fbpx Flere spesialsykepleiere kan få spesialistgodkjenning Hopp til hovedinnhold

Budsjettlekkasje: Flere spesialsykepleiere kan få spesialistgodkjenning

GLAD: – Nå er jeg så glad for at denne døren er åpnet igjen, sier Therese Jenssen Finjarn, lederen for faggruppen for anestesisykepleierne. Det er bare politisk uvilje som kan stoppe dette nå. Foto: Privat

Helseministeren varsler at det i statsbudsjettet kommer et utredningsforslag som kan føre til spesialistgodkjenning for mange sykepleiere. – Jeg ser på dette som en 75 prosent seier, sier anestesisykepleiernes leder.

Flere grupper av spesialsykepleiere kan snart være et skritt nærmere spesialistgodkjenning, ifølge en budsjettlekkasje fra helseministeren.

– Vi foreslår i statsbudsjettet for neste år å be Helsedirektoratet utrede ulike modeller som kan føre til spesialistgodkjenning av blant annet ABIOK-sykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Sykepleien.

– Ser frem til å jobbe videre

ABIOK er anestesisykepleiere, barnesykepleiere, intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere og kreftsykepleiere. 

Lill S. Larsen Foto: NSF

– Fantastisk, er Lill Sverresdatter Larsen (bildet), leder i Norsk Sykepleierforbunds respons. 

– Vi opplever å ha blitt lyttet til, og vi ser frem til å jobbe videre med en ny regjering om dette. Nå kan spesialistgodkjenning for flere sykepleierfaggrupper endelig bli en realitet, sier NSF-lederen.

– Jeg blir faktisk rørt, dette har vi jobbet for i så mange år, sier lederen for anestesisykepleierne, Therese Jenssen Finjarn. (Les mer lenger ned i saken)

– Viktig for å rekruttere, utvikle og beholde

Helseministeren sier til Sykepleien at Helsedirektoratet skal gjør utredningen i samarbeid med relevante aktører.

– Vi mener at offentlig spesialistgodkjenning kan være et viktig virkemiddel for å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiergrupper i helse- og omsorgstjenesten.
 
– For å kunne tilby trygge helsetjenester av høy kvalitet over hele landet, trenger vi den kompetansen ABIOK-sykepleiere, jordmødre og helsesykepleiere har, sier han.

– Tilgangen til disse personellgruppene og deres kompetanse har vært utfordrende over lang tid, og det er blitt ekstra tydelig under pandemien, sier Høie, og legger til at det også pågår arbeid for å utvikle en masterutdanning for sykepleiere i psykisk helse-, rus og avhengighetsarbeid, sier Høie.

– Blitt lyttet til

Om det varslede budsjettforslaget sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen at det er en seier:

– En seier vi har jobbet for i årevis. Jeg vil særlig fremheve faggruppen for anestesisykepleiere, som har jobbet målrettet for dette i 20 år. Og selvfølgelig også de andre faggruppene, som intensivsykepleierne. Intensivsykepleie har blitt beskrevet tydelig i diskusjonene med regjeringen under pandemien, sier hun.

Hun mener dette må bli den endelige spikeren i kista for avkorting av videreutdanning for sykepleiere etter 90 studiepoeng. En master er 120 studiepoeng.

Fra før er AKS-sykepleierne (avansert kliniske allmennsykepleiere) de eneste som har rett til å søke om spesialistgodkjenning. Forskriften som ga denne retten kom i februar 2020, og Helsedirektoratet åpnet 1. oktober i år for å ta imot søknader.

Les mer: AKS-sykepleierne kan fra i dag søke om spesialistgodkjenning

Før det har det kun vært leger og tannleger som har kunnet få en spesialistgodkjenning fra Helsedirektoratet.

– Hvorfor er det så viktig at sykepleiere med disse videreutdanningene får en spesialistgodkjenning, mener du?

