fbpx Slik ble smittevernlegen eurodance-boy Hopp til hovedinnhold

Slik ble smittevernlegen eurodance-boy

Bildet viser Andreas Radtke som demonstrerer et grep i dr. Radtkes metode.
STRØMMES PÅ SPOTIFY: Smittevernoverlege Andreas Radtke, her flankert av hygienesykepleierne Marit Granås og Tone Mollan, gjør det stort i sosiale medier. Foto: Skjermdump fra videoen

Får du urene hender nok en gang, da må du ikke glemme doktor Radtkes sang.

Andreas Radtke er smittevernoverlegen ved St. Olavs hospital som er blitt et viralt fenomen med «Dr. Radtkes metode». Med sang og eurodans lærer han bort en regle om riktig hånddesinfeksjon.

Han ler litt da han tar telefonen.

Ga grepene navn

– Ideen må jeg innrømme kom fra kommunikasjonsavdelingen, sier Radtke.

– De hadde sett at vi hadde en egen teknikk for å desinfisere hendene, og de ga grepene vi gjorde, navn. 

I deres språkdrakt kan hånddesinfeksjon beskrives slik:

«Karusell, karusell

Snu fingra rundt, som en propell

Hils på deg selv

Hils på meg selv

Hallo dr. Radtke

Hei, hvordan går det?

Tørke støv, masse støv

Rake løv, ikke vær sløv

Tommeltott, tommeltott

Oh, mein gott!»

 

Tysk aksent ble tysk tekno

– Vi klinikere mangler kanskje fantasi for å tenke sånn, sier Andreas Radtke.

Men han var ikke vond å be, da kommunikasjonsavdelingen ville ha ham i hovedrollen.

– De syntes nok det var litt gøy med min tyske aksent, tror han.

Aksenten påvirket også valg av musikksjanger.

– Vi tenkte vi måtte lage en tysk teknolåt, sier Elling Finnanger Snøfugl, låtskriver og kommunikasjonsrådgiver ved St. Olavs hospital. 

Han står bak videoen sammen med kollega Nils Lian. 

– Dr. Radtke visste i lang tid ingenting om at vi planla å spille inn sang med ham, forteller Snøfugl.

– Vi var litt usikker på om han ville være med. 

Han tror det er blandingen av litt klein humor og et seriøst budskap som har truffet.

– I tillegg har det vært et veldig alvorspreget år, og mange satte pris på å få være med på noe fjasete, sier han.

– Forebygging er kanskje litt grått

Videoen har hatt flere hundre tusener avspillinger i sosiale medier, men Andreas Radtke planlegger ikke å bytte karriereløp.

– Jeg sikter meg verken inn på VG-lista eller Rådhusplassen, forsikrer han.

– Men er dette en ny måte å kommunisere smittevern på?

– Hva skal jeg si …, begynner han.

– Smittevern er, bortsett fra nå under koronapandemien, ikke det som regnes som det mest spennende faget innen medisinen. Forebygging er kanskje litt grått.

Å gå utenfor den rene formidling av fakta tror han kan være en vei å gå.

– Men det betyr ikke nødvendigvis at man må begynne å danse.

Bildet viser Andreas Radtke.
SPRITER OPP SMITTEVERN: Andreas Radtke var lenge uvitende om at det ble planlagt en video med ham i hovedrollen. Foto: Kirsten McDonaugh/St. Olavs hospital

Svikter på etterlevelse

Dr. Radtkes metode har hatt appell langt ut over helsesektoren.

– Jeg tror mange synes det er morsomt å gå gjennom dr. Radtkes regle, sier Elling Finnanger Snøfugl.

– Vi hadde testet den på forhånd og skjønte at låta var smittsom. Men vi hadde ikke forventet sånn respons.

Hovedpersonen selv, dr. Radtke, finner det hele overveldende.

– Hva sier kollegene?

– De synes det er fryktelig artig. Man kunne tenke seg at noen ville funnet det litt usaklig, men jeg har ikke fått noen sånne reaksjoner.

Han sier man innenfor smittevern kan strides om teoretiske detaljer. Men at i det store bildet er det i etterlevelsen det oftest svikter.

– Kanskje er det lettere å huske hvordan man gjør ting med en sånn video, enn med en tørr plakat.

Dr. Radtkes råd: Husk fingertuppene

– Hva er det aller viktigste å huske på når man desinfiserer hendene?

– Å ta nok sprit og fordele den riktig, spesielt på fingertuppene.

Det er dem man bruker til å gripe med, og der bakteriekonsentrasjonen er størst.

Så det kan være et sted å begynne, hvis man skal følge dr. Radtkes oppfordring. Som han sier i videoen:

«For dr. Radtkes metode,

den har en misjon,

at alle står sammen

for riktig hånddesinfeksjon»

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

En av fem eller flere har nå blitt ferdigvaksinert i kommunene. Sykepleiens utregninger viser at 168 kommuner har ferdigvaksinert en høyere andel enn i hovedstaden.

Alle kommuner har nå passert 20 prosent ferdigvaksinerte. Mindre kommuner, som Rødøy, Bindal og Austevoll, ligger lengst ned på listen.

Alta har vaksinert under en av fem innbyggere

Noe overraskende finner vi også en større kommune som Alta blant de fem med lavest andel ferdigvaksinerte, ifølge FHIs nyeste tall. 22,7 prosent er ferdigvaksinert med to doser. Andelen med en dose er på 36 prosent.

Oslo er ikke på topp

168 kommuner har ferdigvaksinert en høyere andel av alle innbyggerne i kommunen enn det Oslo kommune har. Det er ikke tatt hensyn til alderssammensetningen i kommunene.

Oslo har ferdigvaksinert 28,5 prosent av innbyggerne. 99 kommuner har vaksinert over 30 prosent av innbyggerne. Hvaler og Utsira er de enste kommunene med over 40 prosent ferdigvaksinerte.

De andre storbyene

De andre store byene ligger bak Oslo. Bergen har 26,4 prosent ferdigvaksinerte, Trondheim 24,3 prosent, Stavanger 26,9 prosent og Tromsø 25,7 prosent som har fått to doser.

En dose til halvparten

16 kommuner har fått gitt første dose til over halvparten av alle innbyggerne. Utsira er snart oppe i 70 prosent. Blant disse 16 finner vi blant annet Viken-kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Moss.

47 kommuner har kommet lenger i vaksineringen med én dose enn Oslo, som ligger på 45,6 prosent. De fleste av disse vil nok nå 50 prosent i løpet av neste uke.

Frogn, Skien, Tønsberg, Asker, Kongsvinger, Levanger, Lier, Ås og Bamble er også blant disse kommunene. Mindre kommuner i Troms og Finnmark,som Tana og Karasjok, har også passert 45 prosent.

Forrige uke ble det distribuert ut 270 000 Pfizer- og 30 000 Moderna-vaksiner. I løpet av to ukers tid vil man passere fire millioner satte doser i Norge.

I alt 2 296 696 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk torsdag. 1 503 074 personer har fått andre dose.

Til sammen 42,6 prosent av befolkningen har altså fått første dose, og 27,9 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

Tallene i Sykepleiens kommunekart er basert på hele befolkningen.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 53,7 og 35,1 prosent.

Foreløpig har Folkehelseinstituttet (FHI) registrert at 59 355 personer fikk første dose onsdag, og 27 788 personer fikk andre dose.

 

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.