fbpx Hvorfor trenger barn egne sykepleiere? Hopp til hovedinnhold
Mangel på barnesykepleiere:

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Bildet viser Hilde Silkoset.

– Det er bekymringsfullt at politikerne ikke er mer opptatt av vår kompetanse, sier barnesykepleier Hilde Silkoset.

At vi trenger intensivsykepleiere, anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere, er for de fleste nokså opplagt. Ikke minst har koronapandemien satt søkelys på at sykehusene mangler intensivsykepleiere. 

Men hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Prioriterer voksne foran barn

Hilde Silkoset, barnesykepleier og tidligere leder i Barnesykepleierforbundet, mener svaret er opplagt.

Hun peker på anslag som viser at ti prosent av barn og unge mellom 0 og 18 år har en funksjonsnedsettelse. 3500 har til enhver tid behov for palliativ oppfølging.

Hun mener kritisk, alvorlig syke og langtidssyke barn trenger spesialutdannet personell.

– Likevel snakkes det lite om dette på politisk hold. Jeg synes det er rart og bekymringsfullt at politikerne ikke er mer opptatt av vår kompetanse, sier hun.

– Noe av grunnen tror jeg er at vi representerer en pasientgruppe som ikke roper høyt nok i den politiske debatten.

Silkoset trekker frem koronapandemien for å illustrere:

– Da det ble klart at voksenintensivavdelingene kunne bli fylt med covid-19-pasienter, ble for eksempel barnesykepleiere ved Oslo universitetssykehus omplassert fra de medisinske barneavdelingene og brukt som ressurspersonell i intensivavdelingene.

De barna som «måtte» ligge på sykehus i denne perioden hadde hatt behov for en barnesykepleier, mener hun.

– Men det virker som om politikere og helsemyndigheter synes det er greit å prioritere voksnes helse fremfor barns helse i en sånn situasjon.

Sykepleierne Tonje Hallan Kristiansen og Iselin Sørlie kler seg i smittevernutstyr. Infeksjonsposten for barn, Ullevål sykehus

Ingen vet hvor mange de er, eller hvor de jobber

Barnesykepleie er en av spesialutdanningene i sykepleie, som før var sykehusinterne. De blir ofte forkortet til ABIOK (Anestesi, Barn, Intensiv, Operasjon og Kreft).

Det finnes ikke veldig mange barnesykepleiere, men faktum er at ingen vet nøyaktig hvor mange de er.

– Det er heller ikke satt noen faglig bemanningsnorm på hvor mange barnesykepleiere som bør være ansatt på de forskjellige barneavdelingene, opplyser Hilde Silkoset.

 Barneavdelingene har heller ingen krav om å ansette barnesykepleiere. Det er en utfordring for å få anerkjennelse for vår kompetanse.

– Er det fordi sykehusene ikke helt ser nødvendigheten av barnesykepleiere?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er det som er ekstra rart, sier hun.

– Barnesykepleiere er en ettertraktet yrkesgruppe. Kollegaene våre ser at vi har en unik kompetanse og vil gjerne ha flere av oss. Problemet er at det er få av oss, gjennomsnittsalderen er høy, og det utdannes færre i dag, enn for bare noen år siden. Det er et paradoks.

Utdannes færre enn før

Ifølge Silkoset er det bare fem utdanningssteder som tilbyr barnesykepleie. For få år siden var det sju. Å flytte på seg for å ta utdanning, kan være vanskelig når man for eksempel har stiftet familie, slik mange har når de kommer dit at de skal spesialisere seg.

Hun trekker frem mangel på utdanningsstillinger betalt av arbeidsgiver, og et begrenset antall praksisplasser som sterkt medvirkende årsaker til det lave antallet barnesykepleiere som utdannes.

– Myndighetene har overlatt til det enkelte helseforetak og den enkelte utdanningsinstitusjon å bestemme utdanningskapasiteten av barnesykepleiere. Så lenge det ikke er lovpålagt å ansette barnesykepleiere, prioriterer helseforetakene de utdanningene de må ha for å drive operasjonsprogrammet, sier Hilde Silkoset.

Hopper av

I tillegg erfarer hun at mange slutter som barnesykepleier ved barnesengepost.

– Fra mitt kull på 18 sykepleiere i 2015, har flere sluttet å jobbe klinisk som barnesykepleier. Noen har blitt helsesykepleiere, andre har blitt ledere eller begynt i annen jobb som ikke er pasientnær.

– Hvorfor det?

– Det er nok flere grunner. En grunn kan være at det er utfordrende å ha så mye ansvar, og kanskje være den eneste barnesykepleieren i avdelingen. Jo mer kunnskap og kompetanse man tilegner seg, jo tøffere er det å kjenne på ansvaret. Noen ganger føles det ikke riktig sier Silkoset.

– Og det er ingen god følelse.

– Vil du si at mangel på barnesykepleiere er kritisk for at helsehjelpen til barn er god nok?

– Ja, det vil jeg påstå, sier Silkoset.

– Jeg forstår ikke hvorfor det ikke satses mer på barn og unge i helsevesenet.

