fbpx Kraftig økning i sykefraværet blant sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Kraftig økning i sykefraværet blant sykepleiere

SYKE PLEIERE: Antallet tapte dagsverk økte med over 260 000 i andre kvartal i helsesektoren. Illustrasjon: Nils Kr. Reppen. Foto: Mostphotos

Sykefraværet til sykepleiere økte med 14 prosent fra 2. kvartal (april, mai og juni) i 2020 sammenliknet med samme periode i 2021. De viktigste årsakene er allmenne sykdommer, nerveproblemer og psykiske lidelser.

Statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser et legemeldt sykefravær på 8,7 prosent for alle sykepleiere og spesialsykepleiere. I 2. kvartal i 2020 var sykefraværsprosenten på 7,6.

Det er en økning på 14,1 prosent. Økningen er den kraftigste som er registrert siden 2015, ifølge SSB-tallene. 

Du kan se sykefraværstallene for sykepleiere og leger om du trykker på kurven i grafikken over.

Lærere, lektorer og universitetslærere har enda kraftigere økning i sykefraværet i samme periode. 

Hvilke sykdommer som forårsaker fraværet

Innenfor helse- og sosialtjenester er dette diagnosene med størst økning i tapte dagsverk:

  • Allment og uspesifisert (+36,5 prosent)
  • Sykdommer i nervesystemet (+31,8 prosent)
  • Psykiske lidelser (+20,1 prosent)

Nav anslår at antallet tapte dagsverk i 2. kvartal i 2021 er på 2 195 000 for ansatte i næringen helse- og sosialtjenester. Det er over 263 000 flere enn i samme periode i 2020.

Kraftig økning i mistenkt covid-19 for hele befolkningen

Ifølge Nav var det totale sykefraværet* for alle yrkesaktive på 6,3 prosent i andre kvartal i år. Det er en økning på 7,3 prosent siden forrige kvartal.

Sykefravær for hele befolkningen grunnet påvist eller mistenkt covid-19 har også steget kraftig (+ 79 prosent), men likevel er sykefraværet grunnet sykdommer i luftveiene totalt sett redusert (- 14,2 prosent), ifølge Nav

Sykefraværet knyttet til diagnosegruppen allment og uspesifisert, som omfatter blant annet «slapphet/tretthet», har også hatt en betydelig økning (+ 24,3 prosent).

Nerver og psykiske lidelser

Det gjelder også sykdommer i nervesystemet (+ 17,4 prosent) og psykiske lidelser (+ 12,3 prosent). Økningen i sykdommer i nervesystemet skyldes i hovedsak hodepine og migrene. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest tapte dagsverk, etterfulgt av psykiske lidelser. 

– Den kraftige økningen i sykefraværet blant kvinner ser vi innenfor flere diagnosegrupper. Dette kan henge sammen med at kvinnedominerte næringer som undervisning og helse- og sosialtjenester har hatt spesielt store utfordringer på grunn av koronapandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i Nav. 

* Sesongjustert lege- og egenmeldt sykefravær, disse tallene er ikke direkte sammenliknbare med de tallene for bare legemeldt sykefravær.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.