fbpx Helseministeren etter Kongsberg-drapene: – Vi har utfordringer Hopp til hovedinnhold

Helseministeren etter Kongsberg-drapene: – Vi har utfordringer

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap)
HELSERELATERT: Den alvorlige hendelsen i Kongsberg ble en av de første sakene den ferske helseministeren måtte kommentere. Bildet er fra nøkkeloverleveringen torsdag 14.10. Foto: Kari Anne Dolonen

PST har sagt at de varslet helsevesenet om Kongsberg-drapsmannen. – Vi må utvikle tjenestene og se på ansvaret mellom politi og helsetjeneste for de mest krevende pasientene, sier helseminister Ingvild Kjerkol.

– Vi har utfordringer i skjæringspunktet mellom helsevesenet og politiet. Jeg har snakket med justisministeren om at her er det uløste behov. Vi må utvikle tjenestene og se på ansvaret mellom politi og helsetjeneste for de mest krevende pasientene, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i en pressemelding lørdag 16. oktober.

PST har sagt at de i 2018 varslet helsevesenet om at Kongsberg-drapsmannen kunne begå et lavskala angrep. De vurderte da ikke mannen som islamist, men som en psykisk syk person.

Les også: Kongsberg i beredskap: – Sykepleierne berøres både gjennom jobb og fordi de bor her

Vil lære av hendelsene

Kjerkol er klar på at det er for tidlig å trekke konklusjoner om de tragiske hendelsene på Kongsberg 13. oktober og hvordan de kunne vært forhindret.

– Vi må ta oss tid til å finne ut hva som har skjedd. Vi skal gjøre alt vi kan for å forhindre at mennesker tar liv eller forsøker å ta liv. Jeg er helt sikker på at vi har noe å lære av disse tragiske hendelsene, og det vil være naturlig å vurdere om helsetjenestens håndtering også bør evalueres i denne saken, sier hun.

Avdelingssjef Mona Grinderud i Kongsberg distriktspsykiatriske senter (DPS) sa tidligere lørdag til NTB at de er i ferd med å undersøke hva som skjedde etter at PST i 2018 ba helsevesenet følge opp Espen Andersen Bråthen.

Statsforvalteren i Oslo og Viken sier at de har vært i kontakt med både den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og varslet at de vil undersøke helsevesenets oppfølging av den Kongsberg-siktede.

Kjerkol sier at også Helsetilsynet vil kunne opprette tilsynssak dersom det har forekommet svikt i helse- og omsorgstjenesten.

Vil se på lovendring

Hun sier at regjeringen nå vil se på behandlingen av dem som har behov for langvarig behandling over tid.

– Vi vil evaluere endringen i psykisk helsevernlov om innføring av krav til samtykke ved tvunget psykisk helsevern, sier Kjerkol.

Les også:

Mer til psykisk helse: – Gode nyheter at regjeringen er så konkret

Espen Gade Rolland
GLAD FOR MER TILLIT: Espen Gade Rolland har fanget opp at det fagpersoners vurderinger skal bli viktigere enn å følge tvangspålagte skjemaer. – De som jobber i feltet, har jo masse fagkunnskap. Foto: Marit Fonn

– Jeg er optimistisk, sier faggruppeleder Espen Gade Rolland. Men han anmoder sykepleierne om å følge nøye med, så helsen for dem med psykiske lidelser og rusproblemer faktisk blir bedre.

Ny regjering, nye vyer: Faggruppelederen for sykepleiere innen psykisk helse og rus (Spor) har nøye studert Støre-regjeringens såkalte plattform – med psykisk helse og rus-briller på.

– Hva ser du?

– Et tydelig ønske om en opptrappingsplan med øremerkede midler, slik det var på 2000-tallet. Med hovedvekt på kommunene, sier faggruppeleder Espen Gade Rolland.

– Det er nettopp dette vi har etterspurt for å kunne nå noen av målene for tjenestene.

Se hva Ap/Sp-regjeringen sier om psykisk helse nederst i saken. 

Jobber for barn, unge, voksne og eldre

– Og hva er målene?

– Bedre helse for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer.

Rolland poengterer at fagfeltet han representerer, strekker seg fra barn og unge til voksne og eldre innen både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Medlemmene i faggruppen består av både sykepleiere og spesialsykepleiere.

– Nedbyggingen av sengeplasser har gått for langt

– Regjeringen vil også ha økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten og hindre nedbygging av sengeplasser. Nedbyggingen har gått for langt, da blir kvaliteten på de eksisterende sengeplassene satt på strekk.

