fbpx Koronakommisjonen mener myndighetene tok for lite hensyn til kommunene Hopp til hovedinnhold

Koronakommisjonen med kritikk mot beredskapen

DOMMEN: Statsminister Erna Solberg (med ryggen til) måtte tåle til dels sterk kritikk av myndighetenes pandemihåndtering koronakommisjonen ved leder Stener Kvinnsland, la frem sin 450 sider lange rapport onsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Koronakommisjonen mener at myndighetene tok for lite hensyn til kommunene, blant annet i fordelingen av smittevernutstyr. Se kommisjonens konklusjoner her.

– Kommisjonens vurdering er at myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt, men granskingen har også avdekket kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen, mener koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland.

Nærmere ett år etter opprettelsen avla koronakommisjonen sin rapport [pdf] onsdag 14. april.

Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig

Stener Kvinneland, leder av koronakommisjonen

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, sier kommisjonsleder Stener Kvinnsland.

– Vi mener det var en alvorlig svikt at vi likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom. Vi mener det ikke var beredskap for omfattende smitteverntiltak. Smittevernloven gir muligheter gir mulighet til å stenge ned store deler av samfunnet. Regjeringen var likevel ikke forberedt på å bruke slike tiltak, sier Kvinnsland.

Han sier kommisjonen verken fant planscenarioer, øvrige planer, eller at man hadde øvet på de faktiske scenarioene.

Kommisjonen, som har vært ledet av lege og professor emeritus Stener Kvinnesland, fikk i april i fjor i oppdrag fra regjeringen å vurdere ulike sider ved myndighetenes håndtering av pandemien.

Kommunene får skryt

I rapporten fremheves kommunenes viktige bidrag under pandemien, samtidig som sentrale helsemyndigheter må tåle kritikk for ikke å ha tatt nok hensyn til kommunenes behov:

«Kommunenes innsats og økte aktivitet har trolig redusert trykket og sykdomsbyrden i sykehusene. Statlige myndigheter har konsentrert seg om spesialisthelsetjenesten gjennom pandemien og i mindre grad greid å se kommunenes behov i helse- og omsorgstjenesten.»

Rapportskriverne påpeker blant annet at kommunene har måttet omorganisere virksomheter og omdisponere personell i helse- og omsorgstjenesten for å ivareta smittesporing, testing og andre nødvendige tiltak i forbindelse med pandemien.

«Det kan virke som om prioriteringsnotatene fra Helsedirektoratet i for stor grad tok utgangspunkt i en bekymring for mangel på intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten, uten å ta innover seg det helhetlige bildet og samfunnsoppdraget til den kommunale helse- og omsorgstjenesten,» heter det i rapporten. 

Improvisering på sykehjem

Selv om smitteutbrudd og dødsfall ved sykehjem har fått myte oppmerksomhet det siste året, konkluderer kommisjonen med at sykehjemmene har håndtert smittesituasjonen godt og i hovedsak unngått store smitteutbrudd.

«Det kan se ut som at det enkelte sykehjemmet selv har måttet finne gode løsninger i pandemihåndteringen, og at det kan være behov for en overordnet plan og mer læring på tvers av institusjoner.»

Mangel på smittevernutstyr

Kommisjonen kritiserer blant annet regjeringen for ikke å ha sørget for å bygge beredskapslager for smittevernutstyr. Dette til tross for at de visste det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi:

«Helsedirektoratet påpekte dette både da de evaluerte sarsepidemien i 2003 og ebolautbruddet i 2015. Ingen av disse utviklet seg til å bli pandemier. Regjeringen hadde likevel ikke sørget for å bygge beredskapslager.»

Kommisjonen påpeker at hele våren 2020 var preget av stor utstyrsmangel, særlig i kommunehelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten og skriver i sin oppsummering:

«Det lyktes etter hvert å skaffe smittevernutstyr takket være stor handlekraft hos mange. I fordelingen av utstyret tok Helseog omsorgsdepartementet for lite hensyn til kommunene.»

Kommisjonens hovedkonklusjoner

Koronakommisjonen oppsummerer sin evaluering i følgende punkter:

  1. Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.
  2. Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
  3. Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
  4. Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
  5. Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
  6. Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
  7. I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
  8. Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
  9. Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
  10. Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
  11. Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
  12. Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
  13. Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
  14. Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
  15. Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
  16. De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
  17. Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

Riktig med nedstenging

Kommisjonen mener det var riktig å ta en beslutning om nedstenging 12. mars i fjor, framfor å vente på mer kunnskap. den mener likevel tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli.

– Allerede i midten av februar snakket Helsedirektoratet om at det kunne bli aktuelt med inngripende tiltak. Likevel ble ingen andre departementer involvert, og vi finner ingen spor av at samfunnskonsekvensene av tiltak ble vurdert før nedstengingen, uttaler Kvinnsland.

Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli

Stener Kvinnesland, leder koronakommisjonen

Selv om kommisjonen mener det var riktig å sette inn tiltak, mener Kvinnsland at tiltakspakken var dårlig utredet og dårlig forberedt.

– Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli. Folkehelseinstituttet varslet i slutten av januar om at epidemien ville komme til Norge, sa han.

– I midten av februar begynte Helsedirektoratet å diskutere muligheten for å stenge skoler og andre virksomheter. Vi mener direktoratet hadde hatt tid til å hente inn kompetanse fra andre sektorer og forberede tiltak. Prosessen og vurderingene frem til beslutningen om å sette inn «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» er ikke dokumentert skriftlig, fortsatte Kvinnsland.

Koronakommisjonen

Uavhengig kommisjon nedsatt av regjeringen i april 2020.

Kommisjonen har vært ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland.

Mandatet har vært å gi en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av Covid 19-pandemien.

Kommisjonen har blant annet sett på:

  • Myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå sett hen til tidligere pandemier og scenarioer
  • Berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid, herunder ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
  • Iverksatte tiltak for å redusere smittespredning, bedre kapasiteten i helsetjenesten og behandle pasienter
  • Iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg
  • Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå
  • Kommunikasjon og informasjon til befolkningen, og befolkningens adferd og respons
  • Økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien og smittetiltakene
  • Hvordan de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av pandemien ble håndtert og fulgt opp av myndighetene
  • Hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt

Nettside: koronakommisjonen.no

Ifølge VG skal kommisjonen ha gått gjennom 23 000 dokumenter og i tillegg hatt innspillsmøter og intervjuer med 34 sentrale personer. De skal derimot ikke snakket med toppledelsen ved tre av de fire regionale helseforetakene, noe Norsk Sykepleierforbund (NSF), ved leder Lill Sverresdatter Larsen reagerer på.

Savnet sykepleiere 

Ved oppnevnelsen var NSF-leder Larsen også kritisk til at ingen sykepleiere var representert i kommisjonen.

– Granskning er nødvendig, men sykepleierperspektivet er fraværende og det er en alvorlig svakhet for kommisjonens arbeid på vegne av befolkningen, uttalte hun den gang.

Les også:

Lanserer norsk standard for faglig oppdatering av sykepleiere i kommunene

Siren Eriksen
STANDARDISERER: Professor Siren Eriksen har ledet det faglige arbeidet med NS 6510, som lanseres i disse dager.

Hvordan sørge for at sykepleiere rundt om i norske kommuner kan det de skal kunne til enhver tid? Med NS 6510 settes standarden.

Kompetanse er ferskvare, og som alle andre trenger sykepleiere jevnlig faglig påfyll og oppdatert kunnskap på sine fagfelt.

Ikke alle arbeidsgivere er like flinke på feltet, men nå lanseres en ny norsk standard – NS 6510 – som skal beskrive hvordan det kan og bør gjøres, i alle fall i kommunehelsetjenesten.

– Faglig oppdatering av ansatte handler om forsvarlighet og pasientsikkerhet, understreker Siren Eriksen.

Professoren ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse og Lovisenberg diakonale høgskole har ledet det faglige arbeidet med NS 6510, som utgis av Standard Norge.

– Veldig rart

Eriksen har inntrykk av at en del kommuner i liten grad har systematisert arbeidet med opplæring og kunnskapsoppdatering for sine ansatte.

– Det synes jeg er veldig rart, for som arbeidsgiver har de jo et stort ansvar. Nå har vi uansett laget et rammeverk som vil kunne hjelpe både kommunene og sykepleierne selv med faglig oppdatering.

Standarden kan allerede bestilles og tas i bruk, men lanseres for alvor på et gratis webinar onsdag 14. april.

Målgrupper er både sykepleierne selv, deres nærmeste ledere samt ledere med bevilgningsmyndighet i kommunen.

Norsk standard
  • En standard er en felles oppskrift som beskriver hvordan noe skal lages eller gjennomføres, mens prosessen med å utvikle og utforme slike standarder kalles standardisering.
  • Her i landet har Standard Norge ansvar og enerett for standardiseringsoppgaver og standardene de utvikler og fastsettes kalles norsk standard (NS).
  • Standard Norge er det norske medlemmet i de internasjonale standardiseringsorganene CEN og ISO.
  • Standarder benyttes på en rekke områder i samfunnet, for eksempel bygg og anlegg, datasikkerhet, samferdsel, ledelse, kontraktinngåelse og så videre.
  • De fleste standarder er frivillige å bruke, unntatt når det henvises til dem i lover og forskrifter eller i juridisk bindende kontrakter.

Plikter og sikre nødvendig kompetanse

Kommunene plikter å sikre at sykepleiere har nødvendig faglig kompetanse og sykepleiere har på sin side et personlig ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Likevel tyder mye på at disse pliktene ikke alltid overholdes.

