Sykepleiemaster i rus og psykisk helse ut på høring

Forskriften til master i psykisk helse- rus og avhengighetsarbeid for sykepleiere har Kunnskapsdepartementet nå sendt ut på høringsrunde.

Faggruppeleder Espen Gade Rolland er spent på tilbakemeldingene, men han er ikke i tvil om at masteren for sykepleiere fyller et tomrom i dagens utdanningssystem.

Lever kortere

– Denne utdanningen svarer på et behov i samfunnet, sier han.

– Levealderen for mennesker med samtidig rus og psykisk helseutfordringer er betydelig kortere enn gjennomsnittlig, sier Rolland.

– Dette har vært kjent lenge, vi vet dette både fra forskning og fra utfordringsbildet i Nasjonal helse- og sykehusplan. Somatiske sykdommer står for 60 prosent av overdødeligheten, forebyggingspotensialet er stort, sier han.

– Det er på høy tid at denne utdanningen kommer på plass, og styrke sykepleiernes fagspesifikke kompetanse både innen grunnleggende sykepleie og somatisk kompetanse.

I høringsforslaget heter det også at selve formålet med denne utdanningen er å gi «spesialisert sykepleie for å bidra til bedre levekår, økt livskvalitet og økt livslengde for mennesker som har utviklet eller står i fare for å utvikle psykiske lidelser og/eller rus og avhengighetslidelser». 

Etter fullført master på 120 studiepoeng er målet at sykepleierne blant annet skal kunne skilte med dette:

Omfattende klinisk vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse for å ivareta roller med funksjons- og ansvarsområde i tråd med deres kompetanse, med særlig vekt på behov innenfor psykisk helse, rus og avhengighet og tjenestene både i spesialisthelsetjeneste og de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Spent på høringssvarene

Rolland har sittet i programgruppen i Kunnskapsdepartementet, som representant for Lovisenberg diakonale høgskole, og har vært dypt involvert i utformingen av den nye masteren.

Samtidig med sykepleiemasteren er også en tverrfaglig videreutdanning på 60 studiepoeng innen psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid sendt ut til høring. 

Ifølge Kunnskapsdepartementet har dagens rammeplanstyrte tverrfaglige videreutdanning i psykisk helse behov for en oppdatering, og den skal derfor også inkludere rus- og avhengighetsarbeid (Lenke videre til begge finner du her).

Psyko og soma

Som leder for faggruppen for sykepleiere i psykisk helse og rus, har Espen Gade Rolland i lang tid sett behovet for en sykepleiespesifikk utdanning innen dette fagfeltet:

– I 1998 ble videreutdanningen som psykiatrisk sykepleier erstattet med en tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse og rus. Det er bra å ha et tverrfaglig utdanningstilbud også, men vi i faggruppen har lenge sett behovet for en master hvor sykepleiere kan bygge videre på det fagspesifikke i sin utdanning, sier han.

Rolland mener at tverrfaglighet en forutsetning for å gi god helsehjelp på dette fagfeltet, samtidig som profesjonsspesifikk kompetanse i langt større grad vil svare til befolkningens behov for helsehjelp.

– Pasientene og brukerne sykepleierne kommer i kontakt med, har behov for både psykisk og somatisk helsehjelp, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, sier han.

Selvstendige sykepleiere

I høringsrunden er han mest spent på tilbakemeldinger på om det sykepleiefaglige har kommet godt nok frem i forskriften.

– Er det noe som grenser mot andre profesjoner i forslaget?

– Ja, det vil det absolutt være, sier han og peker på to områder:

– For eksempel vil sykepleiere med denne masteren i langt større grad bidra til å gjøre selvstendige vurderinger for eksempel i forbindelse med selvmordsfare, samt gjøre grundige somatiske kartlegginger med tilhørende intervensjoner.

– Dette har ofte vært knyttet til enkeltprofesjoners ansvarsområde. Men det mener jeg helt klart at sykepleiere med denne masteren kan gjøre på selvstendig grunnlag, sier faggruppelederen.

Under kapittelet om ferdigheter i høringsforslaget heter det at kandidaten skal kunne «bruke relevante metoder for å avdekke, forhindre og redusere selvmordsatferd og overdosefare.»

Håper spesialistgodkjenning kommer

– Bør det følge spesialistgodkjenning med denne masteren, slik som for avanserte kliniske allmennsykepleiere?

– Jeg mener det er vesentlig at disse spesialsykepleierne får spesialistgodkjenning, noe som vil sertifisere fagkompetansen og tydeliggjøre ansvar og myndighet. Sykepleiere med denne masterkompetansen skal kunne jobbe selvstendig og være sykepleiespesialister innen psykisk helse, rus og avhengighetsarbeid. Innenfor pakkeforløp for psykisk helse og rus er det mange oppgaver som venter for en slik avansert sykepleierrolle. 

– Hva med sykepleiere som har en tverrfaglig videreutdanning innen psykisk helse/rus fra før, vil de kunne få innpass i en spesialistgodkjenning?

– Foreløpig er det ikke noe konkret rundt hvordan det eventuelt skulle blitt gjort. Man kan jo tenke seg forskjellige innpassløsninger, men det er for tidlig å si noe om akkurat det fra min side, sier han. 

Dette er noen av spørsmålene Kunnskapsdepartementet ber om svar på:

• I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i tjenestene? 
• I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes syn på fremtidige behov for kompetanse i tjenestene? 
• Er det innhold som bør legges til eller forsterkes i utdanningen? 
• Er det innhold som bør tas ut eller nedtones i utdanningen?
• Avhengighetsproblematikk inngår som et tema i utdanningen. Bør «avhengighet» inngå som en del av betegnelsen på utdanningen slik det nå er foreslått?
• Hvordan kan behovet for å styrke kunnskapen om kliniske studier ivaretas i retningslinjen?

Høringsfristen er 20. september.