Bildet viser Nina Kynø, barnesykepleier som er opptatt av å avdekke mishandling av barn.

Lærer lite om barn i grunnutdanningen

– Men man kan innvende at syke barn bare skal ha en behandling for det som feiler dem, akkurat som voksne?

– For det første har ikke sykepleiere nok kunnskap og kompetanse etter endt bachelorutdanning til å ta ansvar for alvorlig og eller kritisk syke barn, sier Silkoset.

Og peker på at barna som behandles i spesialisthelsetjenesten i dag, har mer komplekse tilstander og er sykere enn for bare få år siden.

– Dette stiller økte krav til sykepleierens kompetanse. Videreutdanning i barnesykepleie er den eneste utdanningen som gir spesialisert kompetanse til akutt og/eller kritisk syke barn og unge, sier hun.

Barn er ikke små voksne

Det er også en enorm bredde i pasientgrunnlaget.

– Fra de aller minste premature barna til de store 18-åringene. Det sier seg selv at tilnærmingen og sykepleien til et prematurt barn, en toåring, en tiåring og en 18-åring er ekstremt forskjellig. Barn er ikke små voksne.

I tillegg kan også barns fysiologi og sykdomsforløp være krevende å forstå, ifølge Silkoset:

– For eksempel er rask pust og puls tidlige tegn på respirasjonssvikt. Jo yngre barnet er, jo raskere kan barnet få alvorlig svikt. Små kropper har ikke mulighet for å kompensere for respirasjonssvikt særlig lenge, fordi de har så små oksygenlagre å ta av. Når kroppen blir utslitt, går respirasjonen og pulsen ned. Om man ikke har kompetanse og trening i å observere dette, kan man tro at barnet er på bedringens vei, mens det i realiteten er det motsatte som er tilfelle.

Bildet viser Cathrine Iren Iversen som holder en oksygenmaske.

Diffuse symptomer og tilstander

Barn kan også få raskere forverring i tilstanden sin enn voksne. Symptomene og sykdommene kan derfor fremstå mer diffus.

– Vi må derfor gjøre nøyaktige observasjoner, kontinuerlige vurderinger og justeringer i sykepleien til barna. I tillegg må vi kunne beherske avansert medisinsk teknisk utstyr, påpeker Hilde Silkoset.

For å opparbeide en slik kompetanse, mener hun det er avgjørende at sykepleiere har spesialutdanning i barnesykepleie.

– For eksempel tåler barn dårligere å bli dehydrert enn voksne, og går raskere i sjokktilstander. Dette kan være livstruende.

Barnesykepleiere har ifølge Silkoset, kompetanse til å se tidlige tegn på en slik utvikling.

– Vi vurderer respirasjon, sirkulasjon, hudfarge, vitalitet og bevissthetsnivå – og om nødvendig – starter behandling som å gi oksygen og intravenøs væske.

Barns kropper utvikles hele tiden

Anatomien er også til dels annerledes hos barn. De er i kontinuerlig vekst og utvikling og anatomien endrer seg deretter.

– Små barn har for eksempel store og tunge hoder i forhold til resten av kroppen, halsen er kort, og luftveienes diameter er små. Dette er det viktig å ha kunnskap om for å kunne gi riktig sykepleie, og i verste fall for å kunne utføre livredning korrekt, sier hun.

Silkoset legger også vekt på at barn kan ha andre sykdommer enn voksne.

– Vi utøver avansert sykepleie til premature fra fødsel i uke 23. Vi ivaretar barn med medfødt hjertefeil, komplekse medfødte misdannelser og funksjonsnedsettelser for å nevne noe.

Hun sier barnesykepleierne har kunnskap om ulike funksjonshemninger og hvordan de påvirker risiko for komplikasjoner ved undersøkelser og inngrep. De skal også hjelpe barna å leve med for eksempel en funksjonsnedsettelse.

– Foreldrene kjenner barnet best, og vi samarbeider alltid med dem for å finne de beste løsningene for hvert enkelt barn.

Bildet viser Mads Bøhle med to barn som ligger i en sykehusseng.

Avdekke omsorgssvikt

Barnesykepleiere har også mye kunnskap om symptomer hos barn som er utsatt for omsorgssvikt.

– Vi gjør systematiske observasjoner av kroppslige symptomer, atferd, og samspill med foreldrene. For eksempel blåmerker på uvanlige steder, skader som ikke passer med foreldrenes forklaring, gjentatte innleggelser med diffuse plager uten å finne årsak, endret sinnsstemning eller atferd hos barnet, manglende oppfølging i medisinsk behandling av foreldrene og foreldre som ikke evner å ivareta barnets behov, sier hun.  

Silkoset forteller at barnesykepleierne er ekstra gode på å tolke barns signaler ved mangelfullt utviklet språk og barns uttrykk for smerte.

– Vi er på mange måter barnas talerør når de ikke har en egen stemme sier Silkoset og gir følgende eksempel:

– Tenk deg så grusomt det må være å ha smerter uten å være i stand til å formidle det! Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1980-årene hvor syke nyfødte ble operert uten smertestillende, fordi man mente at nervesystemet ikke var utviklet nok til å kjenne smerte.

