fbpx Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen Hopp til hovedinnhold

Mangel på barnesykepleiere: Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Berit Helgeland Kyllevik
NØDLØSNING: – Siden vi ikke har nok personell med formell spesialkompetanse, har vi måttet lage kompetanseplaner slik at de med lang erfaring fremdeles kan jobbe med de sykeste barna, sier Berit Helgeland Kyllevik. Foto: Privat

– Vi kjemper i motvind og det er en kamp for å få ledelsen til å forstå hvor alvorlig situasjonen er, sier Berit Helgeland Kyllevik.

Avdelingssjef på barneklinikken ved Stavanger universitetssykehus, Berit Helgeland Kyllevik, skulle gjerne hatt flere barnesykepleiere.

– Per i dag trenger jeg minst 20 stykker. I en ideell verden skulle jeg gjerne sett at vi minst fikk fire nye barnesykepleiere per år til avdelingen, sier hun.

Det er en situasjon barneavdelingen er langt unna.

– Vi har færre barnesykepleiere enn vi hadde for ti år siden, sier hun.

Situasjonen i Stavanger er ikke unik. I en undersøkelse Sykepleien har gjort, svarer åtte av ti ledere på somatiske barneavdelinger at de har for få barnesykepleiere.

Mange blir helsesykepleiere

Kyllevik forklarer det delvis med at flere slutter enn det kommer til, og at barneavdelingen for tiden mister mange som kunne blitt barnesykepleiere, til helsesykepleierutdanningen.

– Det har skjedd et generasjonsskifte blant helsesykepleierne i kommunen. Mange har gått av med pensjon. Etterspørselen etter helsesykepleiere er derfor stor, sier hun.

– Kommunen støvsuger markedet og vi mister mange av våre sykepleiere til helsesykepleierutdanningen. Våre sykepleiere er attraktive fordi de har solid erfaring med barn, sier hun og legger til:

– Lekkasjen er så stor at vi klarer ikke å demme opp for det. Vi kjemper i motvind og det er en kamp for å få ledelsen til å forstå hvor alvorlig situasjonen er.

Sykehuset vil ikke gi støtte

En annen utfordring Kyllevik peker på, er at videreutdanningen av barnesykepleiere ikke prioriteres på samme måte som anestesi-, operasjon- og intensivsykepleie.

– Vi hadde tre sykepleiere på avdelingen som hadde fått plass på barnesykepleierutdanningene i Oslo, Bergen og i Kristiansand i vår. Men siden sykehuset ikke ville bidra med noen form for økonomisk støtte, så måtte de si fra seg plassene, sier Kyllevik.

Også i fjor hadde hun tre sykepleiere som kom inn på videreutdanningen i barnesykepleie i Kristiansand. Alle tre måtte si fra seg studieplassen, fordi ledelsen ikke ville gi økonomisk støtte.

Kyllevik mener det er en forutsetning for å få flere barnesykepleiere.

– Dette er voksne mennesker med økonomiske forpliktelser. Mange har ikke råd til å ta en spesialisering om ikke arbeidsgiver gir økonomisk støtte. Da velger de heller å ta en spesialisering som arbeidsgiver er villig til å betale for, sier Kyllevik.

Redde for å gjøre feil

Kyllevik mener det er vel og bra at koronapandemien har satt søkelys på intensivmangelen.

– Men det må være rom for å se kompetansemangelen også andre steder. Barneavdelinger er på mange måter som minisykehus i seg selv, mener hun.

– Det er faglig komplekst og utfordrende og behovet for spesialkompetanse er stort. Sykepleiere kan vegre seg for å jobbe med barn … Ikke minst fordi de er redde for å gjøre feil. De ønsker å spesialisere seg, sier hun og legger til:

– Men dessverre virker det demotiverende å hele tiden måtte kjempe for å få forståelse for hvor viktig det er at sykehuset satser på nødvendig kompetanse også når det gjelder barn – og i den forstand oppretter utdanningsstillinger, sier Kyllevik.