– En slik godkjenning gir en oversikt og statistikk over hvem som kan hva, hvem vi har i yrket og hvem som forlater yrkene, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Vi vet akkurat hvilken kompetanse den enkelte sykepleieren skal ha, og dermed hvilket selvstendig ansvar sykepleieren kan ha. Det har enorm betydning for pasientens sikkerhet og kvalitet på tjenestene. Da kan man få oversikt over den faktiske kapasiteten, sier NSF-lederen.

Larsen mener at det også er et helsepolitisk verktøy:

– Gjennom å gi spesialistgodkjenningen kan både ansvar og roller for sykepleierne endres, i tråd med befolkningens behov.

Jobbet for godkjenning i flere tiår

– Dette er rett og slett stort, jeg blir faktisk rørt når jeg leser hva Bent Høie har uttalt til Sykepleien, sier Therese Jenssen Finjarn, leder for Anestesisykepleierne NSF.

For nettopp denne faggruppen har jobbet lenge for å få en spesialistgodkjenning.

– Jeg husker min mor, som var anestesisykepleier, kom hjem fra et møte i 1974 og sa: Nå skal det bli spesialistgodkjenning! Så vi kan trygt si at dette har tatt tid. Faggruppen startet i 1998 et systematisk arbeid for å få til en slik godkjenning, rundt 2002 fikk vi følge av NSF, og så i 2012 trodde vi at vi skulle få spesialistgodkjenning, forteller Therese Jenssen Finjarn.

Men det fikk de ikke.

– 75 prosent seier

– Nå er jeg så glad for at denne døren er åpnet igjen. Jeg ser på dette som en 75 prosent seier. Det er bare politisk uvilje som kan stoppe dette nå, sier hun.

At det skulle bli stoppet, har hun ikke tro på:

– Pandemien har vist hvor viktig det er å ha oversikt over sykepleierkompetansen. Per i dag er det ingen som vet hvor mange anestesisykepleiere vi har, heller ikke andre spesialsykepleiere. I tillegg til dette vil spesialistgodkjenning sikre riktig kompetanse, gi tittelbeskyttelse og dermed øke pasientsikkerheten.

Finjarn mener spesialistgodkjenning vil sikre riktig kompetanse – både fordi det vil gi en oversikt over tilgang, slik at man kan beregne fremtidig behov, og at det vil sikre riktig utdanning.

Vil være med på utredningsarbeidet

– I dag har vi ikke tittelbeskyttelse og anestesisykepleiere fra utlandet «godkjennes» eller får sin utdannelse gjennomgått av Anestesisykepleierne NSF sitt utdanningsutvalg, når ledere i helsetjenesten er usikker på den utenlandske kompetansen. Så per i dag hviler kompetansesikringen av utenlandske anestesisykepleiere på frivillig arbeid, sier hun.

Therese Jenssen Finjarn synes det er fint at planen er at utredningen skal gjøres i samarbeid med relevante aktører:

– Anestesisykepleierne hører hjemme ved det bordet, vi har en lang historie og har gjort mye arbeid allerede, sier hun.

– Jeg husker min mor, som var anestesisykepleier, kom hjem fra et møte i 1974 og sa: Nå skal det bli spesialistgodkjenning! 

Therese Jenssen Finjarn, leder for Anestesisykepleierne NSF
Les også:

Disse AKS-sykepleierne stiller diagnose og forskriver smertestillende

Bildet viser Kim Gaarde, fagutviklingssykepleier på akuttmottaket, Drammen sykehus
AKS-SYKEPLEIERE: Kim Gaarde og Ingri T. Seip får flere nye oppgaver, men fortsetter likevel å være en del av sine opprinnelige team. Foto: Erik M. Sundt

Denne uken har fem sykepleiere gått inn i rollen med avansert klinisk sykepleie (AKS) i akuttmottaket på Drammen sykehus. Det er første gangen dette testes i en akuttavdeling.