I et innlegg publisert i Sykepleien i fjor høst, formulerte leder av Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen seg slik:

En sykepleier som går ut med papirene fra bachelorutdanningen, er ikke ferdig utlært. Man må lære og oppdatere seg hele tiden

Siren Eriksen

«For mange sykepleiere er det å arbeide kunnskapsbasert […] mer et ideal enn realistisk å oppnå. Strukturer og rammer for faglig oppdatering og refleksjon er definitivt et leder- og virksomhetsansvar.»

En studie fra kommunehelsetjenesten i Sogn og Fjordane fra 2017 konkluderte blant annet med at kompetanseutvikling sjelden var planlagt og systematisert:

«Informantane skildra ein arbeidskvardag som var svært samansett og utfordrande, der dei har vanskar med å arbeide med utvikling av sin eigen kompetanse. Om det dukkar opp faglege utfordringar som dei ikkje har kunnskap om, må dei løyse utfordringane der og då.»

Må holdes ved like

– Sykepleiere har jo et personlig ansvar for å holde seg faglig oppdatert, og om man følger standarden, kan det gi mestringsfølelse og trygghet i eget arbeid. At man jobber i en kommune som følger standarden, kan også være en styrke om man ønsker å søke jobb andre steder, sier Eriksen.

Les også: Anbefaler standardisert terminologi for sykepleie

Det har gått snart 30 år siden Siren Eriksen selv gitt ut fra sykepleierutdanningen i Trondheim.

– En sykepleier som går ut med papirene fra bachelorutdanningen, er ikke ferdig utlært. Man må lære og oppdatere seg hele tiden, understreker hun.

– Det grunnleggende er jo det samme, men sykepleie har endret seg mye på 30 år, og ferdigheter må holdes ved like.

Årlig kartlegging av kompetanse

NS 6510 er utarbeidet med utgangspunkt i universitets- og høyskoleloven og den nye nasjonale retningslinjen for sykepleierutdanning fra 2019.

Standarden definerer 14 ulike kompetanseområder med krav til kunnskap og ferdigheter som skal vedlikeholdes innenfor hvert enkelt område. Den spesifiserer også anbefalte læringsmetoder for de ulike kompetanseområdene, samt ansvarsfordeling mellom arbeidsgiver, leder og sykepleier.

Nærmeste leder har ifølge standarden et overordnet ansvar for at kompetansen til den enkelte sykepleier kartlegges, og slik kartlegging skal gjennomføres som del av utviklingssamtalen minst én gang per år.

Alle sykepleiere skal ha kompetanse om smittevern, men mange har hatt behov for oppfrisking og oppdatering under pandemien

Siren Eriksen

Foruten Eriksen har prosjektgruppen bestått av representanter fra fem norske kommuner, Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Universitetet i Sørøst-Norge, Lovisenberg diakonale høgskole og Høgskolen i Østfold.

– Men initiativet kom opprinnelig fra gamle Røyken kommune, forteller Eriksen.

– Der hadde de jobbet med å lage sitt eget rammeverk for å styrke og sikre kompetansen til sine sykepleiere. De tok kontakt med Standard Norge, som så tok ideen om en nasjonal standard videre.

Kun kommunehelsetjenesten

I utgangspunktet var tanken at standarden også skulle omfatte sykepleiere i spesialisthelsetjenesten, men ifølge Eriksen var det ingen av de forespurte helseforetakene som meldte interesse for å delta.

– Vi tenker likevel at standarden også kan brukes i spesialisthelsetjenesten. Kompetansen der kan nok ofte være mer spisset, men mye er også likt.

Aktualisert av pandemien

Eriksen mener pandemien har demonstrert hvor viktig det kan være med et godt rammeverk for faglig oppdatering. Sykepleiere som har vært lenge borte fra klinisk arbeid, har meldt seg til tjeneste, mens andre har blitt omdisponert til nye oppgaver og avdelinger. Dessuten har smittevern gjort noen kraftige byks oppover på agendaen de fleste steder.

– Alle sykepleiere skal ha kompetanse om smittevern, men mange har hatt behov for oppfrisking og oppdatering under pandemien, mener Eriksen.

Les også: Kartlegging av kompetanse er nødvendig for å sikre gode helsetjenester

Hygiene og smittevern er et av de fjorten kompetanseområdene i den nye standarden. Her stilles det krav til oppdatert og vedlikeholdt kunnskap om blant annet desinfeksjon, håndtering av beskyttelsesutstyr, prinsipper om rent arbeid og smitteavfallshåndtering.

Det er frivillig for kommunene å ta den nye standarden i bruk, men Eriksen påpeker at den kan gjøre det enklere å utøve det juridiske ansvaret for kompetente ansatte som kommunene allerede har.

– Om alle sykepleiere i kommunen får styrket sin kompetanse gjennom et systematisk og strukturert opplegg, vil det uansett være en styrke og trygghet for både kommunene, brukerne og de ansatte, mener Eriksen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.