Rapport om helse­sykepleiere: – Vi har kommet inn i en ond sirkel

Sintef Digital, avdeling Helse, har på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund kartlagt behovet for helsesykepleiere. Konklusjonen er at behovet er større enn tilgangen.

– Det er vel ikke så overraskende?

– Nei, men nå har vi dokumentasjon på det. Det er ikke noe vi tror eller mener. Det er fakta, sier leder for Landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang.

Ond sirkel

Det har ikke manglet på pressoppslag de siste årene om barn og unge som etterlyser flere helsesykepleiere, og om kommuner som ikke får søkere til ledige stillinger.

– Vi har kommet inn i en ond sirkel, sier Swang.

– Hvordan da?

– Helsesykepleieutdanningen har tradisjonelt sett vært en videreutdanning og ikke en mastergrad. Dermed er det relativt få helsesykepleiere med mastergrad, og enda færre med nødvendig førstekompetanse for å drifte utdanningene. På nåværende tidspunkt er det derfor ikke tilstrekkelig helsesykepleiere med førstekompetanse til å øke utdanningskapasiteten ved helsesykepleieutdanningene over natten, sier hun.

Samtidig er det flere som går av med pensjon, enn som kommer til i yrket.

– Vi er allerede i minus, og det vil bare bli verre i årene som kommer dersom noe ikke gjøres, sier Swang.

Søkere er det ifølge henne mer enn nok av.

– Vi har opp til 800 søkere til 20 plasser, sier hun.

Høye søkertall fører også til en annen bieffekt.

– Opptakskravene blir ekstremt høye, siden det er så få plasser. Det gjør at vi ender opp med en ganske smal gruppe av studenter. Det er litt synd og en av grunnene til at det er så få menn under utdanning, sier hun.

Kommuner får ikke søkere til ledige stillinger

Regjeringen og Stortinget har i flere år ytret at helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal styrkes. Det er også bevilget penger til kommunene for å sørge for dette, men disse er ikke øremerket.

– Det er fint at kommunen får i oppdrag å styrke tjenesten, men mange kommuner får ikke kvalifiserte søkere, fordi de ikke finnes, sier Swang.

Rapporten peker også på at dette er et problem.

– Flere kommuner ansetter derfor vanlige sykepleiere i helsesykepleierstillinger, fordi de ikke får søkere. At vi får dokumentasjon på dette er nyttig, fordi det fører med seg en rekke andre problemstillinger, sier Swang.

– Hvilke da?

– For det første så er helsesykepleierutdanning den eneste utdanningen som er spesialisert på forebyggende helsearbeid på barn og unge. Vanlige sykepleiere har ikke vår spesialkompetanse og blir derfor ofte bare ansatt i vikariater eller i prosjektstillinger. Dette igjen fører til at kommunene stadig må lyse ut nye stillinger, fordi det er bare lov å ha folk i vikariater og prosjekter over en begrenset periode før de har krav på fast ansettelse, sier hun.

– Så hva er løsningen?

– At helsesykepleierutdanningen skal være en master, må være et krav. Vi må sørge for at en del av dem som utdannes, går videre og får førstekompetanse, slik at de blir kvalifisert til å undervise. Når det er gjort, kan opptakene økes. Økes antallet studieplasser, vil det føre til lettere tilgang på helsesykepleiere ute i kommunene, sier Swang.

At helsesykepleiernes kompetanse er unik, mener hun at koronapandemien også har løftet frem.

– Helsesykepleierne har spesialkompetanse på smittesporing og alt arbeid rundt vaksinering, både planlegging, organisering og logistikk i tillegg til utførelse, og etterarbeid. Pandemier som den vi står oppe i nå, er ikke den siste. Om noe, vil pandemiene bare komme oftere. Da er det viktig at vi har nok helsesykepleiere som står klare til å trå til, sier hun.