Bildet viser inngangen til en barneavdeling på Stavanger universitetssjukehus.
HAR BARNEAVDELING, MANGER BARNESYKEPLEIERE: Avdelingssjef Berit Helgeland Kyllevik har ikke nok sykepleiere med spesialkompetanse til intermediærsengene som skal opprettes i barneavdelingen. Illustrasjonsfoto: Carina Johansen/NTB

Frykter å ikke klare krav

Kyllevik sier situasjonen er kritisk.

– Det for eksempel et faglig krav at alle barn som ligger på nyfødtintensivavdeling skal ha pleie av sykepleiere med spesialutdanning. Hvis vi skal oppfylle kravet, må ha en dekning på 60 prosent av sykepleiere som har spesialutdanning – enten innen barnesykepleie, eller nyfødtsykepleie, sier hun.

– Hvor langt unna er dere?

Vi nærmer oss målet for nyfødtavdelingen. Vi fikk etter en egen prosess fire nyfødtintensiv utdanningsplasser, nå i vår. Det er vi svært takknemlige for. På barneavdelingen som på sikt skal starte med intermediærsenger, er vi langt unna målet.

Ved barneavdelingen har de derfor måtte lage alternative løsninger.

– Siden vi ikke har nok personell med formell spesialkompetanse, har vi måttet lage kompetanseplaner, slik at de med lang erfaring fremdeles kan jobbe med de sykeste barna. Det er ingen ideell løsning, men det er slik vi har måtte organisere oss, sier hun.

Hun frykter at dersom det fortsetter som nå, så vil sykehuset ikke klare å holde myndighetenes kompetansekrav til forsvarlig behandling av de aller sykeste barna. Selv ikke med de løsningene barneavdelingen har innført til nå.

– Sykehusledere og politikere må ta dette mer alvorlig enn de har gjort så langt, sier Kyllevik.

Burde samarbeidet bedre

– Så hva kan gjøres?

– Flere ting: Jeg får for eksempel henvendelser fra Helse Bergen som har egen barnesykepleierutdanning, om studentene kan ha praksis hos oss. Problemet er at det ikke gir oss noen goder. Jeg har foreslått en løsning for mine ledere, hvor vi kunne fått noen studieplasser hos dem, og at vi da kunne fått til en slags praksisutveksling, sier hun.

Kyllevik mener pandemien har åpnet opp for at mye av den teoretiske undervisningen kan foregå på nett, mens praksis kan bli gjennomført på sykepleiernes egne barneavdelinger.

– Det ville gjort det mye lettere og billigere. Vi kunne fått uteksaminert langt flere barnesykepleiere for en billigere penge.

– Er kjent med behovet

I vår hadde Helse Stavanger 28 utdanningsstillinger i anestesi, intensiv og operasjon, og fire deltids utdanningsstillinger i nyfødtsykepleie. I tillegg fikk helseforetaket i august seks utdanningsstillinger som ledd i en nasjonal satsing på intensivsykepleie.

Ifølge Anne Marie Joa, utdanningssjef i Helse Stavanger, er det disse spesialfeltene som er blitt prioritert. Dermed har det ikke vært rom for å gi utdanningsstillinger til videreutdanning i barnesykepleie.

– Ser dere behovet for flere utdanningsstillinger i barnesykepleie?

– Ja. Vi er kjent med behovet, det er noe barneavdelingen har uttrykt i mange år, sier hun.

– Både barneavdelingen og vi har en pågående prosess for å finne en bedre løsning på dette.

Hun viser, i likhet med avdelingsleder Kyllevik, på at budsjettet for 2021 ble økt, slik at de nevnte fire utdanningsstillingene i nyfødtsykepleie ble opprettet.

– Dette er utdanningsstillinger som er kommet inn i budsjettet på fast basis, påpeker hun.

