fbpx Dette bør du vite om Parkinsons sykdom Hopp til hovedinnhold

Dette bør du vite om Parkinsons sykdom

Hjerne
200 ÅR: Symptomene på Parkinsons sykdom ble første gang beskrevet i 1817 av den engelske legen James Parkinson. Siden fikk den nevrologiske sykdommen hans navn.  Foto: Science Photo Library

Rundt 8 000 har diagnosen Parkinsons sykdom i Norge. Mange sykepleiere har parkinsonpasienter uten å vite nok om sykdommen til å hjelpe dem optimalt.

Parkinsons sykdom, også kalt paralysis agitans, debuterer ofte gradvis og snikende. Sykdommen kan ikke kureres eller bremses, men symptomer kan dempes med behandling.

Hva skyldes sykdommen?

Årsaken til Parkinsons sykdom er ukjent. Men de som har sykdommen mangler nervesignalstoffet dopamin i hjernen. Det skyldes at nerveceller i et bestemt område av hjernen dør eller svekkes. Funksjonen til dopamin er å overføre bestemte typer nervesignaler mellom hjerneceller. Når denne overføringen blir forstyrret, oppstår symptomene på sykdommen.

Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom er de to vanligste nevrodegenerative sykdommene. Det vil si at celler i hjernen gradvis dør.

Hvor mange får Parkinson?

I Norge har mellom 5 000 og 10 000 personer diagnosen Parkinsons sykdom.

Minst 500 vil få diagnosen årlig i Norge. Sykdommen rammer litt flere menn enn kvinner, og forekomsten er lik i hele verden.

Sykdommen er i liten grad arvelig.

Hovedsymptomer

Typiske symptomer på Parkinson:

  • Stivhet (rigiditet)
  • Manglende bevegelighet (akinesi)
  • Skjelvinger (tremor)
  • Balanseproblemer (postural instabilitet)

Ikke-motoriske symptomer

Parkinsons sykdom har ikke bare motoriske symptomer. Ikke-motoriske symptomer er også vanlig hos noen. Det kan være:

  • Forstyrrelser i den ikke-viljestyrte delen av nervesystemet (autonom dysfunksjon), som treg mage, tisseproblemer, seksuelle vansker.
  • Impulskontrollforstyrrelser.
  • Depresjon.
  • Tvangshandlinger (gjentakende bevegelser som fikling og klapping, i sjeldne tilfeller handlemani og spillegalskap).
  • Hallusinasjoner, ofte utløst av medisiner.
  • Unormal trøtthet (fatigue).
  • Søvnvansker.

Symptomer før diagnosen

I tidlig fase kan diagnosen være svært vanskelig å stille. Mange med Parkinson har hatt plager også før diagnosen ble stilt. Tidlige symptomer kan være at man er sliten og stiv og har manglende mimikk, såkalt maskeansikt.

Andre uspesifikke symptomer kan for eksempel være:

  • Tapt eller nedsatt luktesans
  • Forstoppelse
  • Depresjon
  • Søvnforstyrrelser

Mange har ikke hatt slike symptomer før diagnosen

Hvilken behandling fins?

De motoriske symptomene kan behandles, altså dempes.

  • Hovedbehandlingen er medisinering
  • Dyp hjernestimulering (operasjon) passer for dem med store svingninger mellom gode og dårlige faser. Cirka 70 i året blir operert i Norge.
  • Pumpebehandlingene duodopa og apomorfin tilbys ikke så ofte, blant annet fordi ikke alle kan håndtere pumpen. Målet med slik behandling er jevn tilførsel av dopamin.

LES også: Parkinsonpasienter kan ha mange gode år

Medisinering mot Parkinsons sykdom

Det er viktig at parkinsonpasientene får medisiner i tide, for å unngå økt stivhet og skjelving osv.

Medisinen får ofte kortere virketid etter hvert, og man må ta medisin oftere, mange ganger i døgnet. 

  • Levodopa er mest effektivt. Omdannes til dopamin i hjernen.
  • Dopaminagonister likner dopamin. Gis ofte til yngre for å unngå komplikasjoner på sikt.

Ufrivillige bevegelser (dyskinesier) kan være tegn på overdosering.

Økt muskelspenning (dystoni) kan skyldes både for lave og for høye doser med dopamin.

LES om parkinsonsykepleieren

Operasjon: Dyp hjernestimulering

Noen kan ha nytte av operasjon for å dempe motoriske symptomer.

I en slik operasjon blir elektroder implantert i ulike deler av basalgangliene eller thalamus i hjernen. En stimulator, tilsvarende en hjertepacemaker, blir operert inn i brystet. Den leverer kontinuerlig strøm til elektrodene. Effekten er at pasientens motoriske symptomer, som stivhet og skjelving, blir redusert.

Behandlingen kalles dyp hjernestimulering. Hvordan den virker er ikke klart, men man antar at den høyfrekvente elektriske stimuleringen hemmer den normale impulsaktiviteten i det spesifikke området i hjernen.

LES om operasjonen: Pasienten opereres i våken tilstand

Unngå stress

Parkinsonpasientene trenger tid. Unngå stress. Formen kan svinge. Det de klarer én dag, klarer de kanskje ikke den neste.

Det kan være lurt å planlegge aktivitet og medisininntak for å kunne gi best mulig hjelp.

Mange opplever tilfrysing, det vil si at bevegelsene stopper opp for eksempel når man skal reise seg eller gå inn i en heis. Da kan det hjelpe å si taktfaste stikkord som "ett-to, ett-to" til pasienten. Musikk på øret kan også hjelpe for å komme ut av den tilfrosset tilstanden.

Mange erfarer at trening og god fysisk form hjelper. Siden stemmen påvirkes av sykdommen, har også mange nytte av logoped.

Kilder: Professor og nevrolog Mathias Toft, parkinsonsykepleier Dorthe Thomsen, Norges Parkinsonforbund, Norsk Helseinformatikk, Den lille parkinsonboken (Espen Dietrichs og Antonie G. Beikse). 

Les også:
Parkinsonpasienter kan ha mange gode år Forrige artikkel Har parkinson – trener seg selv på sykehjemmet Neste artikkel