fbpx Koronapandemien har gått ut over muskler og psyke Hopp til hovedinnhold

Koronapandemien har gått ut over muskler og psyke

Bildet viser sliten sykepleier
TAPTE DAGSVERK: Koronapandemien var en viktig grunn til at helse- og sosialsektoren hadde 2,5 millioner tapte dagsverk fjerde kvartal i 2020. (Illustrasjonsfoto: Yurii Yarema)

Sykefraværet i helse- og sosialtjenestenæringen har gått opp under pandemien. Nav ser en økning i tre diagnoser: luftveissymptomer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser.

Pandemien har satt sitt tydelige preg på sykefraværet til sykepleiere. Det viser de nye sykefraværstallene som Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nav publiserte 4. mars.

Der troner helse- og sosialtjenestenæringen på toppen med landets høyeste fraværsprosent på legemeldt sykefravær med 8,3 prosent for fjerde kvartal 2020. Det er en økning på 7,2 prosent fra fjerde kvartal året før.

9,7 prosent med det egenmeldte

Til sammenlikning er landsgjennomsnittet for alle næringer 5,5 prosent, med en økning på 4,3 prosent fra fjerde kvartal i 2019.

Legger man til det egenmeldte sykefraværet på 1,4 prosent, er man oppe på 9,7 prosent totalt for helse- og sosialtjenestenæringen.

   

Luftveiene, muskler/skjelett og psyken

Som følge av koronapandemien har sykdommer i luftveiene hatt størst økning i antall tapte dagsverk (+ 33,4 prosent). Luftveissykdommer utgjør 7,8 prosent av sykefraværet i 4. kvartal 2020, mens dette var 6,1 prosent for ett år siden, skriver Nav i en pressemelding.

Men det har også vært en økning i muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser.

Muskel- og skjelettlidelser utgjør den største delen av sykefraværet, med 36,3 prosent av det totale fraværet. Antallet tapte dagsverk grunnet muskel- og skjelettlidelser har økt med 2,6 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor.

Psykiske lidelser utgjør 22,6 prosent av det totale sykefraværet og har økt med 3,2 prosent.

– Økt press på helsevesenet

Tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene hos ansatte i helse- og sosialtjenestenæringen har økt med 46,5 prosent. Helse- og sosialtjenester er også den næringen med flest tapte dagsverk, med nærmere 2,5 millioner tapte dagsverk i fjerde kvartal 2020.

– Hos ansatte i helsetjenesten er det ekstra lav terskel for å holde seg hjemme ved luftveissymptomer, noe som kan ha bidratt til en økning i sykefraværet i denne næringen under koronapandemien. Pandemien har medført et økt press på helsevesenet, og det har vært en økning også i psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser for ansatte i denne næringen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Økning på årsbasis

Det gjennomsnittlige legemeldte sykefraværet for hele 2020 og for alle næringer er 5,3 prosent. Dette er en økning på 6,8 prosent sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2019.

Pandemien og smitteverntiltakene førte til en vesentlig vekst for diagnoser knyttet til luftveislidelser. Dette så man tydelig allerede fra 1. kvartal 2020. I hele 2020 utgjorde alt sykefravær knyttet til luftveislidelser og karantene 10 prosent av alle de tapte dagsverkene.

Les også:

Familieforpliktelser stresser sykepleiere under koronapandemien

bildet viser sliten sykepleier med smittevernsutstyr
KORONA-PSYKE: Mellom 10-20 prosent av helsearbeiderne rapporterer angst, depresjon, stress og/eller søvnproblem under koronapandemien, viser en norsk kunnskapsoppsummering av utenlandske studier. (Illustrasjonsfoto: Syda productions/Mostphotos)

Sykepleiere er mest stresset over risikoen for å smitte familiene sine. Det er blant funnene i en kunnskapsoppsummering om helsearbeideres psykiske helse under koronapandemien.

Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har tatt for seg 59 studier, flesteparten kinesiske og ingen norske, som undersøker helsearbeideres psykiske helse under koronapandemien.

