fbpx Gladmelding til sykepleierstudentene ved NTNU Hopp til hovedinnhold

Gladmelding til sykepleier­studentene ved NTNU

NTNU Gjøvik
BEKLAGER: – Her har det tydeligvis ikke vært tydelig nok hva som skal gjelde fra instituttets side. Jeg beklager det overfor studentene, men håper med skrivet vi ved fakultetet nå har sendt ut, vil gjøre det helt klart at 2019-kullet skal ha akkurat de samme mulighetene som andre kull til å forbedre sine karakterer, sier prodekan Toril Forbord ved NTNU.

– 2019-kullet skal ikke forskjellsbehandles. Det er den klare meldingen fra prodekan ved NTNU Toril Forbord.

Fra og med høsten 2020 trådte ny retningslinjer for sykepleierutdanningen i kraft. Den tradisjonelle rammeplanen ble med andre ord skiftet ut.

De siste studentene som følger den gamle rammeplanen, er sykepleierstudentene som startet opp i 2019. Ida Eidsvik er en av dem. Hun går nå andre året på sykepleierstudiet ved NTNU på Gjøvik.

– Faller mellom to stoler

Koronapandemien har satt preg på store deler av studiet så langt for Eidsvik.

– Det har vært utfordrende, konstaterer hun.

For å holde kontakten med sine kullinger, har de blant annet opprettet en egen Facebook-gruppe.

– Det var her jeg første gang hørte fra en annen student at NTNU avvikler emnekodene i den gamle rammeplanen før vi er ferdige med vår bachelor, sier Eidsvik.

– Hva betyr det?

– I praksis betyr det at vi som startet studiet i 2019, ikke får samme rett til å forbedre karakterene våre, fordi eksamenene i våre emner følger den gamle rammeplanen som skolen legger ned før vi er ferdig utdannet.

Både kullene før 2019, og kullene som kommer etter, har mulighet til å forbedre karakterene sine i inntil to semestre etter at de har fullført bachelorgraden. Men det gjelder altså ikke for kull 2019.

– Vi faller mellom to stoler – eller to rammeplaner er kanskje mer riktig å si, sier Eidsvik.

Motstridende regler

Den generelle regelen for forbedring av karakterer ved NTNU som kull 2019 trodde gjaldt for dem, skulle gitt dem tre forsøk på forbedring.

I NTNUs egen studieforskrift paragraf 7-1:3: Står det:

«Studenten kan reservere seg i inntil to semestre mot å få vitnemålet for bachelorgraden utstedt for å kunne forbedre karakteren i emner som inngår i graden».

Ida Eidsvik

EKSAMEN: – Jeg kan betraktelig mer anatomi nå, enn første året da jeg tok eksamenen. Jeg er sikker på at jeg hadde fått bedre karakter, sier Ida Eidsvik.

– Men dette gjelder ikke for oss. NTNU gir oss bare to forsøk rett etter hverandre, til emnet legges ned for godt. Det føles urettferdig. Ikke minst på grunn av at mange av oss har hatt et ekstra tøft studie på grunn av koronarestriksjoner, sier hun.

– Er du sikker på at reglene blir annerledes for dere?

– Ja. Etter at jeg fikk vite dette av studenttillitsvalgt, tok jeg kontakt med skolen. Vi fikk beskjed om at vi blant annet ikke kunne ta om igjen den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi, sier hun.

– Hvorfor ikke? Den er jo lik for alle?

– Jeg fikk beskjed om at emnekodene i den gamle rammeplanen er annerledes enn i de nye retningslinjene. Jeg synes det høres rart ut, sier Eidsvik og utdyper:

– Vi hadde eksamen i «Anatomi, Fysiologi og mikrobiologi – SPL1004» 17. desember 2019. Emnet er nå nedlagt. Hjemmeeksamen som ble avholdt i samme emne i desember 2020, var absolutt den siste muligheten vi hadde til å forbedre karakteren. Hadde vi fått samme mulighet som kullet før oss, og kullet etter oss, hadde vi kunnet forbedret karakter i SPL1004 til og med andre semestre etter endt bachelor – altså til og med vårsemesteret i 2023.

– Urettferdig

Eidsvik har altså ikke mulighet til å forbedre sin karakter. Det synes hun er urettferdig. En av grunnene er at hun og flere av kullingene hun studerer sammen med, godt kunne tenke seg å ta en videreutdanning.

