fbpx Ny undersøkelse: Sykepleiere delt i synet på Astrazeneca Hopp til hovedinnhold

Ny undersøkelse: Syke­pleiere delt i synet på Astrazeneca

Astrazeneca-vaksine
STOR TILLIT: Et flertall av norske sykepleiere har stort tillit til vaksinasjonsprogrammet mot covid-19, tross usikkerhet knyttet til visse typer vaksiner. Foto: Armin Durgut, Pixsell, NTB

Nærmere 7 av 10 sykepleiere som har fått dose én av Astrazeneca-vaksinen, ville takket nei dersom de får tilbud om dose to, ifølge en ny spørreundersøkelse.

Regjeringen har satt 10. mai som frist for sin beslutning om bruk av Astrazeneca-vaksinen, som ble satt på pause 11. mars i år etter meldinger om alvorlige bivirkninger og dødsfall.

Mange sykepleiere har allerede fått dose én av den omdiskuterte vaksinen, som totalt ble gitt til 130 000 her i landet, før bruken ble pauset.

En fersk spørreundersøkelse gjennomført av Sykepleien viser nå at mange sykepleiere er usikre på hva de ville gjort, dersom vaksinen skulle bli gjeninnført i vaksinasjonsprogrammet.

I undersøkelsen svarer 33,6 prosent av sykepleierne som har fått dose én, at de ville takket ja til dose to. 39,6 prosent er usikre, mens 26,9 prosent svarer nei.

Skepsisen er vesentlig større blant sykepleierne som ennå ikke har fått tilbud om noen vaksine. Her svarer drøyt 60 prosent at de ville takket nei til Astrazeneca, mens 26 prosent er usikre.


 

Av respondentene som har fått én dose Astrazeneca, men ikke ønsker dose to, svarer 67 % at de ønsker tilbud om en annen type vaksine, 24 % er usikre på hva de ønsker skal skje videre, mens 9 % ikke ønsker flere doser covid-19-vaksine uansett.

Nedsatt ekspertutvalg

15. april anbefalte Folkehelseinstituttet å stoppe videre bruk av Astrazeneca-vaksinen i det norske koronavaksinasjonsprogrammet, etter at vaksinen altså hadde vært satt midlertidig på pause siden 10. mars.

Regjeringen valgte derimot å utsette den endelige beslutningen til 10. mai, og mente det var behov for mer informasjon. Det ble derfor nedsatt et ekspertutvalg ledet av lege og tidligere administrerende direktør i Helse Nord, Lars Vorland.

Med sykepleiernes egne ord

I fritekstfelt gir flere sykepleiere i undersøkelsen uttrykk for frustrasjon og usikkerhet knyttet til vaksineringen og bruken av Astrazeneca. Her er noe av det de skriver:

  • «Det er ennå mange, meg selv inkludert, som kun har fått første dose av Astrazeneca, og vi vet ikke når vi blir fullvaksinert, om vi skal få dose to av AZ, eller om vi skal få en eller to doser av andre vaksiner. Det har generelt vært lite informasjon til oss vedrørende dette, og selv om det selvfølgelig er vanskelig å ta en avgjørelse, mener jeg dette tar for lang tid.»
  • «Føler meg som ei prøvedokke for Astrazeneca-vaksinen.»
  • «Nå som Astrazeneca er stoppet, føler jeg og kollegaer stor usikkerhet rundt om det hadde vært trygt med andre dose [...]»
  • «Jeg syns det er dårlig at helsepersonell blir vaksinert med Astrazeneca, og så hører vi ingenting om en dose to eller noe som kan gis slik at vi kan bli fullvaksinert. Det føles utrygt å gå på jobb uten å være fullvaksinert.»
  • «Bør få en avklaring på videre vaksinering snart. Er redd for å bli smittet på jobb.»
  • «Jeg kan ikke forstå at regjeringen setter ned et ekspertutvalg når FHI har kommet med sine vurderinger vedrørende Astrazeneca. Mange har fått en dose Astrazeneca, og det er per i dag uvisst hva, om og når man skal få ny vaksinedose. Vi vet ikke om vi er beskyttet og eventuelt når vi vil bli beskyttet. Dette til tross for at mange daglig jobber med covid-pasienter.»