Til sammen har 54 707 helsearbeidere vært med i studiene som inngår i kunnskapsoppsummeringen som publiseres i november i Psychiatry ResearchFlesteparten var sykepleiere og leger, men også annet helsepersonell og yrkesgrupper som teknikere, sykehusadministratorer og rengjøringspersonell var med.

Vil ha smittevern og hvile, ikke psykolog

Så mye som mellom en og to av fem helsearbeidere rapporterte angst, depresjon, stress og/eller søvnproblem under koronapandemien.

Forskerne peker på tre hovedfunn:

  • Helsearbeideres psykiske problem henger sammen med organisatoriske faktorer, slik som arbeidsmengde og eksponering for covid-19-pasienter.
  • Helsearbeidere er mer interessert i smittevernsutstyr, hvile og sosial støtte, enn i profesjonell psykologisk hjelp.
  • Intervensjoner fokuserer mer på å adressere individuell psykisk helse, noe som tyder på en mismatch mellom hva helsearbeidere vil ha og trenger, og det tilbudet som faktisk er tilgjengelig for dem.

Tre kvalitative studier om sykepleiere

– Skilte sykepleierne seg ut på noen måte fra de andre helsearbeiderne?

– Over halvparten av studiene handlet om sykepleiere. Men vi analyserte ikke dataene med hensyn til type helsepersonell, så jeg kan ikke si om noen resultater gjaldt kun leger eller kun sykepleiere, sier forsker Ashley Muller ved FHI.

Bildet viser Ashley Muller
FØRSTEFORFATTER: Ashley Muller er forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av kunnskapsoppsummeringen. (Foto: privat)

Hun opplyser at tre av studiene var kvalitative. Alle tre var kinesiske og handlet kun om sykepleiere.

– Det betyr at vi i hvert fall kan si tydelig at akkurat disse resultatene gjelder sykepleiere, sier Muller.

Hun mener kvalitative studier er mest interessante fordi de dokumenterer komplekse og til dels motstridende resultater.

– For eksempel følte sykepleierne ansvar for å beskytte sine pasienter fra korona og for å være i frontlinjen og beskytte samfunnet, samtidig som de var opprørte over at arbeidsgiver ikke beskyttet dem. De var også usikre på om det var viktigere å beskytte barna der hjemme enn sine pasienter. De sa at støtte fra venner var viktig, samtidig som de unngikk kontakt, sier hun og forklarer:

– Kvalitative metoder klarer å håndtere funn som handler om vanskelige avveiinger og motsigelser bedre enn en kvantitativ spørreundersøkelse.

Bekymret for familien

– Hva viser de tre kvalitative studiene?

 Kort oppsummert: at sykepleiere er mest stresset over risikoen for å smitte familiene sine.

I Kina er det vanlig at spesielt kvinner passer på både barn og gamle foreldre hjemme.

– Kombinasjonen av å være bekymret både over å smitte foreldre i risikogruppen, å måtte plutselig passe på hjemmeskole for barn, å fortsette med alt annet omsorgs- og husarbeid i familien, er kjempebelastende. Dette tenker jeg er veldig aktuelt for norske sykepleiere også, sier Ashley Muller.

Ellers viste studiene at sykepleiere ville ha mer informasjon fra sykehusene og mer smittevernsutstyr, selv om de ikke jobbet direkte med covid-19-pasienter.

Konsekvenser

Hvilke konsekvenser bør funnene deres få?

– Helsepersonells psykiske helse bør forstås før det utvikles og gjennomføres tiltak for å hjelpe dem. Ledelsen bør spørre sykepleierne og annet helsepersonell, ikke bare om hvordan de har det, men hva slags tiltak de kan benytte seg av. Hvis det er jobben som er stressende og belastende med for lange vakter, ikke nok hviletid, manglende informasjon om smittevernsprosedyrer og så videre, bør dette håndteres. Det må tenkes større enn det individuelle nivået, sier Muller.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.