– For å komme inn kreves det ofte gode karakterer. At vi ikke har muligheten til å forbedre våre karakterer på lik linje med andre kull, mister vi muligens sjansen til å utdanne oss videre. Det oppleves urettferdig når vi i tillegg ikke har fått informasjon om dette, sier hun og legger til:

– Jeg kan betraktelig mer anatomi nå, enn første året da jeg tok eksamenen. Jeg er sikker på at jeg hadde fått bedre karakter, sier hun.

Kritiserer mangel på informasjon

Ifølge Eidsvik og en annen kilde som sier hun er redd for å stå frem redd i frykt for represalier, har ikke skolen informert om konsekvensene av nedlegging av emner til studentene det gjelder.

– Vi gjennomførte en uhøytidelig spørreundersøkelse på vår Facebook-gruppe for å høre om det bare var noen få av oss som ikke hadde fått denne informasjonen.

Det var det ikke.

Kullet Eidsvik er en del av, består av 143 sykepleierstudenter. Av disse svarte 103 i undersøkelsen. 101 av dem svarte at de ikke hadde hørt om at utdanningen la ned emner.

– De hadde heller ikke fått noe informasjon om at vårt kull ikke kan ta om igjen eksamener på vanlig måte – altså inntil to semestre etter at vi er ferdig utdannet sykepleiere, sier Eidsvik.

Viser til de nasjonale retningslinjene

Hun synes det er rart at NTNU gjør dette. 

– I nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning tolker vi det slik at dette er noe vi har krav på, sier hun og viser til retningslinjenes kapittel 9, paragraf 24:

«Studenter som følger tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2023. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning.»

Eidsvik forteller at deres studenttillitsvalgte har snakket med både Norsk Sykepleierforbund og studentombudet ved NTNU på Gjøvik.

– Begge stusser over NTNUs avgjørelse om å legge ned emner satt opp mot nasjonal retningslinje. På oss virker det som om det NTNU gjør, ikke er i tråd med det som står i de nasjonale retningslinjene, sier Eidsvik.

– Fortvilende

Studietiden til Eidsvik er preget av strenge tiltak rundt koronapandemien, ugunstige studiesteder isolert på en hybel og mindre undervisning, innrømmer Eidsvik at hun er skuffet over skolen sin avgjørelse.

– At NTNU beslutter å begrense vår mulighet til å forbedre karakterer i en tid som denne, er svært fortvilende. Når du legger informasjonssvikten på toppen av dette, begynner NTNUs fremgangsmåte å virke noe anti-student, sier hun.

– Hva håper du og dine kullinger at NTNU skal gjøre?

– Rett og slett vente med å legge ned emner slik at vi får de samme mulighetene til å forbedre våre karakterer på lik linje med de før oss, og de etter oss, sier hun.

Lover at sykepleierstudentene ikke skal forskjellsbehandles

Toril Forbord er prodekan for utdanning ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. Da Sykepleien kontaktet henne, var hun ikke klar over situasjonen.

Toril Forbord

BEKLAGER: Her har det tydeligvis ikke vært tydelig nok hva som skal gjelde fra instituttets side. Jeg beklager det ovenfor studentene, sier Toril Forbord.

– Det er klart at det har vært utydelig hva som gjelder for disse studentene. Vi har derfor sendt ut et nytt notat, der vi gjør det helt klart at alle studenter skal kunne forbedre karakterer i ett år etter at de er ferdig med bacheloren. Det skal også gjelde kullet som ble tatt opp i 2019, sier Forbord.

– Så studentene som for eksempel ønsker å ta opp igjen anatomieksamen etter avsluttet bachelor, får gjøre det?

– Ja. Vi ønsker ikke at det skal være noen forskjellsbehandling. Studentene som er tatt opp på gammel rammeplan, skal ha like muligheter som alle andre, sier hun.

– Studentene fant ut at de ikke fikk denne muligheten på egen hånd og fikk bekreftet fra sitt institutt at de ikke fikk ta eksamen i nedlagte emner. De mener informasjonen fra skolens side har vært for dårlig. Hva sier du til det?

– Jeg er enig med studentene. Her har det tydeligvis ikke vært tydelig nok hva som skal gjelde fra instituttets side. Jeg beklager det overfor studentene, men håper med skrivet vi ved fakultetet nå har sendt ut, vil gjøre det helt klart at 2019-kullet skal ha akkurat de samme mulighetene som andre kull til å forbedre sine karakterer, sier Forbord.

– Kjempegodt å høre

Ida Eidsviks umiddelbare reaksjon på at de ikke skal forskjellsbehandling, lyder:

– Det var kjempegodt å høre.

– Jeg er glad skolen hører på oss, og at vi får de samme mulighetene til å forbedre karakterene våre som kullene før og etter oss, legger Eidsvik til.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.