fbpx Bratten i Spekter: – Unngå å bomme på rammen i lønnsoppgjøret i år Hopp til hovedinnhold

Bratten i Spekter: – Unngå å bomme på rammen i lønnsoppgjøret i år

HOLDER SEG TIL RAMMEN: Lønnsveksten i 2021 vil ligge nærmere 3 prosent enn 2,2 prosent, tror Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten. Uansett hva frontfaget kommer frem til – Bratten er tilhenger av å følge rammen. Foto: Thomas T. Kleiven / Spekter

– I fjor bommet partene i frontfaget på rammen. Unngå det i år, oppfordrer Spekter-direktør Anne-Kari Bratten. Hun tror Spekter og Unio fort blir enige om å prioritere spesialsykepleierne når det er deres tur til å forhandle.

Mange sykepleiere lurer på hva lønnsveksten blir i år.

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten lurer på det samme – altså hva «ramma» blir. På Spekters nettside sonderer hun slik:

  • Lønnsveksten i 2021 vil ligge mellom 2,2 og 3 prosent. Og nærmere 3 prosent enn 2,2 prosent.

Rammen legger føringer for lønnen i det offentlige

NHO og LO er i mekling. Blir de ikke enige, kan det blir streik fra søndag 11. april.

Resultatet i mellomoppgjøret i industrien privat sektor legger føringer for tilsvarende lønnsoppgjør i det offentlige.

LO krever at kjøpekraften opprettholdes, rammen må derfor være på minst 2,8 prosent, som er anslått prisvekst.

NHO vil ikke at lønnsøkningen blir større enn hos handelspartnerne. Den er anslått til 2,2 prosent. En slik ramme vil innebærer en reallønnsnedgang.

Les også: Kan bli streik fra 1. april

Bommet på rammen i fjor

Anne-Kari Bratten viser til at frontfagets parter bommet på rammen i fjor. Unngå det i år, oppfordrer hun.

«Når LO og NHO skal formidle ramma 10. april, må det ikke være dagen for «hokus pokus», skriver hun i innlegget.

– Er budskapet ditt at du ikke ønsker en tulleramme i år – slik mange mente det var i fjor?

– Det er forståelig at det var vanskelig for partene i industrien å anslå rammen for 2020. Det var økonomisk krise, og det var ikke lett å forutse hvordan det ville gå, sier Bratten til Sykepleien.

Hun legger til:

– Men det sto bedre til med den gjennomsnittlige lønnsevnen til bedriftene enn de anslo.

Samlet resultat ble 2,2 prosent, viste det seg. Altså 0,5 prosent høyere enn den berømte rammen på 1,7.

– I mellomtiden hadde offentlig sektor forhandlet og holdt seg til rammen på 1,7. Partene, altså NHO og LO, gjorde nok så godt de kunne, men jeg håper de treffer bedre i år og kommer frem til en ramme som alle mener er sannsynlig for det som blir resultatet til slutt.

Les også: NSF-lederen provosert over lønnstall for koronaåret 2020

– Frontfagsmodellen tjener oss godt

– Å bomme på rammen for lønnsoppgjøret ett år går. Men ikke flere år. Det går ut over tilliten og legitimiteten til frontfagsmodellen, sier Spekter-direktøren.

– Og den syns du skal bestå?

– Åpenbart. Den tjener oss godt. Den sørger for verdiskaping og sysselsetting. Og ikke minst velferd.

Frontfagsmodellen vil si at lønnsoppgjøret for ansatte i den konkurranseutsatte industrien foregår først og legger føringer for lønnsoppgjørene i det offentlige og resten av privat sektor.

Sykepleierforbundets leder og andre fagforeningsledere ser annerledes på modellen enn Bratten. Blir ikke offentlig ansatte prioritert i årets lønnsoppgjør, frykter de for modellens troverdighet og legitimitet.

Les: NSF får støtte i kritikk av frontfagsmodellen

– Hvis alle over tid skal ha lik lønnsvekst, betyr det at for eksempel sykepleiere ikke kan heve seg sammenliknet med andre?

– Partene gir og tar i et lønnsoppgjør. Det er fullt mulig at noen kommer bedre ut enn andre. Det er resultatet av forhandlingene som gjelder.

– Håper på en troverdig ramme

Bratten konkluderer slik i innlegget:

«Og hva blir ramma? Vel, kjøpekraften svekkes hvis ramma er under 2,8 prosent. You do the maths.»

– Jeg tolker det som at du mener at rammen bør være på minst 2,8?

– Det har jeg ikke sagt.

– Men det er vel reelt med 2,8 prosent i lønnsvekst i år? For å opprettholde kjøpekraften?