Det innebærer at fire nye sykepleiere fikk utdanningsstillinger ved opptaket til denne utdanningen i januar i år.

– Og det er vi glade for.

Joa sier Helse Stavanger vil utforske nye løsninger for å øke kompetansen i sykepleie til barn.

– Det er nedsatt en regional arbeidsgruppe som ser på mulighetene for mer desentralisert utdanningsløp og større grad av fleksible løsninger innenfor nyfødtsykepleiestudiet, sier hun.

Dette spørsmålet fikk Sykepleien ikke svar på:

– Men har dere noen konkrete planer for å få utdanningsstillinger til barnesykepleie, slik barneavdelingen etterlyser?

Les også:

8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Barnelegene: Viktig for kvaliteten med mange barnesykepleiere

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse

Mangel på barnesykepleiere: – Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse

Bildet viser Kjersti Langmoen, på barnekirurgisk avdeling på Rikshospitalet.
TALER BARNAS SAK: Kjersti Langmoen sier at hun ikke skjønte hvor viktig spesialkompetanse på barn er, før hun ble leder for en barneavdeling. Foto: Erik M. Sundt

– Har vi ikke spesialkompetanse på barn, har vi ikke kunnskapen til å ivareta de aller skjøreste pasientene, sier avdelingsleder Kjersti Langmoen.

Kjersti Langmoen har ansvar for 70 heldøgnsplasser og en dagenhet i kirurgisk avdeling for barn i Oslo universitetssykehus (OUS). Her jobber det totalt 190 sykepleiere. Rundt 30 av dem, godt under 20 prosent, er barnesykepleiere.

– Har du nok barnesykepleiere?

– Absolutt ikke, sier hun.

– Jeg er langt unna målet om 60 prosent barnesykepleiere.

Jobber med kompetansen

– Bekymrer det deg?

– Kompetansen i mine seksjoner er noe jeg hele tiden er oppmerksom på, og som vi aldri slipper taket i, sier Kjersti Langmoen og presiserer:

– Jeg har kjempeflinke ansatte, og ønsker flere med spesiell kompetanse på barn. Har vi ikke spesialkompetanse på barn, har vi ikke kunnskapen til å ivareta de aller skjøreste pasientene.

Hun legger til:

– Vi har mange barn med komplekse diagnoser, og de er helt prisgitt vår kompetanse.

Bildet viser en dukke og et førstehjelpsskrin laget av et pussbekken, som ligger i en sykehusseng.
ET UNDERKJENT FAG: - Jeg mener barnesykepleie er et eget fag, et viktig fag og et underkjent fag, sier Kjersti Langmoen. Foto: Erik M. Sundt

Var arrogant

Selv er hun utdannet intensivsykepleier, og har lang erfaring med voksne intensivpasienter, faget intensivsykepleie og intensivmedisin. Hun innrømmer at hun tidligere hadde en arrogant holdning til andre spesialiteter, som barnesykepleie.

– For meg var intensivsykepleie gullstandarden, sier hun.

Men så ble hun leder for en barneavdeling.

– Da oppdaget jeg at intensivsykepleieren ikke nødvendigvis er Guds gave til pasienten, sier hun med et lite glimt i øyet.

– Jeg lærte mer om barnas ulike utviklingsfaser og hvilke behov de har. Spekteret var mye bredere enn jeg trodde, og jeg så at sykepleie til barn rommer så mye mer enn sykepleie til voksne.

– Hva mener du?

– Jeg innså at jeg selv ikke hadde kompetanse på alt som følger med barn på sykehus. Ikke minst hvilken betydning kunnskap om barns ulike utviklingsstadier og kulturelle kontekster har.

– Det er så klart viktig for voksne også, men på en helt annen måte.

– Har du hatt én aha-opplevelse?

