fbpx NSF slakter regjeringens budsjettforslag Hopp til hovedinnhold

Revidert nasjonalbudsjett: NSF slakter regjeringens budsjettforslag

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen
SVIKTET TOTALT: – Dette var regjeringens siste mulighet i denne stortingsperioden til å vise noe handlekraft. Her har de sviktet totalt, sier Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Kari Anne Dolonen

– Dette er et overraskende dårlig budsjettforslag hvis man tenker på at det er regjeringens siste mulighet til å få gjennom budsjettvedtak i denne stortingsperioden, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

NSF hadde klare forventninger til revidert statsbudsjett.

– Hvordan vil du betegne budsjettet?

– Dette er et dårlig budsjettforslag, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen og utdyper:

– Den store utfordringen for kapasiteten i helsetjenesten og for beredskapen har vært mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere. Likevel lanserer regjeringen ingen satsinger knyttet til å mobilisere, rekruttere og beholde sykepleiere i helse- og omsorgstjenesten.

Knuste forventninger

Forbundslederen sier NSF hadde reelle forventninger til nye utdanningsstillinger til jordmødre for å ruste fødselsomsorgen. Og å planlegge for økt aktivitet som følge av nye oppgaver med innføring av bioteknologiloven.

– Vi hadde også forventet at kompetanseløft 2025 ble utviklet med rekrutteringstilskudd til kommunene for å ansette og utvikle roller for avansert kliniske allmennsykepleie.

Da kompetanseløft 2025 ble lansert i fjor, var NSF tydelige på at satsingen ikke hadde noen virkemidler for å møte de reelle utfordringene i sektoren.

– Vi har vært i dialog med departementet, og det er etablert et samarbeidsforum for å sikre at innrettingen på løftet matcher utfordringsbildet til kommunene. Dette var regjeringens siste mulighet i denne stortingsperioden til å vise noe handlekraft. Her har de sviktet totalt, sier Larsen.

Knappe rammer for kommunene

– Er det noe annet du vil trekke frem som bra eller dårlig?

– Vi er fornøyde med at sykehusene og kommunene blir kompensert for merutgifter under pandemien, i tråd med tidligere anslått behov, sier hun.

I Kommuneproposisjonen for 2022 hvor regjeringen foreslår at de frie inntektene i kommunesektoren skal økes med 2–2,4 milliarder kroner. Kommunene skal få 1,6-2 milliarder kroner, mens fylkeskommunene skal få 0,4 milliarder kroner. Endelig forslag på totalen og fordelingen kommer i statsbudsjettet til høsten.

– Dette er svært knappe rammer for kommunesektoren. Veksten blir bundet opp mot bemannings- og pedagognormen i barnehagene, toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere, vedlikehold av fylkesveier og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, sier Larsen.

Hun mener det da ikke blir noe handlingsrom til å møte utfordringene NSF vet kommer ved at befolkningen blir eldre.

Forundret over regjeringens prioriteringer

– Flere eldre vil bety flere multisyke med komplekse behov, samtidig vil det vil være færre i arbeidsfør alder som kan ivareta dem, sier Larsen.

NSF har også spilt inn at det er behov for minst 100 millioner kroner i rekrutteringstilskudd for å opprette AKS-stillinger i kommunene, det vil si stillinger til spesialistgodkjente sykepleiere som har tatt utdanning som avansert klinisk allmennsykepleiere. I budsjettet kom det ingenting.

Larsen mener kommunene har ikke fått rom til å demme opp for mangel på helsepersonell, utvikle helsetjenesten eller ta unna etterslep som følge av pandemien knyttet til psykisk helse, dagsenteraktivitet og liknende.

– I tillegg bruker regjeringen ingen andre virkemidler, for eksempel gjennom kompetanseløft 2025. Vi er forundret over denne regjeringens prioriteringer i dette budsjettforslaget, sier hun.

KS hadde tirsdag ingen kommentar til Sykepleiens spørsmål om behovet for å opprette AKS-stillinger i kommunen.

Sykepleie er ikke nevnt

I endringsdokumentet er ikke sykepleie nevnt med et ord. Heller ikke rekruttering, intensivkapasitet, sykepleiermangel eller AKS er nevnt.

– Hva er din kommentar til det?

– Dette er et overraskende dårlig budsjettforslag hvis man tenker på at det er regjeringens siste mulighet til å få gjennom budsjettvedtak i denne stortingsperioden, sier Larsen.