– Det er det LO krever. Jeg vil ikke spekulere på det. Jeg håper på en troverdig ramme. NHO vil opprettholde konkurranseevnen og ikke ha høyere lønnsvekst enn våre handelspartnere, der anslaget er 2,2 prosent. Rammen vil uansett bli betydelig høyere enn 1,7, slik den var i fjor.

– Lønnsveksten må tilpasses krisen

– Å unngå reallønnsnedgang er vel på sin plass?

– Det er ikke noe som sier at det skal være vekst hvert år. Men norske arbeidstakere har vent seg til reallønnsvekst.

– Sykepleierne har i hvert fall store forventninger om høyere lønn, spesielt etter fjorårets resultat?

– Norge er i krise. Lønnsveksten må tilpasses krisen. Det er vanskelig å tenke seg noen lønnsvekst når 212 000 er ledige eller permitterte. I et kriseår vil vi være var for å øke forskjellen på dem i og dem utenfor arbeid, sier Bratten.

Tror Spekter og Unio blir enige

– Du ønsker å skru forventingene ned?

– Det har vært mange i frontlinjen. Utrolig mange arbeidstakere i ulike sektorer og bransjer har gjort en ekstra innsats siste året. Vi har grunn til å være takknemlige for det.

– Men har du et lite øye for spesialsykepleierne?

– Jeg har merket meg at Sykepleierforbundet mener at de bør prioriteres. Jeg tror vi fort blir enige om at det kan være en helt riktig prioritering, sier Bratten.

– NSF har fått gjennomslag for profil

Spekter-direktøren viser til at Norsk Sykepleierforbund (NSF), som forhandler sammen med andre forbund i Unio, i flere år har fått gjennomslag for ønsket profil. Det vil si hvem eller hva de ønsker å prioritere innenfor medlemsgruppen.

– For eksempel ble det i 2020-oppgjøret bestemt at ubekvemstilleggene endres fra kronetillegg til prosentvise tillegg.

Les om Spekter-oppgjøret: Ingen får lavere ulempetillegg, spesialsykepleierne får mest

– Men sykepleiere flest ser på hva de får i kronebeløp? Ikke profil?

– Lønnsveksten må sammenliknes over flere år. I det enkelte oppgjør er det fullt mulig å gå over og under rammen for noen.

Skal se på rekrutteringstiltak fram til lønnsoppgjøret neste år

Bratten viser til at lønnsveksten i helseforetakene i fjor var under industriens, mens den i løpet av de siste fem årene har vært over.

– I et år som dette er det viktig at LO og NHO formidler en troverdig ramme, og at både sykehusene og resten av arbeidslivet følger rammen, mener Bratten.

– Hvordan kan Spekter i lønnsoppgjøret bidra til å beholde og rekruttere sykepleiere på sykehusene?

– I lønnsoppgjøret i fjor ble vi enig med NSF om å sette i gang et partssammensatt arbeid i helseforetakene som skal se nærmere på tiltak som kan bidra til å støtte opp om helseforetakenes arbeid med å rekruttere og beholde sykepleiere.

Dette arbeidet skal pågå fram til hovedoppgjøret neste år.

– En del av oppgaven er å vurdere om det er behov for å gjøre endringer i tariffavtalene, sier Bratten.

I årets mellomoppgjør forhandles det kun om lønn, ikke om innholdet i tariffavtalene.

Skal forhandle med NSF og Unio i mai

Spekter og Unio har nettopp blitt enige om å starte forhandlingene 6. mai.

– Først forhandler vi sentralt, så lokalt og så samler vi trådene sentralt. Det tar nok fire–fem uker før alle prosessen er avsluttet, sier Anne-Kari Bratten.

Forhandlingsstart for områder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del): 14. april
  • KS-området (kommunene): 21. april
  • Oslo kommune: 23. april
  • Stat: 26. april
  • Virke-HUK: 17. juni. (Tariffområdet Virke-HUK (helse, utdanning, kultur) omfatter private institusjoner drevet av frivillige eller ideelle organisasjoner, som sykehus, sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner og høyskoler.)

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir det streik, vil det være fra 27. mai.

Les også:

Lønnsoppgjøret 2021: – Jeg venter et tøft oppgjør

Lill Sverresdatter Larsen
PRIORITERER SPESIALSYKEPLEIERE: – Det er behov for å øke lønnsnivået særskilt for spesialsykepleierne i kommunene, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen. Disse må også prioriteres på sykehusene, mener hun.  Foto: Marit Fonn

LO og NHO er først ut i lønnsoppgjøret. I april er det sykepleiernes tur. – Vi må få synliggjort en reell vilje til å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

LO har i dag, 24. mars, levert sine krav til NHO. Årets lønnsoppgjør er dermed i gang, og starter som vanlig i privat sektor.

Det var LO-leder Peggy Hessen Følsvik som overrakte kravene til NHO-direktør Ole Erik Almlid.

