Nyheter Publisert 14.04.2021

Koronakommisjonen med kritikk mot beredskapen

DOMMEN: Statsminister Erna Solberg (med ryggen til) måtte tåle til dels sterk kritikk av myndighetenes pandemihåndtering koronakommisjonen ved leder Stener Kvinnsland, la frem sin 450 sider lange rapport onsdag.
*Foto: Håkon Mosvold Larsen*

Koronakommisjonen mener at myndighetene tok for lite hensyn til kommunene, blant annet i fordelingen av smittevernutstyr. Se kommisjonens konklusjoner her.

– Kommisjonens vurdering er at myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt, men granskingen har også avdekket kritikkverdige forhold, særlig ved beredskapen, mener koronakommisjonens leder Stener Kvinnsland.

Nærmere ett år etter opprettelsen avla koronakommisjonen sin rapport [pdf] onsdag 14. april.

Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig

Stener Kvinneland, leder av koronakommisjonen

– Regjeringen visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, sier kommisjonsleder Stener Kvinnsland.

– Vi mener det var en alvorlig svikt at vi likevel ikke var forberedt da covid-19-pandemien kom. Vi mener det ikke var beredskap for omfattende smitteverntiltak. Smittevernloven gir muligheter gir mulighet til å stenge ned store deler av samfunnet. Regjeringen var likevel ikke forberedt på å bruke slike tiltak, sier Kvinnsland.

Han sier kommisjonen verken fant planscenarioer, øvrige planer, eller at man hadde øvet på de faktiske scenarioene.

Kommisjonen, som har vært ledet av lege og professor emeritus Stener Kvinnesland, fikk i april i fjor i oppdrag fra regjeringen å vurdere ulike sider ved myndighetenes håndtering av pandemien.

Kommunene får skryt

I rapporten fremheves kommunenes viktige bidrag under pandemien, samtidig som sentrale helsemyndigheter må tåle kritikk for ikke å ha tatt nok hensyn til kommunenes behov:

«Kommunenes innsats og økte aktivitet har trolig redusert trykket og sykdomsbyrden i sykehusene. Statlige myndigheter har konsentrert seg om spesialisthelsetjenesten gjennom pandemien og i mindre grad greid å se kommunenes behov i helse- og omsorgstjenesten.»

Rapportskriverne påpeker blant annet at kommunene har måttet omorganisere virksomheter og omdisponere personell i helse- og omsorgstjenesten for å ivareta smittesporing, testing og andre nødvendige tiltak i forbindelse med pandemien.

«Det kan virke som om prioriteringsnotatene fra Helsedirektoratet i for stor grad tok utgangspunkt i en bekymring for mangel på intensivkapasitet i spesialisthelsetjenesten, uten å ta innover seg det helhetlige bildet og samfunnsoppdraget til den kommunale helse- og omsorgstjenesten,» heter det i rapporten.

Improvisering på sykehjem

Selv om smitteutbrudd og dødsfall ved sykehjem har fått myte oppmerksomhet det siste året, konkluderer kommisjonen med at sykehjemmene har håndtert smittesituasjonen godt og i hovedsak unngått store smitteutbrudd.

«Det kan se ut som at det enkelte sykehjemmet selv har måttet finne gode løsninger i pandemihåndteringen, og at det kan være behov for en overordnet plan og mer læring på tvers av institusjoner.»

Mangel på smittevernutstyr

Kommisjonen kritiserer blant annet regjeringen for ikke å ha sørget for å bygge beredskapslager for smittevernutstyr. Dette til tross for at de visste det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi:

«Helsedirektoratet påpekte dette både da de evaluerte sarsepidemien i 2003 og ebolautbruddet i 2015. Ingen av disse utviklet seg til å bli pandemier. Regjeringen hadde likevel ikke sørget for å bygge beredskapslager.»