De fem sykepleiere på akuttmottaket i Drammen er de første som har fullført masteren avansert klinisk sykepleie med fordypning i akuttsykepleie på Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen. Utdanningen startet i 2015, og det er ni sykepleiere til som nå er i utdanningsløpet med fordypning i akutt.

Det var avdelingssjefen som for noen år siden tok initiativet overfor universitetet med ønske om at noen sykepleiere ved akuttavdelingen skulle bli avanserte kliniske sykepleiere (AKS-er).

På akuttavdelingen er det flere oppgaver som nå gjøres av LIS1 (tidligere kalt turnusleger), som også kan utføres av sykepleiere med utdanning i avansert klinisk sykepleie (AKS).

Kim Gaarde, som er fagutviklingssykepleier, har vært med på å planlegge hvordan den nye rollen skal utformes. Det har vært et grundig forarbeid å definere hvilke oppgaver som kan egne seg til å bli utført av AKS-sykepleierne.

– Områder som pekte seg ut, var hoftebrudd, commotio og enkle frakturer i hender, håndledd, armer, føtter og bein, forteller han.

Skal jobbe mer med ortopediske pasienter

Fra nå av kan AKS-sykepleierne ta innkomsten av ortopediske pasienter. På sikt vil det også bli flere pasienttyper.

Hvis pasienten må legges inn, som ved hoftebrudd, har det vært LIS1-legene som tar over, men fra nå av kan AKS-sykepleierne gjøre denne oppgaven, stille diagnose og utføre hofteblokade, det vil si lokal anestesi.

Fra før av har akuttmottaket egne sykepleiere på poliklinikken (fraktur-sykepleiere)  som har blitt opplært til å gjøre spesialiserte oppgaver. De håndterer småskader og brudd for de pasientene som kan reise hjem raskt. Disse oppgavene skal nå også AKS-sykepleierne gjøre.

– Hoftebruddpasienter blir ofte liggende lenge og vente på smertelindring. Anestesilegen har mange oppgaver i mange avdelinger, så det kan ta tid før pasientene får hjelp. Vi ser at å kunne gi denne smertelindringen sparer pasientene for venting og avlaster legen, sier Gaarde.

Forskriver, men legen må godkjenne

Av medisinhåndtering skal AKS-sykepleierne kunne forskrive smertestillende og kvalmestillende medikamenter og klare væsker til definerte pasienter som AKS-sykepleierne har ansvaret for. Dette etter dispensasjon, men legen må signere forordningen i løpet av vakten.

Gaarde mener AKS-sykepleierne i større grad kan få et helhetlig bilde av pasientene enn andre sykepleiere som har spesialiserte oppgaver. De vil kunne gjøre en mer utfyllende og nøyaktig vurdering av pasientens sykehistorie, forklarer han.

Fast med i sepsisteamet

De skal også inngå i sepsisteamet i stedet for en av to sykepleiere, for å styrke kompetansen ved mottak av de sykeste pasientene.

I traumeteamet skal det også være AKS-sykepleiere, men mer for å følge med og observere hva som blir sagt og gjort. De av traumepasientene som har ortopediske skader, kan følges opp videre av AKS-sykepleiere.

– Det blir en prioritering i hverdagen. Det er ikke opprettet egne stillinger for AKS-sykepleierne, sier Gaarde.

Han tror det på sikt vil være behov for å konvertere sykepleierstillinger til blant annet AKS-sykepleierstillinger i prosessen med å gjøre et akuttmottak til spesialavdeling.

– I første omgang vil AKS-sykepleierne jobbe i team med de andre som de hittil har gjort, men vil ikke ha det vanlige pasientansvaret slik det er definert i dag. Men AKS-sykepleierne vil gjøre vanlige sykepleieroppgaver. Det er ikke hver dag de spesialiserte oppgavene vil dukke opp.

Positive leger

– Hvordan reagerer resten av kollegaene?

