Oslo: – Bekymringsfullt at lønnsnemnda ikke gjør noe med problemet

27. september behandlet Rikslønnsnemnda tvisten mellom Unio og Oslo kommune.

I dag, 29. september, er kjennelsen klar: Minimum 16 500 kroner i lønnstillegg. Det vil si for dem som har til og med lønnstrinn 32.

– De over får i praksis 2,82 prosent i lønnstillegg, sier Bård Eirik Ruud, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Oslo.

Han er nestleder i Unio Oslo, og var partsrepresentant under behandlingen i Rikslønnsnemnda.

Virkningstidspunktet er satt til streikens slutt 7. juni, ikke til 1. mai som det ellers ville ha vært.

Les også: Tvungen lønnsnemnd i Oslo kommune

– Vi var nødt til å bruke streik i oppgjøret

Kjennelsen innebærer at Unios medlemmer får det samme som andre i offentlig sektor. Kravet var at de ville ha mer enn andre.

Les om kravet:Vil ha mer i Oslo-oppgjøret: – Å beholde syke­pleiere er mye dyrere her

– Du er sikkert verken overrasket over eller fornøyd med resultatet?

– Det kan man trygt si, sier Bård Eirik Ruud.

– Dessverre så benytter ikke nemnda muligheten til å gjøre noe med lønnen for at kommunen kan klare å beholde og rekruttere sykepleiere og andre grupper i Unio.

– Vi var nødt til å bruke streik i oppgjøret. Men at Rikslønnsnemnda ikke gjør noe med problemet er bekymringsfullt, sier fylkeslederen.

Streiken Unio kommune startet 28. mai, og ble altså avblåst med tvungen lønnsnemnd etter ti dager.

Se Rikslønnsnemndas sammensetning nederst i saken.

– Vi har bare tatt stilling til dette tillegget

– Hvordan påvirker det utsatte virkningstidspunktet resultatet?

– Unio er kritisk til det. Vi mener at det ikke samsvarer med at Oslo kommune argumenterer med at alle ansatte skal behandles likt, sier Ruud.

Fylkesleder Bård Eirik Ruud legger til:

– Oslo har en annen måte å regne ut lønnen på enn det de gjør i KS. Vi har bare tatt stilling til dette tillegget, ikke lokale forhandlinger eller justeringer.

I kjennelsen står det:

«Det er en fast og langvarig praksis i Rikslønnsnemnda for at virkningstidspunktet for nemndas avgjørelser settes til arbeidets gjenopptakelse. ( ... ) Rikslønnsnemndas flertall, medlemmene Taraldsrud, Barth, Frogner og Nævdal, finner ikke grunnlag for å fravike tidligere praksis.»

Les om KS-oppgjøret:– Rikslønnsnemnda er uansvarlig

KS er arbeidsgiverorganisasjon for landets kommuner, unntatt Oslo. Oslo kommune er et eget tariffområde.

– Det mangler altså sykepleiere på én av fem vakter

Bård Eirik Ruud viser til at én av fem sykepleiervakter i Oslo kommune dekkes av annen eller ingen helsekompetanse.

Dette har kommet frem i en årlig undersøkelse gjort av NSF, der de kartlegger planlagt og faktisk bemanning.

– Det mangler altså sykepleiere på én av fem vakter, understreker han.

– Vi syns at lønnsnemnda har levert en fastlåst frontfagsforståelse

– Motiverer denne kjennelsen til å gå i gang med neste lønnsoppgjør?

– Klart det, vi jobber videre for å sikre at vi kan rekruttere og beholde våre grupper.

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, som kun handler om penger. I 2022 blir det hovedoppgjør, der det også forhandles om tekst i tariffavtalen.

– Vi syns at lønnsnemnda har levert en fastlåst frontfagsforståelse. Det ligger innenfor frontfaget å kunne gi ekstra til de yrkesgruppene det er vanskelig å rekruttere og beholde. Den har ikke nemnda brukt.

– Vi forbereder neste oppgjør, og vi skal kjempe for at lønns- og arbeidsvilkår er på plass så vi kan rekruttere nødvendig personell i Oslo kommune, sier NSF-fylkeslederen.

Nemndleder: – Et mindre omfattende tvistespørsmål

Dette er femte gang Rikslønnsnemnda behandler en tvist i helsevesenet i år. Nemnda er ledet av Liv Synnøve Taraldsrud.

– Den siste saken mellom Unio og Oslo kommune var gjenstand for mindre omfattende tvistespørsmål enn saken mellom Unio og KS, som gjaldt flere forhold, sier hun.

– Vi ble denne gangen bedt om å vurdere lønnsøkning i prosent, pluss virkningstidspunkt for den nye tariffavtalen. Det var et rent spørsmål om prosenttillegg. Det var flere elementer i de andre kravene, sier Taraldsrud.

– Blir det flere tvister i år?

– Nei, dette er siste. Det har vært en krevende oppgave.

– Dere har fått mye pepper?

– Ja, ingen er veldig fornøyde fra arbeidstakersiden, sier Taraldsrud.

– Vi har et stort samfunnsansvar vi prøver å ta alvorlig, sier nemndslederen.

Slutningen fra Rikslønnsnemnda

Slik konkluderer lønnsnemnden, og dette blir stående som resultat i lønnsoppgjøret 2021 :

1. Det gis et prosentvist tillegg på lønnstabellen på 3,45 prosent, minimum kr 16 500.

2. Tillegg gis ikke til arbeidstakere som har fratrådt i tiden før Rikslønnsnemdas kjennelse foreligger, med mindre fratreden skyldtes pensjonering. Det foretas ikke omregning og etablering av overtidstillegg, skifttillegg mv. for arbeid utført i tiden før Rikslønnsnemdas kjennelse foreligger.

2. Virkningstidspunktet settes til 7. juni 2021.