fbpx Unnlot å opplyse om habilitetsproblemer Hopp til hovedinnhold

Unnlot å opplyse om habilitets­problemer

Bildet viser Holme
SA DET MOTSATTE: Overlege og professor Pål André Holme og noen av medforfatterne av artikkelen opplyste at de ikke hadde noen forbindelser som kunne skape tvil om habilitet. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB)

Overlege og professor Pål André Holme ved Oslo universitetssykehus publiserte nylig en artikkel om bivirkningene av Astrazeneca-vaksinen, men opplyste ikke om at han hadde tatt imot honorar fra konkurrentene de siste fem årene.

Professor og overlege Pål André Holme, ved avdeling for blodsjukdommar ved Universitetet i Oslo, opplyste ikke om noen interessekonflikter då han var med på å publisere artikkel om bivirkningene av Astrazeneca-vaksinen. Samtidig har han mottatt over 1 million kroner fra konkurrentene Pfizer og Bayer de siste fem årene, skriver Klassekampen og NRK.

Nå har Holme og flere av medforfatterne meldt sine interessekonflikter til New England Journal of Medicine.

Feil utfylte skjemaer

9. april stod artikkelen på trykk i New England Journal of Medicine, med Nina H. Schultz som førsteforfatter og Holme som sisteforfatter.

Han ledet det kliniske arbeidet.

Når forskere skal publisere artikler i vitenskapelige tidsskrifter, må de fylle ut en såkalt «disclosure form» der de krysser av ja eller nei om de kan ha hatt noen form for bindinger som kan utgjøre tvil om habilitet (conflict of interests), de siste 36 måneder, altså de siste tre år.

Det handler både om samarbeidspartnere som er relevante for den aktuelle forskningen, samt om man har mottatt penger som kan gi inntrykk av inhabilitet.

Svarer de ja, må de oppgi hva det går i. Som man ser av disse skjemaene, ble de først levert den 7. april, hvor Holme svarte nei.

Deretter ble skjemaene oppdatert den 15. april, både for legene Aamodt, Ahlen, Holme, Munthe, Schultz, og Sørvoll.

Til Klassekampen opplyste Holme at pengene fra Pfizer og Bayer er knyttet til foredrag han har holdt ved internasjonale og nasjonale fagmøter. Han mente likevel det var rett å krysse «nei» på spørsmålene, da han så arbeidet som irrelevant i sammmenheng med den aktuelle publikasjonen.

– Uheldig

– Holme er sisteforfatter på denne artikkelen. Det betyr at han står som seniorforfatter og garantist for artikkelen. Han har ikke opplyst om interessekonflikter. Etter min mening er det uheldig, sier Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen, til NRK.

Etter at Norheim oppfordret Holme om å opplyse om dette til tidsskriftet, har skjemaene blitt korrigert.

– En glipp

Fridtjof Lund-Johansen, forsker på avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin på Oslo Universitetssykehus, var også med på å publisere artikkelen om bivirkningene av Astrazeneca-vaksinen.

– For meg er det helt åpenbart at dette var en glipp, sier han til NRK og legger til at det var kaotisk og vanskelig for de alle da de skulle fylle ut disse skjemaene, siden det skulle gå så fort.

– Det var et høyt tempo og høyt stressnivå, og så ble det gjort ei feilvurdering. Så enkelt er det, sier han til NRK.

I en e-post til NRK skriver Pål André Holme at de unnlatte opplysningene kan virke uheldig for habiliteten:

«Vi ser at det kan oppfattes som uheldig for vår habilitet at vi ikke har oppgitt opplysninger om utbetaling fra alle vaksinerelaterte legemiddelfirmaer i forbindelse med artikkelen i New England Journal of Medicine (NEJM). Det burde vi ha gjort, selv om vi fortsatt er av den oppfatning at dette ikke har direkte relevans for det medisinske innhold vi har publisert i artikkelen. Derfor har nå hele forfattergruppen valgt å supplere «Disclosure Forms» (Conflict of interest) tilknyttet artikkelen i NEJM fra 9. april, slik at all tvil rundt habilitet ryddes til side.».

– Ikke et forskningsetisk brudd

Peder Utne, leder for administrativ forskingsstøtte ved Oslo universitetssykehus sier til NRK at det er vanskelig å hevde at dette er et forskingsetisk brudd.

Pressevakt Anders Beyer sier at Pål André Holme og medarbeiderne bare har publisert kliniske funn som en del av et behandlingsforløp, ikke forsking.

– Det er videre ingen sammenheng mellom ytinger fra industri og det kliniske arbeidet og de observasjonene som ligger til grunn for publikasjonen. Bivirkningene ville naturligvis blitt rapportert uavhengig av vaksineprodusent, sier han til NRK.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.