Barn har også, ifølge barnesykepleieren, en egen evne til å avlede seg selv når de har smerter.

– Derfor er det ikke alltid så lett å fange opp at de har vondt – men de har like fullt smerter. Det kan kreves spesialkompetanse å fange opp barnas smerter, og ikke minst for å kunne gi riktig smertebehandling.

 Hjemmesykehus

Å ivareta langtidssyke barns behov for helsehjelp ved å tilby avansert hjemmesykehus, er også en oppgave barnesykepleierne har.

– Det er av enorm betydning for barn som for eksempel får kreft, at så mye som mulig av behandlingen kan gjøres hjemme så livet blir mest mulig normalisert, sier Silkoset.

– Barn kan ikke sette livet sitt på vent til sykdommen er kurert, de skal vokse og utvikle seg samtidig, sier hun.

Barnesykepleiere har en viktig oppgave i å ivareta det friske i barnet underveis i behandlingsforløpet. For at det skal kunne skje, må de ifølge Silkoset, få være i sitt vante miljø med familien rundt seg.

– Tidsperspektivet er annerledes for barn og ungdom, enn hos oss voksne. Et år, eller kanskje bare en uke, kan føles som en evighet for et barn, mens vi voksne tåler å sette på pauseknappen ved sykdom på en helt annen måte.

Bildet viser Nina Granum Lycke og Marianne Weiby.

Kommunikasjon er viktig

Helsehjelp til, og kommunikasjon med, barn og unge, må tilpasses alder, utvikling, kunnskap og vekst.

– Barn er i rask og kontinuerlig vekst og utvikling fysisk, sosialt og mentalt. Sykdom kan forstyrre denne utviklingen. Man må vite hva som er normalt for å fange opp avvik og sykdom. Derfor har barna behov for barnesykepleiere med særlig barnefaglig kompetanse, sier Silkoset.

Barn er prisgitt at voksne rundt dem forstår og ivaretar deres behov da de ikke alltid kan kommunisere behovene sine selv.

– Å forberede barn i ulike aldre til undersøkelser og for eksempel kirurgiske inngrep, er noe barnesykepleiere har inngående kompetanse til. Hvordan skal du forklare for en treåring at det er nødvendig å sette inn et venekateter? Hvordan møter du en 10-åring som har fått en kreftdiagnose? Hvordan ivaretar du en 16-åring som ikke følger opp insulinbehandlingen sin?

Å kommunisere med, informere og forberede barn på hva de skal igjennom på en måte som gjør at de forstår, er noe barnesykepleierne har inngående kunnskap om og trening i, ifølge Silkoset.

– Vi har også kunnskap om hvor uheldig det er at barn blir utsatt for tvang ved for eksempel å bli holdt fast under undersøkelser og behandling, og kompetanse til å unngå det. Vi ivaretar de syke barna på deres premisser ved å ta hensyn til alder, vekst og utvikling. Dette er svært viktig for barn og unges psykiske helse.

Redder stadig flere

Når et barn blir sykt, påvirkes hele familien. Det er ikke bare det syke barnet som må ivaretas.

– Barn er helt avhengige av foreldrene sine når de blir syke, og foreldrene trenger kunnskap, opplæring og støtte. Barnesykepleiere har familieperspektiv og kompetanse til å ivareta familier i kriser og utfordrende livssituasjoner.

Stadig flere for tidlig fødte og alvorlig syke barn overlever, men mange har behov for langvarig helsehjelp og oppfølging.

– Etter hvert som vi blir bedre på å behandle skader og sykdom, øker også kompleksiteten i sykdomsbildet. Sykepleien blir mer og mer spesialisert. Barn som i dag er innlagt på sengeposter er dårligere og pasientene kommer raskere tilbake til sengepost fra intensiv, sier hun.

– Det stiller høye krav til kompetanse hos sykepleierne, og denne kompetansen tilegner en seg ved å ta spesialutdanning i barnesykepleie.

Bildet viser Hilde Silkoset.
Fakta
Hva er en barnesykepleier?

Har spesialutdanning for å ivareta syke barn mellom 0 og 18 år og deres familier.

Barnesykepleie er en videreutdanning (tre semestre) eller master (fire semestre), som bygger på bachelor i sykepleie. Krav om minst to års praksis som sykepleier.

Har spesialkompetanse på blant annet:

  • Barn som fødes for tidlig
  • Barn som fødes med sykdom eller misdannelser
  • Barn som er rammet av ulykker, akutt og/eller kritisk sykdom
  • Barn som har funksjonsnedsettelser eller er langtidssyke
  • Barn som er utsatt for omsorgssvikt
  • Ungdom som pasient

Jobber disse stedene:

  • I barnesengeposter og -poliklinikker, nyfødt intensiv og barneintensiv på sykehus
  • I voksensengeposter med sengeplasser for barn
  • I habilitering, kommunehelsetjeneste og i barne- og ungdomspsykiatri

Kilde: Utdanning.no og Barnesykepleierforbundet

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse