronapandemien også har løftet frem.

Helsesykepleierne har spesialkompetanse på smittesporing og alt arbeid rundt vaksinering, både planlegging, organisering og logistikk i tillegg til utførelse, og etterarbeid. Pandemier som den vi står oppe i nå, er ikke den siste. Om noe, vil pandemiene bare komme oftere. Da er det viktig at vi har nok helsesykepleiere som står klare til å trå til, sier hun.

Om undersøkelsen

Prosjektet har foregått i perioden desember 2019 til november 2020. På grunn koronapandemien ble prosjektet noe forsinket, fordi store deler av helsesykepleierne ble omdisponert til andre oppgaver, som prøvetaking og smittesporing.

Datamaterialet består av svar på spørreundersøkelser blant ledere av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsesykepleiere og sykepleiere i helsesykepleierstilling, tilbakemeldinger fra kontaktpersoner ved alle landets helsesykepleierutdanninger, samt offentlige dokumenter og statistikk.

Tredobling av antallet menn som vil bli helsesykepleier

Mannlig student tar notater
POPULÆRT: Aldri før har så mange menn ønsket å bli helsesykepleier, men kampen om studieplassene er hard. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

I 2019 har tre ganger så mange menn søkt seg til helsesykepleierstudiet sammenliknet med forrige opptaksrunde, den gang tittelen var «helsesøster».

Rekordmange ønsker å utdanne seg til helsesykepleier.

Det viser tall NRK Telemark har samlet inn fra de ni studiestedene som for tiden tilbyr denne videreutdanningen for sykepleiere.

Samlet sett har 4475 studiet som sitt førstevalg i 2019, noe som innebærer en økning på rundt 24 prosent sammenliknet med forrige opptaksrunde ved de ulike studiestedene.

(NB: Noen steder har opptak hvert år, mens andre har annethvert år. Ett av studiestedene, NTNU Ålesund, har ikke opptak inneværende år og er dermed ikke tatt med i utregningene.)

214 prosents økning

Selv om andelen menn som søker seg til studiet, fremdeles er marginal, er økningen formidabel.

Mens det ved forrige opptaksrunde var 29 menn som hadde studiet som førstevalg, er tallet nå 91. Det innebærer en økning på 214 prosent, eller en drøy tredobling.

Populariteten gjør derimot at kampen om plassene hardner til, for antallet studieplasser har ikke økt på langt nær så mye som interessen. I 2019 er det 13,8 søkere per tilgjengelige studieplass, mens det ved forrige runde var 12,5.

Elleve menn

Da Sykepleien gjorde en kartlegging i fjor høst, fant vi at det da var totalt elleve mannlige helsesøstre i arbeid her i landet.

Det er kjempeflott med en slik utvikling!

Aleksander Finnland Foss

En av dem var Aleksander Finnland Foss i Trondheim, som fra nyttår av altså har kunnet titulere seg med den kjønnsnøytrale yrkesbenevnelsen helsesykepleier.

– Det er kjempeflott med en slik utvikling! sier han om økningen av antall menn til studiet.

Portrett av Aleksander Finnland Foss, helsesykepleier i Trondheim
MANGFOLDIG: Aleksander Finnland Foss tror mannlige helsesykepleiere kan senke terskelen for enkelte gutter med hensyn til å oppsøke tjenesten. Foto: Privat

Mye oppmerksomhet

Foss tror medieoppmerksomhet rundt menn som allerede er i yrket, ham selv inkludert, kan ha bidratt til interessen.

– At vi har fått en kjønnsnøytral tittel, hjelper selvsagt også, tror han.

– Kan menn bidra med noe annet i dette yrket enn kvinner?

– Jeg mener det uansett er sunt med mangfold, og en blanding av menn og kvinner på en arbeidsplass. For enkelte gutter vil muligens også terskelen for å oppsøke tjenesten senkes dersom de får mulighet til å prate med en mann, sier Foss.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.