Stor tillit til vaksinasjonsprogrammet

Tross en del usikkerhet, uttrykker sykepleierne i undersøkelsen stor grad av tillit til myndighetenes håndtering av pandemien.

Riktignok er tilliten til vaksineprogrammet noe lavere blant dem som har mottatt første dose av Astrazeneca, men selv blant disse sier 70 prosent at de har full eller stor tillit denne delen av pandemihåndteringen.

To tredeler av alle respondentene (67,2 prosent) sier seg fornøyd eller svært fornøyd med myndighetenes håndtering av pandemien generelt.


 

Om undersøkelsen
  • Undersøkelsen ble gjennomført av Sykepleien mellom 20. og 21. april 2021.
  • Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut til 5999 tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleierforbund via verktøyet Enalyzer.
  • Totalt 1301 sykepleiere startet på undersøkelsen, hvorav 1249 fullførte hele.
  • Kun respondenter som oppga at de for tiden jobbet primært som sykepleier eller spesialsykepleier ble inkludert.
Les også:

Koronakommisjonen: – En varslet krise – men likevel ikke forberedt

Stellefrakk, praksis, student, Høgskolen i Telemark
SØPPELSEKK: Da kommunen manglet stellefrakker, ble sykepleierne bedt om å klippe til søppelsekker og bruke disse i stell av pasientene. Foto: Marit Fonn

Koronakommisjonen feller en knusende dom over tilgangen til smittevernutstyr da pandemien kom. Det er alvorlig for sykepleiere og annet helsepersonell. Og det er alvorlig for pasientene og oss alle, skriver Anne Hafstad.

Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom. «Vi mener det er en alvorlig svikt», sa lederen for koronakommisjonen, Stener Kvinnsland, da han tirsdag presenterte kommisjonens konklusjoner. Kritikken var nærmest nådeløs på en rekke punkter.

Mye kjenner vi igjen fra både evalueringsrapporten Direktoratet for Sivilt beredskap (DSB) utarbeidet etter svineinfluensaen i 2008, og Gjørv-kommisjonen etter terrorhandlingene i 2011.

Alvorlig svikt på mange fronter

Regjeringen var ikke godt nok forberedt. Det manglet beredskapsplaner og planverk. Det var ikke smittevernutstyr nok. Det var uklare ansvarsforhold mellom sentrale aktører og lite involvering av og koordinering med andre sektorer enn helse. Det var ikke vurdert hvilke konsekvenser smitteverntiltakene kunne få for andre samfunnsområder enn helsetjenesten. Helsedirektoratet ville ha inngripende tiltak, men forberedte dem for dårlig. Tidspresset ble større enn nødvendig frem mot nedstengning 12. mars, 2020. Folkehelseinstituttet gikk utover sin rolle som kunnskapsleverandør.

Dette er noen av punktene fra kommisjonen.

Og det stopper ikke med det. Staten tok for lite hensyn til kommunene. De fikk mer ansvar enn de var forberedt på. Det ble krangling om smitteverntiltak mellom byråkratene i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Til dels manglende kunnskapsgrunnlag for dramatisk inngripen i vanlige mennesker liv. Barn og unge har båret en høy tiltaksbyrde.

Kommisjonen peker også på manglende kapasitet på intensivavdelingene, og at tilgangen på respiratorer er kritisk. Jeg skulle gjerne sett at dette ble viet mer plass i rapporten. Jeg skulle også gjerne sett en grundigere behandling av vaksinesituasjonen, men forstår at det er en utfordring vi fortsatt står i. Nærmest daglig ser vi hvordan uforutsigbarheten i vaksineleveranser gjør det nærmest umulig å planlegge godt. Den norske vaksineringsplanen med prioriteringen av sykehjemsbeboere og eldre vil nok bli diskutert i lang tid fremover.

Norge har likevel fått det til

Det er ikke akkurat lystig lesning de 450 sidene fra koronakommisjonen som ble levert Erna Solberg sist tirsdag. Samtidig gir kommisjonen regjeringen mer enn bestått. Myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god, slår kommisjonen fast. For selv om det er all mulig grunn til kritikk, så må vi ikke glemme at Norge så langt har kommet bedre ut av pandemien enn de fleste andre land. Vi er blant landene i Europa med lavest dødelighet. Og vi er blant landene som så langt er minst rammet økonomisk.

Det er nesten ikke til å begripe at det ikke fantes smittevernutstyr nok til alle da vi trengte det som mest.