– Det er stadig masse ting jeg ikke har tenkt på. Som hvor konkret barn tenker, og ikke minst hvor viktig det er med gode forberedelser. Som intensivsykepleier er jeg vant til å kurere smerter og ubehag med medikamenter. Men barn kan man ta med på for eksempel fantasireiser. Jeg har også sett hvor viktig lek er, både som avledning og behandling.

Bildet viser Kjersti Langmoen sammen med Daniel Spade og Stine Alviniussen Christensen.
KVELDSVAKT PÅ BARNEKIRURGEN: Kjersti Langmoen vil ha flere barnesykepleiere, men understreker at hun har kjempeflinke sykepleiere. Her med Daniel Spade og Stine Alviniussen Christensen. Foto: Erik M. Sundt

– Ikke dill

Hun tror det er lett å tenke «gud, så mye dill».

– Men det er ikke dill, det er å møte barnet på alvor. Dette er kunnskap som erverves gjennom utdanning og kultiveres gjennom erfaring. Det er ikke lett.

Langmoen peker også på at det er store fysiologiske forskjeller mellom barn på 0 og 18 år.

– Å vite hvor raskt små barn blir dårligere, og hvor fort det svinger, er kjempeviktig, sier hun.

– Det er ørsmå forskjeller og endringer, som det kreves spesialkunnskap for å kjenne igjen. Det er blant annet dette barnesykepleiere har spesialkompetanse på, og som virkelig bidrar til å forebygge komplikasjoner, i tillegg til å redusere traumatiske opplevelser for barn i sykehus.

Bildet viser Kjersti Langmoen.
BARN SOM OVERVÅKES: Kjersti Langmoen viser vei inn på en intermediærstue. Flere og flere av barna kommer rett fra operasjonsstue til sengepost. Foto: Erik M. Sundt

Flere kommer rett på post

Av de 70 heldøgnssengene på avdelingen, er 25–30 postoperative eller intermediære. Det innebærer at barna kommer rett fra operasjon, eller de krever en grad av overvåkning som ligger mellom vanlig sengepost og intensivavdeling.

Langmoen sier trenden er at flere og flere postoperative barn kommer direkte inn i hennes sengeposter.

– Barna som ligger på sengepost er mye dårligere enn før, og behandlingen de får er stadig mer spesialisert, sier hun.

– Er du bekymret for kvaliteten når færre enn 2 av 10 av dine sykepleiere har videreutdanning i barnesykepleie?

– Vi har så god kvalitet vi kan ha, med de systemene og spesialsykepleierhjemlene vi har, sier hun.

– Jeg mener kvaliteten er bra, og at vi hele tiden skal strekke oss etter at den skal opprettholdes, og bli enda bedre. Det er klart flere med spesialutdanning vil være et sterkt bidratt til det, ikke minst fordi det vil bidra til mer kunnskapsdeling i seksjonene.

Langmoen sier dette er noe det jobbes med hele tiden.

– Vi kan ikke ta oppmerksomheten bort ett sekund.

Det innebærer å rekruttere, argumentere for flere utdanningsstillinger og sette i verk tiltak for å heve kompetansen.

For eksempel har holder tre av barnesykepleierne på med doktorgrad, og flere tar mastergrad, samtidig som de jobber klinisk.

– Hvor lett er det å rekruttere barnesykepleiere?

– Nesten umulig. Det utdannes, og er blitt utdannet, altfor få over lang tid. Å finne barnesykepleiere på markedet er vanskelig. Men det er lett å rekruttere til utdanningsstillinger, og jeg har mange kjempeflinke sykepleiere i våre seksjoner som ønsker å ta videreutdanning i barnesykepleie.

Bildet viser Kjersti Langmoen som snakker med Stine Alviniussen Christensen.
VIL BLI BARNESYKEPLEIER: Kjersti Langmoen i prat med Stine Alviniussen Christensen, som ønsker å videreutdanne seg i barnesykepleie. – Men nåløyet er trangt, det er altfor få studieplasser, sier hun.  Foto: Erik M. Sundt

Tørt marked

Langmoen har hjemler til å besette 20 til 30 prosent av sykepleierstillingene med barnesykepleiere.