Hun mener det er vanskelig å forstå regjeringens strategi knyttet til dette forslaget.

– Særlig svakt er forslaget når det gjelder rammevilkår for helsepersonell, som har bidratt over all forventning i denne pandemien. Det ligger ingen tiltak inne for å sikre nok kompetanse, bemanning, utstyr eller ivaretakelse av helsepersonell som har hatt en særlig høy belastning. Det vil vise seg å være et strategisk dårlig valg av denne regjeringen, sier Larsen.

Bruker millioner på nødrespiratorer

De omstridte nødrespiratorene som Laerdal utviklet i begynnelsen av pandemien, er imidlertid nevnt. Larsen var tidlig ute med å kalle dem ubrukelige for norske intensivavdelinger.

Regjeringen foreslår imidlertid å øke bevilgningene for å få disse CE- merket, slik at WHO kan la 750 av de 1000 som ble bestilt av Helse Sør-Øst, inngå i den globale helseberedskapen.

– Hva er din kommentar til det?

– Å bruke 42 millioner på CE-godkjenning, pluss 22 millioner på at WHO skal kunne ta imot nødrespiratorene, viser at det finnes handlingsrom på budsjettet, sier Larsen.

Hun understreker at NSF støtter intensjonen om å hjelpe utviklingsland under pandemien.

– Men vil minne om at disse nødrespiratorene ikke er egnet til bruk på covid-19-pasienter verken i Norge eller andre land. Vi stiller oss tvilende til om dette er fornuftig ressursbruk. Dette er midler som kunne blitt benyttet mye mer hensiktsmessig til bistand. Tenk bare hvor mange kolber oksygen vi kunne ha sendt til India for den samme summen. Det kunne ha utgjort en forskjell, sier hun.

Larsen sier de nå kommer til å konsentrere seg om å jobbe mot politikerne på Stortinget for å få sine kjernesaker inn i det endelige budsjettvedtaket.

Les også:

Revidert nasjonalbudsjett: NSF: Sykepleiermangelen bør føre til mer penger til sykehus og kommuner

FORVENTER MER TIL AKS: – Vi forventer blant annet at det bevilges minst 100 millioner kroner til kommunene, slik at de kan opprette flere stillinger for sykepleiere som har tatt videreutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS), sier Lill Sverresdatter Larsen.

I dag, tirsdag, legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett. NSF forventer mer penger til flere av sine hjertesaker.

Koronapandemien har løftet sykepleiernes rolle frem i lyset. I tillegg har pandemien, ifølge NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen, vist hvor sårbart helsevesenet er.

Forventninger

– Så hvilke forventninger har dere til revidert nasjonalbudsjett?

– Vi forventer blant annet at det bevilges minst 100 millioner kroner til kommunene slik at de kan opprette flere stillinger for sykepleiere som har tatt videreutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS), sier Larsen.

Hun forventer også at regjeringen oppretter 100 nye utdanningsstillinger for jordmødre i sykehusene.

– Kommunene må også få fullkompensert kostnadene de har hatt under pandemien, noe som vil være i tråd med ekspertgruppens forslag, sier Larsen.

Å beholde og å rekruttere sykepleiere og annet helsepersonell mener forbundslederen naturlig bør generere mer ressurser til kommunene.

– At kommunene får mer penger er helt nødvendig for at de skal kunne utføre sine lovpålagte oppgaver og at personalet som utfører dem, har riktig kompetanse.

– Kommunene har tatt ansvar

– Vi har klare forventninger om at regjeringen i det reviderte nasjonalbudsjettet for 2021, og kommuneproposisjon for 2022, viser handlekraft. Kommunene har tatt mye ansvar under pandemien, sier Larsen og utdyper:

– Det er et stort etterslep på behandling og omsorg. Sektoren skal bidra til enorm innovasjon og tjenesteutvikling for å sikre velferden og bærekraft i årene som kommer. Det er behov for tilstrekkelige rammebetingelser til å svare ut disse sentrale samfunnsoppdragene på en måte som sikrer befolkningen nødvendig velferd.

Positiv til Frp-forslag om lønn

Larsen mener at for å beholde, mobilisere og rekruttere tilstrekkelig kompetent personell til helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer, så må det konkrete virkemidler til – nå.

– Vi er veldig positive til at Frp i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett vil foreslå at det lages en opptrappingsplan over tre år for å sikre bedre lønn og flere sykepleiere og helsefagarbeidere i årene fremover, sier Larsen.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.