fbpx Tre ganger så mange sykepleiere med korona i Oslo enn ellers Hopp til hovedinnhold

Tre ganger så mange sykepleiere med korona i Oslo enn ellers

To Sykepleiere
MEST I OSLO: Er sykepleierne smittet på jobb? Eller andre steder? Det sier ikke tallene noe om. Men de forteller at Oslo-sykepleiere har fått påvist koronasmitte flere ganger mer enn sykepleiere ellers i Norge.    Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB

Sykepleiere i hele Norge har gjennomsnittlig koronasmitte. De havner mellom renholdere og frisører på listen over koronasmitte fordelt på yrker. I Oslo er det verre.

Folkehelseinstituttet (FHI) har nå nye tall over koronasmitte fordelt på yrkesgrupper som har tett kontakt med andre mennesker.

Sykepleierne kommer som nummer åtte på listen.

De nye tallene gjelder for perioden 1. januar til 12. mars 2021. Statistikken viser antallet med bekreftet covid-19 per 1000 yrkesaktive i Norge i de forskjellige yrkene.

Se listen nede i saken.

Sykepleierne har rykket opp

Forrige gang FHI laget tilsvarende oversikt, var sykepleierne på plass nummer 18. Det var i perioden 18. juli til 18. desember.

Kafé- og gatekjøkkenmedarbeidere topper listen og er de som oftest har testet positivt for koronasmitte. De fem øverste yrkene er medarbeidere som serverer eller er sjåfører.

  • Sykepleiere er altså nummer åtte, omtrent på snitt, på listen med 22 yrkesgrupper, plassert like etter renholderne og rett før frisørene.
  • Lærere i grunnskolen kommer på tolvte plass. Lærere på videregående og på høyskoler og universitet kommer nesten nederst på listen.
  • Legene er også langt nede på listen, på 16. plass.

Viser hvem som har testet positivt

– Er det mange usikre variabler i disse tallene?

– Det er pålitelige tall for hvem som er testet og hvem som har testet positivt, sier Kjetil Telle, fagdirektør for helsetjenesteforskning i FHI.

Data om hvilket yrke man jobber i, kommer fra arbeidstakerregisteret i Nav.

– Det har god kvalitet, det, men det kan inneholde feil. Som forsinket eller manglende registrering hvis en sykepleier kommer tilbake etter noen år som flyvertinne. Men i det store og hele gir det er godt bilde av situasjonen.

– Hva forteller det oss at sykepleierne er der de er i denne oversikten?

– Det sier bare om en person som er registrert som sykepleier, har fått bekreftet koronasmitte eller ei. Om det er fordi vedkommende er sykepleier, vet vi ingenting om, sier Telle.

– Ikke sikkert de fleste sykepleierne er smittet på jobben

– Det beste eksempelet på at smitten ikke har skjedd på jobb, er fra april i fjor, da leger kom hjem fra skiferie i Mellom-Europa. Det er ikke sikkert de fleste sykepleierne er smittet på jobben. Men vi ser at særlig i Oslo er det mye smitte i innvandrergrupper. Det kan vi nok se igjen i tallene for taxisjåfører, for eksempel, sier fagdirektøren.

– Er sykepleierne på en god plass, syns du?

– Jeg vet ikke helt. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn. Dette er bare en opptelling. Vi vet ikke om det har med alder å gjøre, eller andre ting, sier Telle.

Tre ganger så høyt tall for sykepleierne i Oslo

Ser man på tall bare for bare Oslo, er sykepleierne langt over snitt – tre ganger så høyt som landsgjennomsnittet for sykepleierne, påpeker Kjetil Telle.

  • 6 av 1000 sykepleierne i hele Norge har fått bekreftet koronasmitte.
  • Cirka 17 av 1000 sykepleierne i Oslo har fått påvist smitte.
  • Cirka 5 av 1000 utenfor Oslo har gjort det samme.

– I Oslo er sykepleierne dessuten mye over snittet for alle yrkesgruppene i Oslo, sier Telle.

NSF-leder: – Sannsynlig at koronasmitten er jobbrelatert

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), viser til at sykepleiere tar store hensyn for å unngå smitte, også privat.

– De unngår venner, familie og kjøpesentre. Det viser både medlemsundersøkelser og Sintef-undersøkelsen, sier hun.

Derfor er det stor sannsynlighet for at koronasmitten er jobbrelatert, mener NSF-lederen.

– Sykepleierne er jo del av normalbefolkningen i Oslo, der smittetrykket er høyere enn andre steder. Da blir flere også smittet på jobb via kontakt med pasienter. Vi står jo i frontlinjen. Å holde en meters avstand er ikke mulig. Jeg tenker dette forklarer disse tallene, sier Larsen.

Ønsker å vite hvor folk blir smittet og hvorfor

FHI-forsker Kjetil Telle er forsiktig med å si mer enn det tallene viser.

– Kan de høye tallene for Oslo-sykepleiere være fordi det er der flest koronapasienter er innlagt på sykehus?

– Det har vi ikke sett på, så det vet vi ikke noe om. Men det kan jo være interessant å se nærmere på, sier Telle.

Han legger til:

– Vi ønsker jo egentlig å vite hvor folk blir smittet og hvorfor, og om det er en mulig risiko for å bli smittet under utøvelsen av yrket. For sykepleiere kan det jo tenkes at de er utsatt i klinikken, sier Kjetil Telle.

Kan sette inn tiltak, men er det vits?

– Hvis smitten har med yrkesutøvelsen å gjøre, kan man sette inn tiltak. Men har det ikke med yrkesutøvelsen å gjøre, er det ikke vits å sette inn nye tiltak på arbeidsplassen. Dessverre vet vi lite om hvordan dette er blant alle sykepleierne i Norge, sier Telle.

Tallene indikerer fortsatt høyere smitteforekomst for barnehagelærere, grunnskolelærere og assistenter i barnehage og skolefritidsordning.

– Dette gjelder særlig for ansatte i Oslo, sier forsker og fagdirektør Kjetil Telle.

Det er ikke tegn til at noen av disse yrkesgruppene har forhøyet risiko for innleggelse.

Yrkesgrupper rangert etter bekreftet koronasmitte:

  1. Kafé-/gatekjøkkenmedarbeider
  2. Taxisjåfør
  3. Servitør
  4. Buss- og trikkesjåfør
  5. Bartender
  6. Barnehageassistent
  7. Renholder
  8. Sykepleier
  9. Frisør
  10. Butikkmedarbeider
  11. Barnehagemedarbeider
  12. Grunnskolelærer
  13. Hotellresepsjonist
  14. Personlig trener/aktivitetsinstruktør
  15. Fysioterapeut
  16. Lege
  17. Flyvert/båtvert
  18. Tannlege
  19. Høyskole/universitetslærer
  20. Lærer videregående skole
  21. Reiseguide
  22. Togkonduktør
Fakta om studien:

Studien omfatter vel 3,5 millioner innbyggere i yrkesaktiv alder mellom 20–70 år. Gjennomsnittet er 44 år. Fordelingen mellom menn og kvinner er tilnærmet lik.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.