Parkinson: – Vi får ofte spørsmål om tap av impulskontroll

 – Parkinsons sykdom byr på ulike utfordringer for seksualiteten. Som nedsatt lyst, mangel på energi og hyperseksualitet. Det blir vanskeligere å flørte, sier Ragnhild Støkket.

Hun er fagveileder i det tverrfaglige nettverket Parkinsonnet og helsefaglig rådgiver i Norges Parkinsonforbund.

10 prosent av dem som får diagnosen, er under 55 år.

– Seksualitet har en plass i alle livets faser, men i ulik form, sier Ragnhild Støkket.

Mimikken blir redusert

Stemmeleiet kan endre seg og bli mer monotont.

– Når stemmen blir flat, mister man evnen til å spille på de fine strengene, som man gjør når man flørter.

Også kroppsspråket blir mindre uttrykksfylt. Mimikken blir redusert, bevegelsene tregere:

– Det blir vanskeligere å vise følelser, og responsen fra partneren blir mindre. Ofte er ikke den med parkinson klar over dette. Det kan skape misforståelser i parforholdet.

Når de med parkinson ser sin friske partner respondere naturlig og vennlig i samspill med andre, kan det føre til sjalusi:

– De kan tro at partneren er mer glad i andre enn i dem.

Det kan også være at den med parkinson er misfornøyd med seg selv og føler seg mindre attraktiv.

– Når man mister funksjoner, kan det gå ut over selvbildet, som igjen påvirker hvordan man er i samlivet. Spesielt vanskelig er dette for dem uten fast partner som må ut på det åpne markedet. Tabubelagte symptomer som inkontinens, sikling og økt svetteproduksjon, kan forsterke et negativt selvbilde.

– Apati kan hemme sexlivet

Selve sykdommen påvirker også seksualiteten for dem med parkinson:

– De har gode og dårlige faser, og svingningene er uforutsigbare. Energien kan variere. Dette påvirker hvor klar man er til å ha sex.

Derfor er det den med parkinson som ofte må styre og ta initiativ når energien er der:

– Da må partneren helst være klar samtidig. Men ofte er det ikke sånn. Det kan skape frustrasjoner, sier Støkket.

Mange med parkinson har apati.

– Det er jo en skikkelig hemmer for sexlivet å mangle initiativ. Det blir ofte opplevd som motvilje. Det går på selvtilliten løs hos partneren: «Er jeg ikke fin nok?»

– I moden alder endrer seksualiteten seg, og det dreier seg mer om å ta på hverandre og bekrefte hverandre med små ord og anerkjennelse. Vi ser at dette blir borte med parkinson, sier Støkket.

Vanskeligere etter hvert

Symptomer som ufrivillige bevegelser, økt svetteutskillelse og økt spyttsekresjon kan også gjøre at partneren syns at den med parkinson er mindre attraktiv.

– Bevegelsesvansker, som stivhet og skjelving, urørlighet i sengen og dårlig finmotorikk i hender kan gjøre det vanskelig å ta initiativ og gjennomføre sex. Forstyrrelser av blære- og tarmfunksjon kan redusere den seksuelle interessen fra begge parter, sier Støkket.

Hun understreker at det er når sykdommen blir komplisert, at også seksualiteten kan bli komplisert.

Hyperseksualitet rammer flest menn

Mens noen har for lite sexlyst, har andre for mye av den. En bivirkning av parkinson-medisin kan være tap av impulskontroll. Hyperseksualitet, som rammer flest menn, er en slik bivirkning.

– Hyperseksualitet kommer til uttrykk på ulike måter. For eksempel ved et seksuelt, ufint språk og upassende kommentarer. Noen begynner å bruke prostituerte, noen blir utro. Noen bytter seksuell preferanse, forteller Støkket.

Medisinene kan gi impulsforstyrrelser

Symptomene på Parkinsons sykdom skyldes mangel på dopamin. For å kompensere for mangelen, tilfører man dopaminliknende stoffer til hjernen. En av hovedgruppene med medisiner er dopaminagonister. Det er i hovedsak disse som utløser impulskontrollforstyrrelser som hyperseksualitet.

Måten å kontrollere dette på er å tilpasse medisineringen. Støkket understreker at en nedtrapping av medisinene må gjøres sakte.

– Bråseponering kan nemlig utløse et malignt nevroleptikasyndrom, en livstruende tilstand. Derfor må medisinen alltid tilpasses i samarbeid med nevrolog. Ikke trapp ned på egen hånd!

Dopaminagonistene har også en stemningshevende effekt.

– Når man trapper ned, kan det oppleves som å våkne opp og se seg selv i en film. Man ser at man har gjort ting som er uforståelig. Man har brutt noens tillit, tråkket over grenser til folk man bryr seg om. Det er tøft psykisk, og det krever en del oppryddingsarbeid.