Kommisjonen påpeker at hele våren 2020 var preget av stor utstyrsmangel, særlig i kommunehelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten og skriver i sin oppsummering:

«Det lyktes etter hvert å skaffe smittevernutstyr takket være stor handlekraft hos mange. I fordelingen av utstyret tok Helseog omsorgsdepartementet for lite hensyn til kommunene.»

Fakta

Kommisjonens hovedkonklusjoner

Koronakommisjonen oppsummerer sin evaluering i følgende punkter:

Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.
Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.
Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.
Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.
Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.
Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.
I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.
Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.
Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.
Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.
Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.
Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.
Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.
Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.
Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.
De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.
Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien.

Riktig med nedstenging

Kommisjonen mener det var riktig å ta en beslutning om nedstenging 12. mars i fjor, framfor å vente på mer kunnskap. den mener likevel tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli.

– Allerede i midten av februar snakket Helsedirektoratet om at det kunne bli aktuelt med inngripende tiltak. Likevel ble ingen andre departementer involvert, og vi finner ingen spor av at samfunnskonsekvensene av tiltak ble vurdert før nedstengingen, uttaler Kvinnsland.

Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli

Stener Kvinnesland, leder koronakommisjonen

Selv om kommisjonen mener det var riktig å sette inn tiltak, mener Kvinnsland at tiltakspakken var dårlig utredet og dårlig forberedt.

– Situasjonen var uoversiktlig, men tidspresset ble større enn det hadde trengt å bli. Folkehelseinstituttet varslet i slutten av januar om at epidemien ville komme til Norge, sa han.

– I midten av februar begynte Helsedirektoratet å diskutere muligheten for å stenge skoler og andre virksomheter. Vi mener direktoratet hadde hatt tid til å hente inn kompetanse fra andre sektorer og forberede tiltak. Prosessen og vurderingene frem til beslutningen om å sette inn «de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid» er ikke dokumentert skriftlig, fortsatte Kvinnsland.

Fakta

Koronakommisjonen

Uavhengig kommisjon nedsatt av regjeringen i april 2020.

Kommisjonen har vært ledet av professor emeritus Stener Kvinnsland.

Mandatet har vært å gi en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av Covid 19-pandemien.

Kommisjonen har blant annet sett på:

Myndighetenes beredskap og planverk for pandemier både på nasjonalt og kommunalt nivå sett hen til tidligere pandemier og scenarioer
Berørte departementer og virksomheters forberedelser, håndtering og samarbeid, herunder ansvarsdeling og samarbeid mellom Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet
Iverksatte tiltak for å redusere smittespredning, bedre kapasiteten i helsetjenesten og behandle pasienter
Iverksatte tiltak i primærhelsetjenesten og tiltak, forberedelser og beredskap i kommunene for å ivareta beboere i heldøgns omsorg
Ansvarsdelingen og samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå
Kommunikasjon og informasjon til befolkningen, og befolkningens adferd og respons
Økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien og smittetiltakene
Hvordan de bredere, samfunnsmessige konsekvensene av pandemien ble håndtert og fulgt opp av myndighetene
Hvordan sentrale samfunnsfunksjoner, herunder de demokratiske, klarte å opprettholde sin funksjon, og om de rette funksjonene ble identifisert og ivaretatt

Nettside: koronakommisjonen.no

Ifølge VG skal kommisjonen ha gått gjennom 23 000 dokumenter og i tillegg hatt innspillsmøter og intervjuer med 34 sentrale personer. De skal derimot ikke snakket med toppledelsen ved tre av de fire regionale helseforetakene, noe Norsk Sykepleierforbund (NSF), ved leder Lill Sverresdatter Larsen reagerer på.

Savnet sykepleiere

Ved oppnevnelsen var NSF-leder Larsen også kritisk til at ingen sykepleiere var representert i kommisjonen.

– Granskning er nødvendig, men sykepleierperspektivet er fraværende og det er en alvorlig svakhet for kommisjonens arbeid på vegne av befolkningen, uttalte hun den gang.