fbpx Får erstatning etter koronasmitte på sykehjem og sykehus Hopp til hovedinnhold

Får erstatning etter korona­smitte på sykehjem og sykehus

Bildet viser de nye 200 kroners-sedlene fra Norges bank
ERSTATNING: Ifølge NPE har de etterlatte i snitt fått 64 000 kroner. Det største enkeltbeløpet utbetalt så langt er på 230 000 kroner. Foto: Norges Bank

Pårørende etter 83 pasienter som døde etter koronasmitte på sykehjem og sykehus, har fått erstatning. I tillegg har sju søkt erstatning etter koronavaksine, melder Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) meldte i dag, 22. april, at pårørende til 83 pasienter som døde etter koronasmitte på sykehjem og sykehus har fått erstatning.

Erstatningssakene dreier seg om beboere ved sykehjem og pasienter på sykehus som ble smittet da de fikk behandling eller pleie av helsevesenet, og som derfor har krav på erstatning.

Ifølge NPE har de etterlatte i snitt fått 64 000 kroner. Det største enkeltbeløpet er så langt 230 000 kroner. Pengene skal gå til å dekke utgifter til begravelse og eventuelt økonomisk tap, dersom vedkommende hadde forsørgeransvar.

Erstatningssaker

NPE forventer å få inn flere erstatningskrav og sier derfor at erstatningstallene kommer til å øke. Så langt har NPE behandlet følgende saker:

  • Sykehjem: 140 søknader om erstatning etter koronasmitte. 75 av disse har fått medhold, 1 har fått avslag, og 64 venter på svar.
  • Sykehus: 20 søknader om erstatning etter koronasmitte. 8 av disse har fått medhold, 5 har fått avslag og 7 venter på svar. I tillegg behandles 1 søknad om erstatning etter mulig koronasmitte på et legesenter.

«I saker der den smittede overlever og selv søker erstatning, skal erstatningen dekke økonomisk tap og eventuell varig skade som gir rett til erstatning for tapt livskvalitet, også kalt menerstatning,» skriver NPE i en pressemelding.

Trolig flere som har krav på erstatning

– De fleste som kontakter oss, har mistet mor eller far som var i kommunal pleie. Det er ikke snakk om store beløp, men etterlatte forteller oss at erstatningsutbetalingen likevel er viktig for dem, sier Rolf Gunnar Jørstad, direktør i NPE, i en pressemelding.

Også sykehuspasienter er blitt smittet av korona mens de har vært innlagt for helt andre lidelser. Så langt i pandemien har NPE gitt erstatning i åtte slike saker, mens ni fortsatt er under behandling. De fleste kravene har kommet fra pårørende etter dødsfall, men også fra pasienter som overlevde smitten.

– Det er grunn til å anta at langt flere er smittet på sykehus enn de som har søkt om erstatning. Vi må være sikre på at pasienter og etterlatte får den informasjonen de har krav på av helsetjenesten, sier Jørstad i pressemeldingen.

Til nå har seks kvinner og en mann søkt om erstatning etter å ha tatt koronavaksine.

– De er mellom 40 og 89 år. Tre av dem døde, og der søker de etterlatte om erstatning, sier Jørstad.

Bivirkninger

En av erstatningssøkerne fikk Astrazeneca-vaksinen og en annen Biontech/Pfizer. I de fem andre sakene er det ennå ikke avklart hvilken vaksine som ble brukt.

– De beskriver bivirkninger som svimmelhet, hodepine, smerter, blodpropp og psykisk belastning etter å ha tatt koronavaksine, sier Jørstad i pressemeldingen.

For å ha rett til erstatning må koronavaksinen kunne være årsak til skaden, samtidig som det ikke finnes én eller flere andre mer sannsynlige årsaker. Det er videre et krav at erstatningssøkeren har et økonomisk tap på minst 10 000 kroner som følge av skaden eller har blitt rammet av en varig skade av et visst omfang, melder NPE.

Alle vaksiner har risiko for bivirkninger. De fleste bivirkningene etter koronavaksinene er milde og går over i løpet av kort tid. Slike forbigående bivirkninger vil som oftest ikke gi rett til erstatning, fordi kravet til økonomisk tap eller varig skade ikke er oppfylt.

Erstatningskrav på grunn av koronavaksinene – nordisk samarbeid

De nordiske landene samarbeider og deler erfaring og kunnskap om vaksineskader og forhold som får betydning for behandling av erstatningskrav etter koronavaksinen.

