fbpx VG: Fant mer enn 60 feil og mangler i Helsetilsynets vurderinger Hopp til hovedinnhold

VG: Fant mer enn 60 feil og mangler i Helsetilsynets vurderinger

Dør inn til operasjonsstue.
HENTET IKKE INN JOURNAL: Kun i en av de elleve sakene avisa undersøkte, har Helsetilsynet innhentet pasientens journal for å sjekke om informasjonen de har fått fra sykehuset, stemmer, melder avisa. (Illustrasjonsfoto) Foto: Stig Weston

Etter å ha gransket elleve pasientdødsfall fant VG over 60 feil og mangler i Helsetilsynets vurdering av sakene, skriver avisa.

De siste månedene har VG gransket elleve alvorlige hendelser om feilbehandling ved norske sykehus som ble varslet til Statens helsetilsyn i årene 2017 til 2020. Avisa skriver at de har fått fullt innsyn i pasientjournalene gjennom pasientenes pårørende, og har sammenlignet dem med andre sykehusdokumenter.

60 feil og mangler

Der fant de at Helsetilsynets vurdering i disse sakene til sammen inneholder over 60 feil og mangler. Flere av feilene omhandler sentrale opplysninger om pasientens behandling. Kun i en av de elleve sakene avisa undersøkte, har Helsetilsynet innhentet pasientens journal for å sjekke om informasjonen de har fått fra sykehuset, stemmer, melder avisa.

Helsetilsynet beklager

Fungerende avdelingsdirektør i avdeling for varsler og operativt tilsyn i Statens helsetilsyn, Anders Haugland, svarer at det er beklagelig at det forekommer feil i enkeltsaker.

– Helsetilsynet er opptatt av at opplysningene skal være korrekte, og akkurat hva som er feilkilden i de konkrete sakene, kan jeg ikke svare på. Vi har ikke noen interesse av å skrive feil. Vi ønsker å få det så korrekt som overhodet mulig, sier Haugland.

Helsetilsynet er øverste tilsynsorgan i helsetjenesten. Deres varselvurdering skal inneholde sentrale fakta i saken og skal danne grunnlag for videre undersøkelser av saken.

Dopingtiltalt sykepleier mistet autorisasjonen

KNEBEHANDLING: Sykepleierens forklaring om at dopingen skulle brukes til å behandle et kne, ble ikke tillagt vekt av Helsetilsynet. Illustrasjon: Mostphotos

En sykepleier tatt for kjøp og bruk av dopingmidler og oppbevaring på arbeidsplassen, fikk autorisasjonen tilbakekalt av Statens helsetilsyn.

Under ransakelse i en sykepleiers garderobeskap på arbeidsplassen fant politiet dopingmidler og brukerutstyr. Sykepleieren ble siktet for oppbevaring, bruk, og for å ha bestilt fra utlandet, eller medvirket til å bestille, en større mengde dopingmidler (anabole steroider).

Ulike beviskrav

Statens helsetilsyn la vekt på at sykepleieren oppbevarte dopingmidler på arbeidsplassen og at det dreide seg om gjentatte kjøp. Autorisasjonen ble tilbakekalt, til tross for at straffesaken ikke er avgjort i rettsvesenet.

Helsetilsynet begrunner det med at beviskravene i tilsynssaker ikke er like strenge som beviskravene for å kunne idømme straff etter straffelovens bestemmelser.

«Vi understreker at straff og administrative reaksjoner er to uavhengige systemer med ulike formål, vurderingstema, skyldkrav og bevisregler. Utfallet av en straffesak er derfor ikke avgjørende for vår vurdering», skriver Helsetilsynet i vedtaket.

Påstand om knebehandling ble ikke tillagt vekt

Bruk av dopingmidler kan blant føre til psykiske endringer som økt aggresjon, raske humørsvingninger og redusert egenkontroll som igjen kan få alvorlige konsekvenser som blant annet økt voldsbruk overfor nære eller andre som er i tilknytning til brukerne.

Helsetilsynet skriver videre i vedtaket:

«Din forklaring om at dopingmidlene var ment til behandling av et kne, tillegges ikke vekt. Du visste at dopingmidlene var ulovlige, og vi ser alvorlig på at du, istedenfor å oppsøke helsehjelp, valgte å kjøpe ulovlige dopingmidler. Vi legger heller ikke vekt på din påstand om at du ikke har brukt dopingmidler mens du har vært i arbeid. Ved å oppbevare dopingmidler på arbeidsplassen har du begått et tillitsbrudd mot din arbeidsgiver. Den allmenne tillit til deg er i tillegg svekket da det er de objektive forhold som er avgjørende i denne vurderingen. Kjøp, oppbevaring og bruk av dopingmidler representerer et avvik fra hva som er forventet atferd av et autorisert helsepersonell, og tilliten til deg er som følge av dette redusert i betydelig grad.

Vi har kommet til at du ved kjøp, oppbevaring og bruk av dopingmidler har utvist en atferd som er uforenlig med yrkesutøvelse som sykepleier jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.»

Kilde: Statens helsetilsyn

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.