fbpx Legemidler gir håp for alvorlig syke koronapasienter Hopp til hovedinnhold

Legemidler gir håp for alvorlig syke koronapasienter

EKSPERIMENTELT: Nesten 10 000 britiske pasienter var med i studien der noen fikk ordinær behandling mens andre fikk antistoffkombinasjon i tillegg. Illustrasjonsfoto: Jonathan Hayward / AP / NTB

En eksperimentell behandling for covid-19 kan redde liv, ifølge en britisk studie. Blant alvorlig syke pasienter sank andelen som døde, fra 30 til 24 prosent.

Det er behandling av pasienter som manglet naturlig antistoffrespons mot koronaviruset, som gir nytt håp. Det antivirale legemiddelet fra selskapet Regeneron gir økt overlevelse, ifølge en britisk studie ledet av forskere ved universitetet i Oxford. 

– Disse resultatene er veldig spennende, sier Peter Horby, som har ledet studien, og er professor i nye smittsomme sykdommer ved universitetet.

Dersom 100 slike pasienter behandles med antistoffkombinasjonen, vil det være seks færre dødsfall enn ellers ventet, viser studien.

Færre trengte pustehjelp

Behandlingen førte også til at færre måtte ha hjelp av en respirator til å puste. Varigheten på sykehusoppholdet ble dessuten kortere.

– Dette er et viktig resultat fordi disse pasientene er blant de sykeste pasientene, og her har vi en behandling vi ikke hadde før, sier sir Martin Landray, professor i medisin og epidemiologi ved universitetet.

Behandlingen består av en kombinasjon av to antistoffer som binder seg spesifikt til to forskjellige steder på koronavirusets piggprotein. Det nøytraliserer virusets evne til å infisere celler.

Studie med 10 000 pasienter

Studien omfatter nesten 10 000 britiske pasienter i perioden september i fjor til mai i år. Noen av pasientene fikk ordinær behandling på sykehuset, mens andre ble gitt behandling med antistoffkombinasjon i tillegg.

En tredel av pasientene manglet naturlig antistoffrespons, mens halvparten hadde utviklet naturlige antistoffer mot viruset. For de øvrige var statusen ukjent.

Forskerne fant at blant pasienter som fikk vanlig pleie alene, var 28-dagers dødelighet dobbelt så høy hos dem uten antistoffrespons sammenliknet med dem som hadde utviklet antistoffer. Ifølge studien reduserte behandlingen risikoen for at pasienten skulle dø med en femdel.

– Så i stedet for at 30 prosent døde, døde 24 prosent. Hvis du tenker på det annerledes, for hver 100. pasient som fikk den intravenøse infusjonen, ville vi redde seks liv, sier professor Landray.

Behandlingen utgjorde ingen forskjell hos pasienter som hadde utviklet antistoffrespons, ifølge forskerne.

– Fantastisk

– Det er fantastisk å oppdage at selv ved framskreden covid-19-sykdom kan målrettet behandling mot viruset redusere dødeligheten hos pasienter som ikke har fått egen antistoffrespons, sier professor Horby, som har ledet studien i samarbeid med Landray.

Behandlingen er ennå ikke godkjent for bruk i Storbritannia, og forskerne vet ikke når en godkjenning vil være på plass. De understreker at det uansett ikke vil være snakk om en rask utrulling fordi legemiddelet ikke er lett å få tak i, og pasienter vil måtte testes for antistoffer når de legges inn på sykehus.

Brukt av Trump

Antistoffbehandlingen fra Regeneron ble verdenskjent da USAs daværende president Donald Trump ble behandlet med «antistoff-cocktailen» da han var innlagt på sykehus etter å ha blitt koronasmittet i oktober.

I ettertid har flere studier vist lovende resultater, og myndighetene i flere land, inkludert Norge, har kjøpt inn medisinen.

Det er ikke kjent hvor mye Norge har betalt for medisinen. Tyskland har tidligere kjøpt inn medisinen til 2000 euro – eller drøyt 20 000 kroner – per dose.

Legemiddel mot leddgikt ga også lovende resultater

En studie fra Brasil, som er publisert i New England Journal of Medicine og omhandler legemiddelet Xeljanz, viste at covid-19-smittede som ble behandlet med dette legemiddelet, var mindre utsatt for død og respirasjonssvikt.

Xeljanz produseres av Pfizer og er et legemiddel mot leddgikt.

Studien er gjort på 289 pasienter med alvorlig covid-19-sykdom fordelt på 15 sykehus i Brasil. Halvparten av dem fikk Xeljanz sammen med vanlig behandling for å roe ned immunresponsen, mens resten fikk placebo og standardbehandling.

Etter 28 dager hadde 18,1 prosent av dem som fikk legemiddelet, dødd eller fått respirasjonssvikt, sammenliknet med 29 prosent i placebo-gruppa. Dette utgjør en statistisk signifikant risikoreduksjon på 63 prosent, heter det.

Respirasjonssvikt omfatter i studien pasienter som må ha hjelp til å puste, enten med oksygenmaske eller med respirator.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.