– Vi må vite så mye som mulig om hvilke bivirkninger vaksinene kan gi, for å behandle søknader om erstatning på en rask og god måte. Derfor er det viktig å utveksle kunnskap og erfaringer som gjøres i våre naboland, sier Jørstad.

230 sykepleiere har meldt koronasmitte som yrkesskade

Yvonne Frøen, NSF-advokat
KAN HJELPE: – Lungeskader og utmattelse er typiske senskader av covid-19, sier advokat Yvonne Frøen. Sykepleiere som trenger hjelp med å melde yrkesskade, kan kontakte Sykepleierforbundets fylkeskontor. Foto: Marit Fonn

Knapt ti sykepleiere som har blitt smittet av korona på jobb, får hjelp av NSF til å melde sykdommen som yrkesskade. Over to hundre har meldt til Nav.

Nav har til sammen mottatt 712 skademeldinger som følge av covid-19.

Om lag 230 er fra sykepleiere. Det er over 30 prosent av alle meldingene. Tallene er fra 26. januar.

85 prosent av skademeldingene som gjelder covid-19, kommer fra ansatte i helse- og omsorgssektoren, opplyser Nav.

Nav har ikke fattet vedtak i noen av de 712 sakene ennå.

Under ti får hjelp av NSF

Norsk Sykepleierforbund (NSF) bistår foreløpig under ti sykepleiere som har vært langtidssyke av korona, og som har søkt om å få sykdommen godkjent som yrkesskade.

Les historiene om to av dem:

– Jeg blir ikke dårlig, jeg som er så ung, tenkte jeg

Redd og alene som utenlandsk sykepleier med korona

– De fleste som blir smittet av koronaviruset blir friske. Men de som får alvorlige komplikasjoner, kan få sykdommen godkjent som yrkesskade, sier Yvonne Frøen, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Covid-19 med alvorlige komplikasjoner ble godkjent som yrkessykdom for helsepersonell våren 2020, og kan gi rett til yrkesskadeerstatning. De nye reglene gjelder fra 1. mars 2020.

Rettighetene gjelder også for studenter i praksis.

NSF var tidlig ute med krav om å få covid-19 godkjent som yrkesskade.

– Det er en liten seier for NSF at covid-19 kom inn på listen over yrkessykdom. Det er veldig sjelden det gjøres endringer på den listen, sier Frøen.

– Vi mener imidlertid det ikke skulle vært et tilleggskrav om alvorlige komplikasjoner for å få godkjent sykdommen.

Hva er yrkesskade og yrkessykdom?

Yrkesskade er skade etter en ulykke som skjer plutselig og uventet mens du jobber på arbeidsstedet i arbeidstiden. Eller skade som oppstår etter en usedvanlig eller ekstraordinær belastning.

Endel sykdommer kan godkjennes som yrkessykdom, og det kan gi rett til erstatning. Disse sykdommene er listet opp i en egen forskrift. Eksempler er kontakteksem og MRSA-smitte.

Hva har du krav på?

Dette kan du ha krav på å få dekket hvis du har eller har hatt en yrkesskade:

  • Tapt inntekt, både lidt og fremtidig
  • Ménerstatning ved varig skade som gir minst 15 prosent medisinsk invaliditet
  • Ekstrautgifter

Foreløpig har ingen av sykepleierne som får bistand av NSF fått godkjent skadene som yrkesskade.

– Sakene er fortsatt under arbeid, forteller Frøen.

– Det tar jo tid før man oppdager om koronaviruset har ført til alvorlig sykdom og/eller varig skade. Men stadig nye forskningsstudier gir kunnskap om langtidsskader av covid-19, sier NSF-advokaten.

Vil du melde koronasykdom som yrkesskade? Se rådene lenger nede i saken.

Lungeskader og utmattelse er typisk

– Vi ser nå et vidt spekter av hvilke følger og senskader covid-19 kan få for dem som har vært smittet. Det typiske er lungeskader og utmattelse, men det er også andre komplikasjoner.

Noe av det siste hun har merket seg er at 30 prosent av dem som har vært innlagt for covid-19, blir innlagt igjen, ifølge en engelsk studie.

Men i England er koronasituasjonen mer alvorlig, og helsevesenet er betydelig mer overbelastet enn her. Derfor er det ikke sikkert vi kan overføre resultatene til norske forhold, sier Frøen.

Allergi og vaksineskade kan bli godkjent

Sykepleiere kan også få godkjent diverse andre skader som er relatert til covid-19. Det kan være skader som oppstår etter bruk av verneutstyr.

– Det kan for eksempel være allergiske reaksjoner av desinfiserende midler, sier Yvonne Frøen.

