fbpx Senterpartiet ypper til strid om foretaksmodell Hopp til hovedinnhold

Senterpartiet ypper til strid om foretaksmodell

STYRING: Senterpartiets Kjersti Toppe varsler at organiseringen av helsevesenet blir en viktig sak for partiet i sonderingene med SV og Ap om regjeringssamarbeid på Hurdal. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det er duket for rødgrønn dragkamp om helseforetaksmodellen, varsler Senterpartiets helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe.

Kjersti Toppe, som selv er lege, reagerer sterkt på tallene Klassekampen la fram tirsdag som viste at 198 helsetopper i Norge tjener mer enn helseministeren.

– Dette ville aldri skjedd på denne måten om ikke sykehusene ble styrt etter en foretaksmodell, sier Toppe til Klassekampen onsdag.

Ny styringsform viktigst

Hun varsler at organiseringen av helsevesenet blir en viktig sak for Sp i sonderingene med SV og Ap om regjeringssamarbeid på Hurdal. Toppe understreker at en ny styringsform for sykehusene er det viktigste for partiet. I tillegg vil Sp redusere lønnsutviklingen i staten for øvrig.

Mens Ap slår ring om foretaksmodellen, er Sp og SV imot. Toppe sier foretakene ikke lytter til politiske signaler om at lønnsutviklingen i ledersjiktet må bremses.

– Fagre ord

– Selv om man kommer med fagre ord og innstramminger, lever dette sitt eget liv. Vi har ikke sett noen endringer, til tross for politiske signaler, sier hun.

Arbeiderpartiet fikk vedtatt helseforetaksmodellen med støtte fra Høyre og Frp i 2001.

Sp og SV ypper til strid med Ap om helseforetak

STORT: St. Olavs hospital HF er et av Norges største helseforetak og er en sammenslutning av alle offentlige sykehus i Sør-Trøndelag.

Det brygger opp til knallhard strid om helseforetakene dersom de rødgrønne vinner valget til høsten. Sp og SV vil skrote foretaksmodellen – Ap sier nei.

Både Senterpartiet og SV varsler allerede nå at de vil kjempe hardt for en alternativ modell til helseforetakene.

– Det er innlysende at vi må få gjennom en endring på dette området. Kontrollen med sykehuspolitikken må tilbake til Stortinget, sier partiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe til NTB.

Tirsdag legger helsekomiteen frem sin innstilling til et Sp-forslag om å be regjeringen utrede og fremme forslag til ny finansieringsmodell for sykehusene. Det er fjerde gang på seks år at Sp fremmer forslag om å skrote foretaksmodellen.

Men siden verken Høyre eller Ap støtter forslaget, får det neppe flertall.

Regjeringsforhandlinger

Toppe tror derimot at det er svært sannsynlig saken havner på dagsordenen i regjeringsforhandlingene dersom det blir rødgrønt flertall i valget til høsten.

Hennes store skrekk er at Sp i regjering stilltiende må godta at et helseforetak velger å legge ned et lokalsykehus.

– Det er ikke aktuelt for oss å sitte i en regjering som viderefører dagens sykehuspolitikk, slår hun fast.

Hun får full tilslutning av SVs Nicholas Wilkinson, som også vil begrave hele helseforetaksmodellen.

– Modellen er dyr, toppstyrt og byråkratisk. Vi vil at det skal være folkevalgte som styrer helsepolitikken, sier han.

Endret styrkeforhold

Helseforetaksmodellen ble innført i 2001 med daværende Ap-statsminister Jens Stoltenberg som en av pådriverne. Ideen var å organisere sykehusene som foretak etter modell fra aksjeloven. Både Sp og SV var kritiske, men måtte bøye av.

Siden den gang har styrkeforholdet mellom de tre partiene endret seg kraftig.

Misnøyen med helseforetakene er langvarig, og denne måneden ble den tverrpolitiske aksjonen Alternativ til helseforetaksmodellen stiftet. Flere saker den siste tiden har forsterket kritikken:

Nylig besluttet Helse Møre og Romsdal å gå mot Stortingets uttalte vilje og legge ned fødetilbudet i Kristiansund. I Oslo er det sterk motstand mot Helse Sør-Østs beslutning om å legge ned Ullevål sykehus, og i Innlandet ønsker helseforetaket å legge tre sykehus innunder et nytt Mjøssykehus, noe seks av ti innbyggere i regionen sier nei til.

Ap lunken

Ap er på sin side lunken til ideen om å erstatte foretaksmodellen.

– Alle elsker å hate modellen. Men en stor reform nå er feil prioritering, sier partiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol til NTB.

Samtidig er hun ikke fremmed for, som hun sier, «å riste skikkelig i modellen».

– Kanskje vi ikke lenger skal kalle det helseforetak. Men vi vil beholde statlig eierskap og regional forankring, sier Kjerkol.

Men å endre navn er ikke nok for SV.

– Det er ikke navnet som ikke har virket, det er modellen som ikke har virket. Problemet er at vi har en stat i staten, sier Wilkinson.

– Har bevisbyrden

Både Sp og SV er særlig kritiske til at helseforetakene driver «butikk» og må gå med overskudd for å sikre midler til nye investeringer. Helseforetakene må i dag stå for hele finansieringen av nye sykehus, der lån fra staten utgjør 70 prosent og 30 prosent er egenkapital.

Samtidig er det foretakene som selv bestemmer hvilke investeringer som skal gjøres.

– I dag er det nesten ingen ting Stortinget kan gjøre, annet enn å behandle lånesøknader og representantforslag. Når lånesøknadene først ligger på bordet, er prosessene allerede kommet altfor langt, påpeker Toppe.

Kjerkol mener på sin side at Aps eventuelle regjeringspartnere må legge alternativer på bordet.

– Sp og SV må klargjøre hva slags modell de egentlig vil ha, sier Kjerkol, som er sterkt imot både et sentralt sykehusdirektorat og til å gi fylkene et større sykehusansvar.

– Pasientene er ikke tjent med et bikkjeslagsmål på fylkesbenkene hver gang det er snakk om en sykehusinvestering, påpeker hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.