Ny videreutdanning i likepersonsarbeid

Flere lever med langvarig sykdom og kroniske lidelser.

– De har et liv i samarbeid med helsetjenestene, hvor de ikke alltid blir sett og tatt på alvor, til tross for mange fagre ord i offentlige utredninger og lovverk om brukermedvirkning, sier Frank Oterholt.

Han er dosent i helsevitenskap ved Universitetet i Agder og fagansvarlig for det planlagte studiet i likepersonsarbeid.

Vil løfte frem erfaringskunnskapen

– Denne videreutdanningen er et forsøk på å løfte frem erfaringskunnskapen i helsetjenesten, forklarer Oterholt, og fremholder at det er mange gode krefter som ønsker å fremme erfaringskunnskapen.

– Det praktiseres mye ulik organisering rundt opplæring av likepersoner av forskjellige brukerorganisasjoner. Videreutdanningen er et forsøk på å samle og systematisere noe av dette arbeidet, sier Oterholt.

To enkeltemner

Videreutdanningen er planlagt å være et deltidsstudium som skal gå over ett år. Det består av to enkeltemner på fem studiepoeng hver:

• Erfaringskompetanse i likepersonsarbeid
• Utøvelse av og metoder for likepersonsarbeid

Oppstarten har allerede vært utsatt et par ganger på grunn av koronasituasjonen, og det er fremdeles ikke 100 prosent sikkert at det kommer i gang til høsten, men det er mulig å søke seg inn nå.

Ulike målgrupper for studiet

Målgruppen for videreutdanningen er:

• personer som arbeider i frivillig likepersonsarbeid i samarbeid med organisasjonene
• erfaringsmedarbeidere og fagpersoner som arbeider i helse-, sosial- og velferdstjenestene
• ansatte, undervisere eller ledere i profesjonsutdanningene

«Hensikten med en bred målgruppe er å legge til rette for samskapingsarenaer der partene i et faktisk samarbeid deler kunnskap og erfaring», skriver universitetet på nettsiden om studiet.

– Har følt meg som en marionett

Kim Fangen jobber ved Universitetet i Agder som brukerkonsulent og har vært med i planleggingsarbeidet for det nye deltidsstudiet i likepersonsarbeid.

I 2003 ble han hivpositiv, og har siden da jobbet aktivt for å bedre helsetjenestene for pasienter med hiv. I dag er han også ansatt som erfaringskonsulent ved Norges eneste brukerstyrte poliklinikk for hiv- og ME-pasienter ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.

– Regjeringen snakker om «pasientens helsetjeneste», sier Fangen og peker på at det i Nasjonal helse- og sykehusplan for 2016–2019 sto at helsetjenesten må endre kultur, holdning, organisering og ledelse for å få det til.

– Det er voldsomt! Det gjentas og gjentas. Også i planen for 2020–2023 står det om økt brukermedvirkning. Men det skjer jo ikke så mye. Erfaringskunnskap er i teorien likestilt med annen kunnskap, men i realiteten er det jo ikke slik, sier Fangen og forklarer:

– Jeg har sittet i mange råd og utvalg hvor jeg har følt meg som en marionett, et alibi. Det står at det skal være en bruker med, og så blir man invitert med uten at det har en reell funksjon, eller at noen tar seg tid til å forklare brukeren hva som er hensikten, eller hva de ønsker at brukeren skal bidra med.

– Et forsøk på faktisk å komme videre

Fangen ser på den planlagte videreutdanningen som et forsøk på å imøtekomme de store ordene i helse- og sykehusplanen.

– Et forsøk på faktisk å komme videre. Å bidra til integrering der pasientene får være de endringsagentene det blir sagt i alle overordnede planer at vi skal være.

Han er også engasjert i et forskningsprosjekt på området, hvor doktorgradsstudent Anita Øgård-Repål skal se på betydningen av likepersonsarbeid i hiv-omsorgen.

– Jeg kan se at arbeidet vi gjør på den brukerstyrte poliklinikken for hiv- og ME, hjelper mennesker. Pasientene blir roligere og tryggere, fordi de føler seg lyttet til, og de får en mer individuell oppfølging som gjør at de raskere mestrer livene sine.

Fangen håper forskningen han er med på, vil kunne dokumentere dette.

Bred målgruppe

Både Fangen og Oterholt skal undervise studentene.

– Er den brede målgruppen en fordel eller utfordring når dere skal undervise?

– Den er avgjort en pedagogisk utfordring. Det er også en retorisk utfordring å selge inn dette studiet til en så bred målgruppe. Fagpersoner har en tendens til å være underrepresentert i slike sammenhenger, sier Frank Oterholt.

– Hvilke sykepleiergrupper tenker dere denne videreutdanningen vil passe spesielt for?

– Ikke bare sykepleiere. Dette skal være en tverrfaglig utdanning og vil passe for alle typer helsearbeidere, både i kommunal- og spesialisthelsetjenesten, sier Oterholt.

– I utgangspunktet tenker jeg at dette kanskje handler om hva man interesserer seg for, mer enn hvilken gruppe man tilhører. Erfaringskompetanse kan være nyttig på mange arenaer og nivåer, men likepersonsarbeid er kanskje mest anvendelig i poliklinisk sammenheng, sier Kim Fangen.

Koster 15 000

Videreutdanningen vil koste 15 000 kroner foruten sedvanlige utgifter for semesteravgift og pensumlitteratur. Skal kostnadene ned, kan utdanningstilbudet eventuelt omgjøres til et kurs. Da gir det ikke studiepoeng, men foreløpig er det altså lagt opp til at studiet skal gi 10 studiepoeng.

Oppstart planlegges i oktober, og søknadsfristen vil være opp mot oppstartstidspunktet.