– I tillegg kan vaksineskader ses både som både yrkesskade og pasientskade, siden sykepleieren her kan ses både som arbeidstaker og pasient, sier Frøen.

Det er lavere terskel for å få godkjent en vaksineskade enn en yrkesskade, opplyser NSF-advokaten.

Hun understreker at det er sjelden at man får alvorlig skade av vaksiner.

– Du kan også ha rettigheter etter tariffavtalen. Da vil det som gir deg best uttelling gjelde. Altså enten eller. Ikke begge deler, sier Frøen.

– Arbeidsgiver har plikt til å melde

– Det er viktig å få meldt inn skaden til Nav, så den eventuelt kan bli godkjent som yrkessykdom, sier Yvonne Frøen.

Arbeidsgiver har plikt til å melde inn saker om sykepleiere – og annet helsepersonell – som kan ha blitt smittet av koronaviruset på jobb.

Plikten er nedfelt i folketrygdloven § 13–14.

Sykepleieren kan også melde selv, men NSF-advokaten anbefaler at det går gjennom arbeidsgiver, som da kan bekrefte hva som har skjedd.

Arbeidsgiver skal ikke vurdere hvordan smitten kan ha oppstått, eller hvor sannsynlig det er at covid-19 har skyld i en skade eller sykdom. Det er Nav og forsikringsselskapene som skal ta stilling til det.

– Meld i tide, ikke vent

Fristen for å melde er ett år.

– Meldes ikke skaden innen fristen, blir det langt vanskeligere å få godkjent yrkesskade eller -sykdom.

NSF-advokat Frøens råd er dette:

– Ikke vent et helt år med å melde hvis du ikke har blitt frisk. Ikke vent til du vet om du har fått alvorlige komplikasjoner.

Fortsatt syk etter covid-19?

Har du blitt smittet av koronaviruset uten å bli frisk?

Dette er rådene fra NSF:

  • Blir du smittet i forbindelse med jobb, sørg for god dokumentasjon med én gang smitte er påvist.
  • Meld covid-19-skader til Nav og forsikringsselskap hvis det er utsikter til vedvarende helseplager og/eller økonomisk tap.
  • Med økonomisk tap menes også tap av ekstravakter eller overtid, altså tap utover det som blir dekket av arbeidsgiver eller Nav i sykeperioden. Og eventuelle ekstrautgifter.

Hva bør du dokumentere?

Dette er nyttig dokumentasjon i en yrkesskadesak:

  • Dokumentasjon på at du har hatt covid-19.
  • Beskrivelse av smittesituasjonen og eventuell mangel på smittevern.
  • Bekreftelse fra arbeidsgiver på at du har jobbet med covid-19-pasienter.
  • Dokumentasjon på det du eller lege mener er varig skade (for eksempel på lunger).
  • Dokumentasjon på tap av lønn etter at du ble syk.
  • Skademelding til Nav og arbeidsgivers forsikringsselskap.
  • Avviksmelding på manglende smittevern.
  • Andre interne avviksmeldinger.

Mangler nasjonal oversikt over sykepleier-smitte

– Har dere oversikt over hvor mange sykepleiere som har vært smittet av covid-19?

– Nei, det har vi ikke. Vi har jobbet for å få et nasjonalt register for smittet helsepersonell, gjerne i regi av Helsedirektoratet. Men det fins ikke, sier Frøen.

Helsedirektoratet bekrefter til Sykepleien at det ikke fins og henviser til de enkelte helseforetak.

– Men det vi vet, er at helsepersonell har tre ganger så stor risiko for å bli smittet enn befolkningen for øvrig, sier Frøen og viser til en studie i the Lancet.

– Hva vil dere vite om sykepleierne som har hatt koronasykdom?

– Hvor mange de er, hvor de jobber, hva slags følger det får for dem. Det er alltid bra med mest mulig informasjon og dokumentasjon, så man kan sette inn tiltak for å hindre smitte, sier NSF-advokat Yvonne Frøen. 

Flere melder covid-19-saker i Danmark

Yvonne Frøen får ukentlige rapporter fra Danmark, som har bedre oversikt enn Norge.

Arbeidsmarkedets ervervssikring har tall for meldte og godkjente yrkesskadesaker relatert til covid-19. Det er ikke tall for sykepleiere spesielt, men for ansatte på sykehus og på sykehjem.

Ser man på alle bransjer, kommer helsevesenet høyest på listen: 871 av sakene gjelder ansatte på sykehus. 356 gjelder sykehjem.

Dette er tall fra 25. januar. Totalt er det meldt 2 969 slike saker. 2 219 av dem gjelder kvinner og 750 gjelder menn.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.