– Vi har informert avdelingen, men vi er nok ikke helt i mål med å utforme dette. Spørsmål vil dukke opp når vi er i gang. Det blir en evaluering etter 4–6 uker. Det er en levende prosess der veien blir til mens vi går.

– Hvordan reagerer legene på at sykepleiere skal overta LIS1-legenes oppgaver?

– Der har vi møtt lite motstand. De ser på det som en avlastning at sykepleiere tar over noen av deres oppgaver. Det gir dem en bedre hverdag. Det er likevel nok pasienter å ta av, sier Gaarde.

Seksjonsoverlege på akuttmottaket, Jørn Einar Rasmussen, bekrefter at AKS-sykepleierne ønskes velkommen i avdelingen.

– Jeg tror de kan bli viktige samarbeidspartnere, for eksempel i tospann med LIS3 AMM, som er de nye akuttlegene, sier Rasmussen, som selv er sykepleierutdannet og nå den første legen med spesialisering i akutt- og mottaksmedisin i Norge.

Mener akuttmottaket egner seg godt

Det vil ikke være vanskelig å finne oppgaver til AKS-sykepleierne, og Rasmussen regner med at de oppgavene som til nå er definert, bare er begynnelsen. Om noen år vil AKS-sykepleierne kunne utføre flere oppgaver i halvøyeblikkelig poliklinikk og ø-hjelpspoliklinikk, spår han.

– Akuttmottaket er et godt sted å ha AKS-sykepleiere, da det er nok av leger å sparre med, og man kan utvikle rollen og kompetansen i trygge rammer, sier han.

Rasmussen er oppgitt over en del av diskusjonen rundt sykepleiernes nye rolle. Blant annet har mange i sosiale medier vært kritisk til at sykepleieren skal gjøre legeoppgaver. Rasmussen mener mange av dem som er kritiske, ikke helt vet hva de snakker om.

– At sykepleierne får mer kunnskap, og at man dermed får mer kompetanse rundt pasientene, kan da ikke være annet enn positivt? Problemet med enkelte videreutdanninger har vært at sykepleierne kommer tilbake til avdelingen og fortsetter med de samme oppgavene de tidligere utførte. Det at AKS-sykepleierne nå får nye definerte oppgaver, i tillegg til å øke sykepleiekompetansen, kan være en positiv utvikling, mener han.

– Kritikerne tenker heller ikke på at sykepleiere som jobber i ett felt i mange år, som for eksempel å inneha definerte roller i et akuttmottak, blir veldig kompetente i den rollen, mer enn en LIS1-lege vil klare å oppnå, da disse roterer hver 6. måned og ikke oppnår samme mengdetrening.

Flere steder utdanner AKS-sykepleiere

I Norge er det Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen, Universitetet i Oslo, Lovisenberg diakonale høgskole og Høgskolen i Innlandet som har masterutdanninger i avansert klinisk sykepleie. Men programmene er forskjellige.

I Drammen lærer studentene hovedsakelig å undersøke pasientene, vurdere og sette i gang tiltak. Et halvt år av studiet er fordypning i ett felt, for eksempel akutt, som AKS-sykepleierne på akuttmottaket har. En praksisperiode i løpet av studiet er knyttet til retningen studentene ønsker å fordype seg i, forklarer Pia Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Det er per i dag 18 studenter som er uteksaminert fra programmet, og 80 studenter er under utdanning.

Varierende studieprogrammer er noe av bakgrunnen for at departementet i våres foreslo en master som skal være lik for alle, og som også skal gi en spesialistgodkjenning. Navnet på den nye masteren vil være «avansert klinisk allmennsykepleier». 

Les mer om regjeringens forslag her: Vil ha spesialister i allmennsykepleie

Høringsfristen for forslaget til ny forskrift gikk ut 1. juli. Det er meningen at forskriften skal tre i kraft fra nyttår.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.