– Vil du kunne ansette flere barnesykepleiere enn det, dersom du fikk tak i dem?

– Ja. Det er anerkjent i min klinikk at vi trenger flere. Problemet er ikke hjemler, men at det er tørke der ute.

Å ha 100 prosent barnesykepleiere er likevel ikke et mål.

– Det har vi ikke økonomi til, og det er også viktig å tenke rett kompetanse på rett sted. Målet er, som sagt, 60 prosent barnesykepleiere.

– Må se behovet

Denne høsten har seks av sykepleierne på avdelingen startet på videreutdanning i barnesykepleie. Det er Langmoen svært glad for. I hennes klinikk, klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi, var det barnesykepleie som fikk flest utdanningsstillinger i år.

– Hvordan klarte du det?

– Jeg er vel tydelig. Jeg har en klinikkleder som anerkjenner behovet for flere spesialsykepleiere i våre seksjoner, og som meg er opptatt av å videreutvikle den fine kompetansen vi allerede har.

Likevel er det ikke nok til å nå målet om 60 prosent barnesykepleiere.

Langmoen sliter med at ferdig utdannede flytter ut av Oslo, og hun må igjen ut å rekruttere i et tomt marked.

– Og så er jeg livredd for at videreutdanningen på Oslomet skal bli nedlagt. Det er den eneste utdanningsinstitusjonen på østlandet som tilbyr barnesykepleie, og som har den helt nødvendige oppmerksomheten på de akutt, kritisk syke barna. Det er kritisk at denne utdanningen består.

22 studenter begynte der i høst. 6 kommer fra Langmoens avdeling.

– Men 22 totalt, med opptak hvert halvannet år, er altfor lite, sier Kjersti Langmoen.

– Vi må se behovet for, og nødvendigheten av, barnesykepleiere i våre barneavdelinger.

Hun sier dette behovet har druknet i det like store behovet for intensiv- og operasjonssykepleiere.

– Men det betyr ikke at det er mindre viktig. Snarere tvert imot. Barna er fremtiden vår, sier Kjersti Langmoen.

– Vi er forpliktet til å sørge for minst like god spisskompetanse på barn og ungdom på sykehus, som på voksne.

Bildet viser Kjersti Langmoen.
MANGE PASIENTER ER BARN: Kjersti Langmoen mener det ikke er helt erkjent hvor mange barn som ligger på sykehus i Norge. – På OUS er 20 prosent av pasientene barn, sier hun. Foto: Erik M. Sundt

Stor mangel

I en undersøkelse Sykepleien har gjort, svarer åtte av ti ledere for norske barneavdelinger at de mangler barnesykepleiere. Her kommer det også frem at dette er den kompetansen de sliter mest med å rekruttere.

Les mer om undersøkelsen her: 8 av 10 barneavdelinger har for få barnesykepleiere

Lederen for Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, kaller tallene sjokkerende, men ikke overraskende.

Hun mener mangelen på barnesykepleiere går ut over pasientsikkerheten.

I undersøkelsen svarer også åtte av ti ledere at de er enige, eller delvis enige, i påstanden: «Barnesykepleiernes kompetanse er viktig for at helsehjelpen på vår avdeling skal være forsvarlig».

Les også:

Hvorfor trenger barn egne sykepleiere?

Sykepleierstudentene: Noen får bare én forelesning om sykepleie til barn

Barnelegene: Viktig for kvaliteten med flere barnesykepleiere

Hadde tre sykepleiere klare til å begynne på barnesykepleie, men de måtte si fra seg plassen

Fryktet å få en barneavdeling uten barnesykepleiere

Har beskrevet barnesykepleierens spesielle kompetanse

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.