Får seksuelle henvendelser på jobben

– Hvorfor har hyperseksualitet overvekt hos menn?

– Det kan ha med personlighet å gjøre, men det kan også være fordi menn er mer opptatt av seksualitet enn kvinner.

Helsepersonell kan oppleve at parkinsonpasienter kommer med seksuelle henvendelser, både verbale og fysiske, mot dem selv og mot andre beboere.

– Hva kan man gjøre på avdelingene, for eksempel på et sykehjem, når parkinsonpasienter har utfordrende seksuell atferd?

– Det er viktig at personalgruppen er klar over sammenhengen mellom medisinbivirkningene og atferden, sier Støkket.

– De bør ha klare rammer for hvordan de kan begrense atferden. Tydelighet og lik tilnærming er her en nøkkel. Jo mer personalet er åpne mot hverandre om opplevelsen, jo lettere blir det å håndtere. Nevrologen eller ansvarlig lege må varsles, og medisiner må trappes ned.

«Har kroppsspråket endret seg?»

Tilbake til parforholdet:

– Å ha en åpen dialog, og tørre å ta opp utfordringene med helsepersonell og partneren sin, er viktig. Det kan skape bedre seksuelt samhold i parforholdet, sier Støkket.

– Snakk om behov, begrensninger og preferanser. Når sykdom oppstår og utvikler seg, er det ekstra viktig å snakke sammen. Da kan paret sammen gjøre forandringer for å opprettholde et godt seksualliv.

Sykepleiere kan også selv ta opp temaet:

– Her har sykepleierne en stor funksjon. Man kan for eksempel spørre: «Kan det være sånn at kroppsspråket har endret seg?» De svarer ofte: «Jo, det er sånn det er.»

– Sykepleierne bør ikke være redd for å ta det opp. Bruk gjerne familieterapeutene. Er det barn inne i bildet, kan man få hjelp på familievernkontor, ellers må man betale selv.

Viagra og glidemiddel

Nyttige hjelpemidler kan gjøre sexlivet bedre:

– En del menn sliter med impotens, men kan ha god nytte av Viagra. Noen kvinner sliter med nedsatt lyst og tørr skjede. Da kan glidemiddel være en fin ting, sier Støkket.

Hun legger til at lavt blodtrykk kan forsterkes av parkinson-medisin. Da kan man ikke bruke Viagra.

– Men det fins ereksjonsmidler som virker lokalt. Det gis som injeksjon i penisroten.

Støkket snakker mye om at det fins hjelpemidler med dem som har parkinsonpasienter:

– Hjelpemidlene kommer i diskrete forpakninger. Ikke alle vet det. Det gjelder å ufarliggjøre sånne ting, det er en del av sykepleierinformasjonen, mener hun.

Seksualitet handler mye om selvfølelse, påpeker Støkket:

– Si gjerne at hvis du ikke er glad i deg selv, er det ikke lett å være glad i andre. Hjelp dem med å akseptere seg selv med de begrensningene de har. Dette er en sykepleierjobb, vi er jo gode til å trekke frem mestringsområder. Vi kan hjelpe dem på veien, sier hun.

Å snakke med andre som har diagnosen, hjelper mange med parkinson.

– De må lære å kjenne sin egen kropp. Gjenkjenne når de har en god periode og når de har det dårlig.

Blir spurt om tap av impulskontroll

Parkinsonsykepleierne får ofte spørsmål om tap av impulskontroll, og det er ofte helsepersonell eller pårørende som kontakter dem, forteller Støkket.

– Vi kan jo mye om det spesifikke for denne sykdommen.

– Parkinsonnet gir en unik mulighet for å søke kunnskap innenfor sin fagdisiplin, men også på tvers av fagdisiplinene. Arbeidet med å starte en nasjonal utrulling er i full gang, sier Støkket, som er kontaktperson for sykepleierne.

– Spør dem hvordan det går med samlivet

– Hva spør pårørende mest om?

– Mye om dette med sjalusi. De tar opp at partneren ikke tar så mye initiativ til sex lenger. Hvorfor er det sånn, lurer de på. Og de spør om hyperseksualitet, det er det jo pårørende som merker først. Den som har sykdommen, ser det ikke som et problem.

– Har du tips til hva sykepleiere kan si når de skal ta opp temaet seksualitet?

– Det er viktig å ikke gjøre dem som har sykdommen, og pårørende, forlegne. Begynn så mildt som mulig. Spør hvordan det går det med samlivet, sex er jo en del av det. Ofte sier de noe du kan ta tak i. Kanskje ikke med en gang. Vent litt. Så kommer de tilbake eller ringer og spør.

Et annet tips er å bruke et skjema der pasient og pårørende kan krysse av for ikke-motoriske symptomer. Ett av symptomene er hyperseksualitet.

– Sykepleiere må tørre å utfordre seg selv. For hver gang du spør, blir det lettere, sier Ragnhild Støkket.