fbpx Færre arbeidsulykker i helsevesenet Hopp til hovedinnhold

Færre arbeidsulykker i helsevesenet

Advarselsymboler.
UKJENTE ULYKKER: Rundt 1 av 3 arbeidsulykker i helsevesenet er uspesifiserte i SSBs statistikk. Blant de spesifiserte er det fallulykker som hyppigst rapporteres. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

I fjor ble det innrapportert drøyt 4700 arbeidsulykker innen helse- og sosialtjenester her i landet. For seks år siden var tallet nærmere 6000.

Mandag 27. september ble nye tall om arbeidsulykker, basert på innrapporteringer fra arbeidsgivere til Nav, offentliggjort.

Tallene viser at antallet innrapporterte ulykker innen helse- og sosialtjenester har gått ned med rundt 20 prosent fra 2015 til 2020.

I samme periode har antall innrapporterte ulykker totalt i norsk arbeidsliv blitt redusert med rundt 16 prosent.

(Artikkelen fortsetter nedenfor tabellen.)


 

Mer trusler og vold

Sammenliknet med totaltallene for alle sektorer, utmerker helse- og sosialtjenester seg med en større andel ulykker innen kategoriene «påført voldsskade» og «trusler om vold».

Sektoren har også vesentlig høyere andel innrapporteringer registrert som «ukjent» og «annet». Totalt er rundt 1 av 3 ulykker fra helse- og sosialtjenester uspesifiserte i statistikken.

Øyvind Isachsen Berntsen i Statistisk sentralbyrå forteller at utformingen av skjemaene som benyttes i rapporteringen, henger sammen med standarder som benyttes i internasjonal rapportering.

Sintef-forsker Solveig Ose har tidligere tatt til orde for at helsevesenet bør løsrive seg fra en HMS-forståelse utviklet for industri-, bygg- og anleggsbransjen.

– Når for eksempel yrkesskadeerstatningene begrenser sin definisjon av belastningsskade til forhold som skyldes arbeid med kraftige, vibrerende maskiner, er dette en hån mot kvinneyrker, uttalte hun blant annet til Sykepleien i 2017.

Øyvind Isachsen Berntsen i SSB ser ikke bort fra at skjemaet som benyttes i ulykkesrapporteringen til Nav, kan treffe skjevt.

– Utfordringen med at dette kanskje ikke treffer like godt for alle sektorer, er et spennende perspektiv, og det noterer jeg meg. Vi har ingen konkrete planer om å endre skjemaet, men tar med oss alle innspill.


 
Les også:

Flere får kreft og flere overlever

Kreftpasientene hadde det ekstra krevende og vanskelig under pandemien i 2020. Dette er tallene for 2020 fra Kreftregisteret.

– Pasienter har i liten grad kunnet ha med seg pårørende til konsultasjoner og behandlinger, og smittesituasjonen har nok medført ekstra mye bekymring og usikkerhet, forteller Giske Ursin, direktør for Kreftregisteret på deres hjemmesider.

– Selv om både diagnostikk og kreftbehandling ser ut til og har blitt prioritert 2020, så tenker vi i dag litt ekstra på de mer enn 35 000 menneskene som på toppen av alt annet i annerledesåret 2020 også måtte oppleve å få en kreftdiagnose, sier Ursin.

Tallene viser en økning. I 2019 ble det registrert 34 979 nye tilfeller. Tallene for 2020 er på 35 515. En naturlig økning med tanke på aldersutviklingen i befolkningen.

Flest menn utvikler kreft. I 2020 var det 19 223 menn og 16 292 kvinner som fikk en diagnose eller flere.

Totaltallet 35 515, er antall tilfeller og ikke antall personer. Dette gjelder også for fordelingen mellom kjønn.

De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, lunge- og tykktarmskreft utgjorde halvparten av alle krefttilfeller i Norge. 

Prostatakreft er den kreftsykdommen flest får i Norge. Rundt 15 prosent av alle krefttilfeller i Norge er menn med prostatakreft.

Positiv utvikling for kvinner

– Ser vi nærmere på de enkelte kreftformene, finner vi imidlertid noen større utslag, og dette er særlig tydelig blant kvinner. Brystkreft, gynekologisk kreft og lungekreft blant kvinner har alle gått ned, og står sammen for en nedgang på nærmere 500 tilfeller sammenlignet med i 2019, sier Ursin.

Samtidig er nedgangen urovekkende. Mammografiprogrammet stengte ned i flere måneder under starten av pandemien. 

– På landsbasis vil det ta tid å innhente dette etterslepet, så det er nok fortsatt en del krefttilfeller der ute som skulle vært avdekket tidligere, forteller Ursin på nettsiden til Kreftregisteret.

Gjør en god jobb

– Tallene viser to ting: Vi har gjort en utrolig god jobb i Norge under pandemien som vi skal være stolte av. Vi har greid å diagnostisere og behandle de aller fleste med alvorlig kreftsykdom. Men tallene viser også at det på enkelte områder er et etterslep i diagnostisering, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

KOMMENTERER STATISTIKKEN: Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross (t.v.) og Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret. Foto: NTB og Kreftregisteret.

Før fylte 75 år har én av tre nordmenn fått minst én kreftdiagnose. Over 305 503 personer i Norge har hatt kreft i sin sykdomshistorikk (antall personer per 31.12.2020).

Fler får kreft, men fler overlever sykdommen, ifølge Kreftregisterets analyse. Kombinasjonen av forebygging, tidlig diagnose og bedre behandlingsmåter er årsaken.

Flere overlever

Enkelte kreftformer overlever nær alle, selv de med fremskreden sykdom har gode utsikter. 

Når det gjelder bukspyttkjertelkreft, lungekreft og leverkreft overlever bare et fåtall.

Til tross for at flere overlever, er det et betydelig antall som dør av kreft hvert år. Nesten 11 000 nordmenn døde av kreft i 2020.

Kreft i lunge, tykk- og endetarm, prostata, samt brystkreft blant kvinner sto for halvparten av alle dødsfall som følge av kreft i 2020, ifølge Kreftregisterets statistikk.

Fler får mer enn en kreftdiagnose

I løpet av de siste årene har 75 prosent flere fått mer enn én kreftdiagnose i løpet av ett år. I 2007 var det 653 pasienter som opplevde dette. Ti år senere, i 2017, var det 1146 personer som fikk flere ulike kreftsykdommer på ett år.

Sammenliknet med for 30 år siden, er det i dag nesten fire ganger så mange som får mer enn én kreftdiagnose i løpet av ett år.

Det at kronisk syke kreftpasienter stadig lever lenger fører til økende belastninger, både for primær- og spesialisthelsetjenestene, skriver Kreftregisteret i analysen av tallen for 2020.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.