At det har gått så bra, skyldes en imponerende innsats på alle nivåer. Det gjelder alt fra regjeringen, byråkrater, ledere og den enkelte ansatte i helsetjenesten og andre steder.

Ikke minst skyldes det at folk flest her til lands har stor tillit til hverandre og til myndighetene. Når vi får beskjed om å holde oss hjemme, holde avstand, begrense vår sosiale omgang med andre og vaske hendene, ja, da gjør de fleste av oss det. Selv om det fra tid til annen kan glippe for noen hver – også en statsminister. Vi har alle vært med på dugnaden. Det har gitt resultater. Det er grunn til å være stolte.

Mangel på smittevernutstyr ble vanskelig for helsepersonell

Sett med en sykepleiers briller er nok den dårlige beredskapen for smittevernutstyr noe av det som gjør mest inntrykk på meg når jeg leser kommisjonens lange og grundige rapport. Det skapte unødige utfordringer for sykepleiere og annet helsepersonell, enten de jobber i sykehus eller kommuner. Det er nesten ikke til å begripe at det ikke fantes smittevernutstyr nok til alle da vi trengte det som mest.

Den ene rapporten etter den andre fra både DSB og Helsedirektoratet har satt faren for pandemi som den mest sannsynlige krisen som kunne ramme oss. Da burde noe så enkelt som et beredskapslager med smittevernutstyr vært på plass. Så vil det selvfølgelig alltid være en vurdering av hvor mye penger det er fornuftig å bruke på utstyr vi kanskje kan komme til å trenge en gang i fremtiden. Penger det er fristende å bruke på noe som kommer pasienter til gode her og nå, snarere enn på noe som kanskje aldri kommer til å skje. Det er prioriteringens evige dilemma.

Nå har vi fått servert en rull med AVFALLSSEKKER som vi må klippe hull til hode og armer og tre på oss!

Hjemmesykepleier i en norsk kommune

Kommisjonen går imidlertid langt i å antyde at konsekvensen av at vi ikke hadde smittevernutstyr, kan ha kostet liv. Det er alvorlig og må ikke gjenta seg neste gang det kommer et virus vår vei. Det er å håpe at våre politikere nå evner å bruke risikovurderingene og kunnskapen disse gir, på en bedre måte enn vi har sett til nå.

Gode rapporter som legges i en skuff, har liten verdi. La oss håpe at fremtidige helseministere slipper å kjenne noen som kjenner noen i Kina, som kan skaffe oss utstyret vi trenger. Jeg er forresten glad for at helseminister Bent Høie (H) brukte sine kontakter rått og skaffet til veie helt nødvendig smittevernutstyr. Han fortjener ros snarere enn kritikk for akkurat det.

Søppelsekker som smittevern i kommunene

Sykepleiere har mer enn de fleste av oss følt mangelen på smittevernutstyr på kroppen. De og annet helsepersonell har fått en tilleggsbelastning de burde ha sluppet. Ikke bare har de jobbet mye. Mange har satt livet med familie og venner på vent for å hjelpe dem som er blitt smittet og syke av korona, og for å holde hjulene i gang i den øvrige helsetjenesten. Behovet for behandling, pleie og omsorg stopper ikke opp under pandemien. Mange sykepleiere har utsatt seg selv og dem rundt seg for smittefare for å hjelpe andre.

Når vi i Sykepleien får høre historier fra alle deler av helsetjenesten om mangel på helt nødvendig smittevernutstyr, så er det en fattig trøst at kommisjonen er krystallklar på at her har det sviktet. Historiene sykepleiere forteller oss, men som de ikke tør å fortelle offentlig av redsel for represalier, er nesten ikke til å tro.

«Her er det mye kaos og generelt dårlig info fra ledelsen. Vi ansatte ble pålagt å alltid bruke stellefrakk i stell og ved pasientkontakt der det er fare for søl av kroppsvæske. Vi er allerede tomme for stellefrakker, og nå har vi fått servert en rull med AVFALLSSEKKER som vi må klippe hull til hode og armer og tre på oss! Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine! Trodde det var spøk fra virksomhetsleder, men nei da».

Det skriver en sykepleier som jobber i en middels stor kommune til oss. Det er ikke til å tro, og sånn kan vi ikke ha det.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.