fbpx Nytt om Astrazeneca: Lav forekomst av skadelige antistoffer hos helsepersonell Hopp til hovedinnhold

Nytt om Astrazeneca: Lav forekomst av skadelige anti­stoffer hos helse­personell

Astrazeneca vaksine
FUNN I STUDIEN: Kraftige bivirkninger, men ingen skadelige, blodplateaktiverende antistoffer av typen som er sett hos pasienter som har blitt rammet av det svært alvorlige sykdomsbildet VITT. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

En ny studie blant helsepersonell viser at forekomsten av skadelige antistoffer etter første dose av Astrazeneca-vaksinen er lav.

Det er en samarbeidsstudie mellom Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Sykehuset Østfold som viser disse nye funnene, heter det i en pressemelding fra UNN.

Det er blitt tatt blodprøver av rundt 500 ansatte som hadde fått første dose med Astrazeneca-vaksinen.

Seks av ti hadde kraftige bivirkninger

Rundt 60 prosent av deltakerne i studien hadde til dels kraftige bivirkninger etter vaksinen, men ingen hadde skadelige, blodplateaktiverende antistoffer av typen som er sett hos pasienter som har blitt rammet av det svært alvorlige sykdomsbildet VITT.

Pasienter med VITT rammes av blodpropper i kombinasjon med lavt antall blodplater innen tre–fire uker etter vaksinering, samtidig som det påvises svært høye nivåer av blodplateaktiverende antistoffer.

I mars ble Astrazeneca-vaksineringen satt på vent i Norge etter at blodpropp og flere dødsfall påvist hos vaksinerte. Da hadde flere helsepersonell fått første dose av vaksinen.

Les også: Astrazeneca-vaksinerte tilbys Pfizer eller Moderna

Kraftig immunrespons førte til blodproppene

Konklusjonen fra forskere ved Rikshospitalet tidligere i år var at en kraftig immunrespons etter vaksineringen førte til blodproppene som fikk dødelig utgang hos flere slike pasienter.

Ifølge UNN har ikke forekomsten av slike blodplateaktiverende antistoffer hos Astrazeneca-vaksinerte uten alvorlig sykdom, hittil blitt rapportert internasjonalt.

Les også: Ny undersøkelse: Syke­pleiere delt i synet på Astrazeneca

Medisinsk fagdirektør: – Betryggende

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, mener studien er betryggende.

Han utdyper:

– Den er betryggende på den måten at den viser at det er veldig få av dem som tar denne vaksinen som får antistoffer. Det er et positivt funn, sier Madsen til NRK.

– Det er noe man ikke vet

Han påpeker at dette betyr at det er noe man ikke vet om dem som får de veldig sjeldne og alvorlige reaksjonene av Astrazeneca.

– Vi vet hva som skjer når reaksjonen først setter i gang, men vi vet ikke hva det er som får den til å starte, sier Madsen til NRK.

NSF-leder: – Må ha vaksiner av høy kvalitet

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, har ikke sett studien ennå.

– Vi har påpekt at helsepersonell må ha vaksiner av høy kvalitet, både med tanke på å beskytte mot alvorlig, moderat og mild smitte – og smittereduksjon, sier hun til Sykepleien.

Les også: Sykepleierne spent på fredagens Astrazeneca-avgjørelse

Besluttet å ta vaksinen ut 

Dette meldte Folkehelseinstituttet (FHI) på sin nettside 15. april:

Siden Astrazeneca-vaksinen ble satt på pause 11. mars har FHI sammen med andre eksperter vurdert videre bruk av Astrazeneca-vaksine i Norge.

– Det er nå betydelig mer kunnskap om sammenhengen mellom Astrazeneca-vaksinen og de sjeldne og alvorlige hendelsene med lavt antall blodplater, blodpropper og blødninger, enn da Norge valgte å sette videre bruk av Astrazeneca-vaksinen på pause i mars, sier Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI, på nettsiden. 

– På bakgrunn av denne kunnskapen har vi kommet frem til en anbefaling om at Astrazeneca-vaksinen tas ut av koronavaksinasjonsprogrammet i Norge, sier Bukholm. 

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

Over 1,43 millioner nordmenn har fått en dose hittil, 417 000 av disse har fått to doser. Seks av ti nordmenn mener at vaksinesertifikat, som ble lansert i går, kan være en god idé.

Foreløpig har Folkehelseinstituttet (FHI) registrert at 37 806 personer fikk første dose onsdag, og 35 283 personer fikk andre dose. Det har ikke blitt registrert så mange vaksinerte med andre dose på en dag tidligere i år.

Høyere andel vaksinerte i små kommuner

220 kommuner har en høyere andel vaksinerte med to doser enn i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Bærum og Tromsø.

67 kommuner har gitt en dose til mer enn 30 prosent av innbyggerne. Blant dem er det bare Fredrikstad og Sarpsborg som har over 20 000 innbyggere.

Tallene er basert på alle innbyggere i kommunen, inkludert de under 18 år.

Seks av ti nordmenn mener at fullvaksinerte bør får et vaksinepass eller koronasertifikat med fordeler, viser en undersøkelse fra Opinion.

Norsk koronamonitor fra Opinion har spurt over 3200 nordmenn om de synes at de fullvaksinerte bør få et vaksinepass eller koronasertifikat med fordeler, slik som å reise karantenefritt, gå på kino, sportsarrangement eller utesteder.

59 prosent er for, mens 25 prosent er imot dette. De resterende er usikre.

Uklart hva det kan brukes til

Onsdag ble det kjent at regjeringen har planene klare for et koronasertifikat for arrangementer og utenlandsreiser. Den første verifiserbare versjonen skal etter planen være ferdig tidlig i juni, og være egnet for å bruke her i landet.

– Fortsatt er mye uklart rundt hva dette faktisk vil bety, men folk flest stiller seg positive, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

De 130 000 helsearbeidere som har fått en dose av Astrazeneca-vaksinen vil få tilbud om Pfizer- eller Moderna-vaksinen som andre dose.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.