NHO har tatt til orde for en reallønnsnedgang, og lønnsoppgjøret er spådd å bli krevende.

– Det kommer til å bli tøffe forhandlinger, sier NHO-direktøren til NTB.

Kan bli LO-streik i april

Oppgjøret i privat sektor legger føringer for lønnsoppgjøret i det offentlige, som starter i april.

Se oversikt over oppstartsdatoer nederst i saken.

NHO mener at rammen for årets lønnsoppgjør må ligge under anslått prisstigning, som er på 2,8 prosent, ifølge NTB.

LO på sin side ønsker økt kjøpekraft for alle.

Det regnes som sannsynlig at det blir brudd i forhandlingene. Blir ikke partene enige, kan det bli streik fra midten av april.

– Pandemien har rammet norsk næringsliv hardt

– Årets oppgjør må reflektere at koronapandemien har rammet norsk næringsliv hardt og ikke minst skjevt, har NHO-direktør Almlid sagt til NTB.

Men pandemien har også skapt høye forventninger om lønnsøkning for dem som har stått i den såkalte frontlinjen. Som sykepleiere og lærere.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, og det forhandles derfor kun om lønn.

– Forventer at arbeidsgivere tar sitt samfunnsansvar

Lønnsoppgjøret i offentlig sektor starter fra midten av april. Norsk Sykepleierforbund (NSF) forhandler via sin hovedorganisasjon Unio.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen er leder for Unios forhandlingsutvalg i Spekter-området.

 – Hvilke forventninger har du til årets lønnsoppgjør?

– Jeg venter et tøft oppgjør ut fra signalene fra arbeidsgiver, og også fra andre fagforeninger, skriver Larsen i en e-post til Sykepleien.

– Det er stor mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, og det er et alvorlig problem for samfunnet. Vi forventer et lønnsoppgjør hvor arbeidsgivere tar sitt samfunnsansvar for helsetjenestene på alvor.

Vil ha økt lønnsnivå for spesialsykepleierne i kommunene

– Hva blir viktigst i kommunene?

– I kommunene må vi ha et lønnsoppgjør som synliggjør en reell vilje til å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere. De bidrar med livsnødvendig kompetanse som det er behov for over hele landet, skriver Larsen.

NSF-lederen viser til at mange av oppgavene og pasientene som før ble behandlet i spesialisthelsetjenesten, nå ivaretas av kommunene.

– Det er behov for å øke lønnsnivået, særskilt for spesialsykepleierne.

– Må være en klar prioritering av spesialsykepleiere

– Og hva blir viktigst i sykehusoppgjøret?

– I Spekter-området vil det også være av stor betydning at vi får en ramme som reflekterer alvoret i rekrutteringssituasjonen, altså beholde, mobilisere og rekruttere. Det må dessuten være tydelig at det har vært en klar prioritering av spesialsykepleiere når vi gjør opp regning etter både sentrale og lokale forhandlinger, sier Larsen.

NSF-lederen skal altså være forhandlingsleder i Spekter-området på vegne av Unio-forbundene.

NHO: – Verste krisen siden andre verdenskrig

– I år må vi ikke ende opp med et oppgjør som sender flere ut i arbeidsløshet, har NHO-sjef Ole Erik Almlid sagt til NTB.

Og videre:

– Dette er den verste krisen siden andre verdenskrig. Lønnsoppgjøret må ikke bidra til å gjøre situasjonen verre. Alle forstår at dette er tiden for å sikre jobber, ikke motsatt.

NHO viser til at lønnsutviklingen hos handelspartnere i utlandet vil ligge på rundt 2,2 prosent, et godt stykke under forventet prisstigning på 2,8 prosent.

NSF-lederen ser saken i et annet lys.

– Hva syns du om NHOs utspill om å ha nedgang i kjøpekraften, for å unngå arbeidsledighet?

– Det er to ulike problemer, som begge må håndteres av samfunnet. Det ene er konkurranseutsatt industri, som må ivaretas. Det andre er mangel på livsnødvendig kompetanse i helsetjenestene. Vi er avhengig av at begge problemene håndteres, skriver Lill Sverresdatter Larsen til Sykepleien.

Forhandlingsstart for områder som involverer sykepleiere:

  • Spekter-området (A-del): 14. april
  • KS-området (kommunene): 21. april
  • Oslo kommune: 23. april
  • Stat: 26. april
  • Virke-HUK: 17. juni. (Tariffområdet Virke-HUK (helse, utdanning, kultur) omfatter private institusjoner drevet av frivillige eller ideelle organisasjoner, som sykehus, sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner og høyskoler.)

Fristen for å bli enige i kommuner og stat er natt til 1. mai. Blir det streik, vil det være fra 27. mai.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.