fbpx Hva skjer med taushetsbelagt informasjon i Varhaug-saken og liknende saker? Hopp til hovedinnhold

Hva skjer med taushets­belagt informasjon i Varhaug-saken og liknende saker?

Bildet viser Stortinget
VARHAUGSAKENS ETTERSPILL: Det nye lovforslaget som skal gjelde for utvalget frem til 15. april 2022 skal stemmes over i Stortinget i dag. Foto: Ørn E Borgen / NTB

Skal utvalget som skal granske Varhaug-saken og andre overgrepssaker begått av helsepersonell mot pasienter, få tilgang til taushetsbelagt informasjon? Ja, mener NSF. Stortinget skal stemme over saken den 15. juni.

Etter at VG skrev om hvordan psykolog Sverre Varhaug gjennom tre tiår begikk seksuelle overgrep mot sine pasienter og styrte livene deres, har Helse- og omsorgsdepartementet nedsatt et utvalgt for å gå gjennom saken og se hva vi kan lære av den.

Skal se på alle overgrepssaker fra 2010–2020

I tillegg skal utvalget gjennomgå og vurdere behandlingen av saker hos fylkesmennene (nå statsforvalterne), Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd som gjelder overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020.

Utvalget skal også vurdere om det er læringspunkter å finne i de øvrige sakene utvalget gjennomgår. I tillegg skal utvalget vurdere dagens regelverk, og eventuelt foreslå lovendringer.

Lovforslag

For å sikre utvalget tilgang til nødvendig informasjon og adgang til å behandle informasjonen, foreslår departementet en lov om informasjonstilgang med mer for utvalget.

Loven inneholder bestemmelser om opplysningsplikt overfor utvalget og behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen. Videre inneholder loven regler om taushetsplikt for utvalgets medlemmer og andre som utfører arbeid eller tjenester for utvalget.

Departementet foreslår også et forbud mot å bruke opplysninger som er gitt i medhold av opplysningsplikten i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene.

Med unntak av reglene om taushetsplikt og forbudet mot bruk av opplysninger i senere straffesaker eller sivile saker, foreslår departementet at loven skal gjelde til og med 15. april 2022.

De fleste er enige

De fleste høringsinstansene som har kommet med innspill, støtter oppnevnelsen av utvalget og mange uttaler at utvalgets arbeid er viktig.

WSO – We Shall Overcome fraråder imidlertid opprettelsen av utvalget.

En del instanser støtter forslaget i høringsnotatet om tilgang til taushetsbelagte opplysninger for utvalget og opplysningsplikt overfor utvalget, blant annet Norsk Sykepleierforbund (NSF), Norsk psykoanalytisk institutt, Pensjonistforbundet, Helse Stavanger HF, Sørlandet sykehus HF, Helseklage og Oslo politidistrikt.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse støtter unntakene fra taushetsplikten, men uttaler samtidig at innhenting av taushetspliktige opplysninger er komplisert. Mange pasienter er svært opptatt av taushetsplikten, og at ikke utenforstående får innsyn i private opplysninger. Samtidig er mange opptatt av rettssikkerhet.

«Det er viktig at overgrep blir avdekket, særlig når disse begås av helsepersonell», står det i proposisjonen.

Skeptiske

Men andre mener lovforslaget går for langt.

Blant annet Sykehuset Østfold HF, WSO – We Shall Overcome, Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling og PION går imot forslagene om unntak for taushetsplikten og opplysningsplikt og mener opplysningene bør innhentes basert på samtykke.

Advokatforeningen uttaler at begrunnelsen for at utvalget ikke kan basere seg på samtykke eller i alle fall en mulighet for reservasjon, fremstår som svak. Flere andre instanser, blant annet Akershus universitetssykehus HF, mener det bør vurderes en reservasjonsrett og peker på at opplysningene som innhentes kan være sensitive og oppleves svært traumatiserende for de berørte.

Den norske legeforening mener utvalget skal gjøre et viktig og samfunnsnyttig arbeid og anerkjenner hensynet til at utvalget får et best mulig grunnlag for sitt arbeid, og behovet for tilgang til informasjon som er relevant og nødvendig for å oppfylle mandatet.

Men Legeforeningen mener imidlertid det er vanskelig å se begrunnelsen for et så omfattende og generelt unntak fra taushetsplikten, og for den graden av sensitive opplysninger dette vil gjelde.

Forslaget skal stemmes over i Stortinget den 15. juni.

Her kommer resultatet når det blir klart.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.