– Så regjeringen bør bygge opp kapasiteten, ikke bare hindre nedbygging?

– Allerede i dag er det lave antallet døgnplasser innen psykisk helsevern og rusbehandling en stor utfordring. Jeg er redd det er for optimistisk å tro at en omprioritering vil løse behovet, sier Espen Gade Rolland.

– Rask hjelp er et eksempel på noe som fungerer

Rolland ser også at regjeringen vil bevilge penger til lavterskeltilbud i kommunene.

– Rask hjelp er et eksempel på noe som fungerer. Slike tilbud fins i noen kommuner, men ikke i alle. Det er viktig å sikre lik tilgang til god hjelp.

– Drapshendelsen i Kongsberg aktualiserer kanskje hvor viktig det er med rask hjelp?

– Ja, i mange tilfeller kan det forebygge forverring, sier han.

– Denne gangen må vi være tett på

– Poenget er at i tidligere opptrappingsplaner har sykepleiere, som er grunnsteinen i tjenesten, vært for lite på. Både som profesjon og som forbund, sier Rolland.

– Denne gangen må vi sørge for at vi er tett på og påvirker opptrappingsplanen på vegne av dem vi skal hjelpe og deres pårørende.

– Hvordan skal dere gjøre det?

– Komme med innspill, følge med på utdanningskapasiteten, være med på å utvikle nye roller. Her kan den nye sykepleiemasteren innen psykisk helse og rus være viktig for å utbygge rollen vår, sier faggruppelederen.

Han legger til at det fins en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse i dag.

– Men der er det ikke øremerkede midler. Den nye regjeringen er tydelig på at nå skal det følge penger med, så det er en annen innretning på opptrappingsplanen, en øremerking, som er særs viktig.

– Jeg er optimistisk

– Er du overrasket over det regjeringen melder?

– Tja. Det har vært mange signaler i valgkampen, i Arendalsuka og fra ungdomspolitikere, men at det er så konkret i regjeringsplattformen er gode nyheter. Plattformen viser at politisk retorikk også kan vise seg som handling – eller i hvert fall signaler om handling, sier Rolland.

– Jeg er jo spent på hva det konkret blir, men signalene er i hvert fall gode. Jeg er optimistisk.

Mer tillit til fagpersoners vurderinger

– Hvilke signaler fanger du opp?

– At man mer skal ha tillit til fagpersoners vurderinger enn å følge tvangspålagte skjemaer. Da må det legges til rette for tillitsbaserte tjenester. De som jobber der, har jo masse fagkunnskap.

– Hva vil du si til den enkelte sykepleier som er på golvet i dette feltet?

– Som sykepleiere må de følge med og stille krav om å utvikle tjenestene. Nå forventer vi at det blir et løft, sier Espen Gade Rolland.

Vil rette opp uverdige forhold

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at den vil rette opp uverdige forhold innen psykisk helse. Se fakta om hvordan.

Regjeringen vil:

• Bevilge penger til lavterskel psykisk helsehjelp slik at kommuner kan gi slik hjelp uten krav om henvisning.

• Lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse med øremerkede midler og hovedvekt på kommunale tjenester. Opptrappingen må sikre økt kapasitet i spesialisthelsetjenesten, hindre nedbygging av sengeplasser og gi en særskilt satsing på barne- og ungdomspsykiatrien og distriktspsykiatriske sentre.

• Utrede en sterkere tematisk organisering av den psykiske helsetjenesten for å forbedre kvaliteten og få ned ventetidene.

• Sette et mål om å gi alle henviste muligheten til en vurderingssamtale, og plassere spesialister i front, slik at erfarne spesialister er med på å vurdere henvisninger.

• Erstatte pakkeløsninger i psykisk helsevern med løsninger som er mer tilpasset brukergruppen, basert på tillit til fagpersonenes vurderinger.

• Fjerne egenandelen for pasienter til og med 25 år for behandling i offentlig psykisk helsevern.

• Sikre pasienter med langvarige psykiske problemer og/eller rusproblemer rett til en koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging og samordning av tjenestetilbudet.

• Gjennomgå ansvarsfordeling knyttet til håndtering og oppfølging av personer med rus- og psykiatrilidelser, slik at politiets ressursbruk dimensjoneres på en mer hensiktsmessig måte.

• Evaluere endringen i psykisk helsevernloven om innføring av krav til samtykke ved innleggelse i tvungent psykisk helsevern.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.