fbpx EUs legemiddelbyrå ser ingen blodproppfare ved vaksiner fra Pfizer og Moderna Hopp til hovedinnhold

EUs legemiddelbyrå ser ingen blodproppfare ved vaksiner fra Pfizer og Moderna

BLODPROPP-VURDERING: Sikkerhetskomiteen i EUs legemiddelbyrå EMA i Amsterdam vurderer at det ikke er faretegn på blodpropp ved bruk av mRNA-vaksiner fra Pfizer/Biontech og Moderna. Foto: Peter Dejong / AP / NTB

EUs legemiddelbyrå ser ingen varseltegn som knytter den sjeldne kombinasjonen av blodpropp og lave blodplatenivåer til vaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna.

– Etter en gjennomgang av meldinger om mulige bivirkninger, vurderer PRAC-komiteen det slik på nåværende tidspunkt at det ikke er faresignaler for mRNA-vaksiner, heter det i et møtesammendrag fra EMAs sikkerhetskomité PRAC fredag.

– Ekstremt lave tall

Koronavaksinene fra Pfizer/Biontech og Moderna er de eneste på markedet som er basert på mRNA-teknologi.

– Bare noen få tilfeller av blodpropp med lave blodplateverdier er innmeldt. Når man ser dette i sammenheng med antallet mennesker som har fått mRNA-vaksiner, er disse tallene ekstremt lave, og forekomsten er lavere enn det som forekommer blant folk som ikke er blitt vaksinert, heter det.

Ser ikke spesifikt mønster

– I tillegg ser det ikke ut til at disse tilfellene utgjør noe spesifikt klinisk mønster av den typen man har observert med Vaxzevria og Janssen, uttaler komiteen.

Vaxzevria er Astrazenecas koronavaksine, mens Janssen er Johnson & Johnsons koronavaksine. Disse er i motsetning til de to førstnevnte såkalte vektorvaksiner.

Ny undersøkelse: Syke­pleiere delt i synet på Astrazeneca

Astrazeneca-vaksine
STOR TILLIT: Et flertall av norske sykepleiere har stort tillit til vaksinasjonsprogrammet mot covid-19, tross usikkerhet knyttet til visse typer vaksiner. Foto: Armin Durgut, Pixsell, NTB

Nærmere 7 av 10 sykepleiere som har fått dose én av Astrazeneca-vaksinen, ville takket nei dersom de får tilbud om dose to, ifølge en ny spørreundersøkelse.

Regjeringen har satt 10. mai som frist for sin beslutning om bruk av Astrazeneca-vaksinen, som ble satt på pause 11. mars i år etter meldinger om alvorlige bivirkninger og dødsfall.

Mange sykepleiere har allerede fått dose én av den omdiskuterte vaksinen, som totalt ble gitt til 130 000 her i landet, før bruken ble pauset.

En fersk spørreundersøkelse gjennomført av Sykepleien viser nå at mange sykepleiere er usikre på hva de ville gjort, dersom vaksinen skulle bli gjeninnført i vaksinasjonsprogrammet.

I undersøkelsen svarer 33,6 prosent av sykepleierne som har fått dose én, at de ville takket ja til dose to. 39,6 prosent er usikre, mens 26,9 prosent svarer nei.

Skepsisen er vesentlig større blant sykepleierne som ennå ikke har fått tilbud om noen vaksine. Her svarer drøyt 60 prosent at de ville takket nei til Astrazeneca, mens 26 prosent er usikre.


 

Av respondentene som har fått én dose Astrazeneca, men ikke ønsker dose to, svarer 67 % at de ønsker tilbud om en annen type vaksine, 24 % er usikre på hva de ønsker skal skje videre, mens 9 % ikke ønsker flere doser covid-19-vaksine uansett.

Nedsatt ekspertutvalg

15. april anbefalte Folkehelseinstituttet å stoppe videre bruk av Astrazeneca-vaksinen i det norske koronavaksinasjonsprogrammet, etter at vaksinen altså hadde vært satt midlertidig på pause siden 10. mars.

Regjeringen valgte derimot å utsette den endelige beslutningen til 10. mai, og mente det var behov for mer informasjon. Det ble derfor nedsatt et ekspertutvalg ledet av lege og tidligere administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.

Med sykepleiernes egne ord

I fritekstfelt gir flere sykepleiere i undersøkelsen uttrykk for frustrasjon og usikkerhet knyttet til vaksineringen og bruken av Astrazeneca. Her er noe av det de skriver:

  • «Det er ennå mange, meg selv inkludert, som kun har fått første dose av Astrazeneca, og vi vet ikke når vi blir fullvaksinert, om vi skal få dose to av AZ, eller om vi skal få en eller to doser av andre vaksiner. Det har generelt vært lite informasjon til oss vedrørende dette, og selv om det selvfølgelig er vanskelig å ta en avgjørelse, mener jeg dette tar for lang tid.»
  • «Føler meg som ei prøvedokke for Astrazeneca-vaksinen.»
  • «Nå som Astrazeneca er stoppet, føler jeg og kollegaer stor usikkerhet rundt om det hadde vært trygt med andre dose [...]»
  • «Jeg syns det er dårlig at helsepersonell blir vaksinert med Astrazeneca, og så hører vi ingenting om en dose to eller noe som kan gis slik at vi kan bli fullvaksinert. Det føles utrygt å gå på jobb uten å være fullvaksinert.»
  • «Bør få en avklaring på videre vaksinering snart. Er redd for å bli smittet på jobb.»
  • «Jeg kan ikke forstå at regjeringen setter ned et ekspertutvalg når FHI har kommet med sine vurderinger vedrørende Astrazeneca. Mange har fått en dose Astrazeneca, og det er per i dag uvisst hva, om og når man skal få ny vaksinedose. Vi vet ikke om vi er beskyttet og eventuelt når vi vil bli beskyttet. Dette til tross for at mange daglig jobber med covid-pasienter.»

Stor tillit til vaksinasjonsprogrammet

Tross en del usikkerhet, uttrykker sykepleierne i undersøkelsen stor grad av tillit til myndighetenes håndtering av pandemien.

Riktignok er tilliten til vaksineprogrammet noe lavere blant dem som har mottatt første dose av Astrazeneca, men selv blant disse sier 70 prosent at de har full eller stor tillit denne delen av pandemihåndteringen.

To tredeler av alle respondentene (67,2 prosent) sier seg fornøyd eller svært fornøyd med myndighetenes håndtering av pandemien generelt.


 

Om undersøkelsen
  • Undersøkelsen ble gjennomført av Sykepleien mellom 20. og 21. april 2021.
  • Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut til 5999 tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleierforbund via verktøyet Enalyzer.
  • Totalt 1301 sykepleiere startet på undersøkelsen, hvorav 1249 fullførte hele.
  • Kun respondenter som oppga at de for tiden jobbet primært som sykepleier eller spesialsykepleier ble inkludert.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.