– Nå må Ingvild Kjerkol (Ap) levere

Da kommer det godt med at Ingvild Kjerkol er en erfaren og dyktig helsepolitiker. Fra sin plass i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget har hun ofte kritisert de politiske løsningene til sin forgjenger Bent Høie (H). Hun har påpekt feil og mangler i helsetjenestene.

Og hun har lovet at alt blir bedre bare Arbeiderpartiet får folkets tillit og flytter inn i regjeringskontorene. Nå er hun der. Nå er det hun som sitter med ansvaret og må levere.

Lite konkret om sykepleiere

Onde tunger vil raskt kunne si at vår nye helseminister allerede nå har skuffet. Særlig sykepleiere har antakelig merket seg at det eneste tydelige politiske løftet som kom på hennes første dag i statsrådsstolen, var at fastlegeordningen skal styrkes og reddes. Ikke et ord om sykepleiermangelen. Ikke et ord om sykepleiere som tar sin hatt og går. Ikke et ord om at hun skal sikre at flere sykepleiere blir ved sin lest, og at nye kommer til.

Det er til å forstå at sykepleiere kan bli blir provosert av det. Norge mangler tross alt nesten 7000 sykepleiere. Antallet vil øke drastisk fremover, hvis ikke noe gjøres.

Heller ikke i Hurdalsplattformen ser jeg noe særlig spor av konkretet løsninger på sykepleiermangelen. Også der trekkes tiltak for å redde fastlegeordningen frem. Det bekymrer meg fint lite. Det er ingen grunn til å fortvile.

Fastlegeordning er viktig – også for sykepleiere

Når fastlegeordningen trekkes frem, bør også sykepleiere være glade for det. Fastlegene var ment å være selve navet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En rekke evalueringer viser at ordningen fungerer godt. De aller fleste er fornøyd med fastlegen sin. En fungerende fastlegeordning er viktig for befolkningen generelt. Men det er også viktig for alle sykepleierne som jobber i Kommune-Norge. I fellesskap skaper fastlegene og sykepleierne gode helsetjenester for pasientene i kommunene. 

Ingvild Kjerkol og vår nye statsminister, Jonas Gahr Støre, vet godt at sykepleiermangelen er kritisk. Ingenting tyder på at de ikke tar sykepleiermangelen på ytterste alvor. Når både Kjerkol og formuleringen i Hurdalsplattformen bruker begrepet «helsepersonell» og ikke spesifikt «sykepleiere», er det neppe tilfeldig. Det kan tolkes som et smart grep for å ikke erte på seg de mektige folkene i LO, hvor de aller fleste helsefagarbeiderne er organisert. Også de er en yrkesgruppe vi trenger flere av.

Jeg er optimistisk

En kikk på Arbeiderpartiets hjemmesider gir grunn til optimisme.

Der heter det blant annet:

«Det er allerede stor mangel på sykepleiere, helsefagarbeidere, spesialsykepleiere og fastleger. Samtidig har vi under høyreregjeringen sett en kraftig økning i vikarbruk. – Heltidsstillinger skal være standarden i helsetjenesten, sier Kjerkol»

Og det stopper ikke der:

«Arbeiderpartiet vil:

• Ha en opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen, satse på ansattes kompetanse
• Gi 100 millioner kroner til kommunene i vårt alternative budsjett, og tilsvarende til sykehusene i partiets alternative budsjett for 2021.
• Ha flere studieplasser for spesialsykepleiere, jordmødre, sykepleiere og helsefagarbeidere og flere spesialiseringer for helsefagarbeidere.
• Tilrettelegge for flere praksisplasser av høy kvalitet i sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste.
• Utrede det totale kompetansebehovet i kommunale helsetjenester».

Må levere i nytt budsjett

Nå er det ikke lenger et alternativt budsjett Arbeiderpartiet skal levere. Sammen med Senterpartiet skal Kjerkol og Gahr Støre nå snekre sammen et budsjett som får flertall i Stortinget. Forventningene er mange fra alle deler av samfunnet. Personlig forventer jeg et helsebudsjett som allerede nå svarer ut noe av det Kjerkol har lovet før hun selv fikk ansvaret. Og ikke minst noe av det jeg ser spor av i Hurdalsplattformen.

Vi i Sykepleien har sett på både plattformen og litt på hva Kjerkol tidligere har lovet:

• 100 nye utdanningsstillinger for jordmødre
• styrket finansiering av fødetilbudet
• ny opptrappingsplan for psykisk helse
• øremerkede midler til arbeid med psykisk helse og rus i kommunene
• ingen skal avvises i psykiatrien
• bygge ut kapasiteten og øke kvaliteten på helsesykepleiere
• bemanningsnorm i eldreomsorgen
• 1.7 milliarder mer til helseforetakene

Punktene over er bare noe av det Kjerkol vil bli minnet om, dersom vi ikke ser konkrete tiltak i budsjettet som legges frem om få uker. Legger vi til at protestene mot nedleggelse av Ullevål sykehus vil fortsette med full styrke, og at støyen rundt plassering av sykehus andre steder i landet neppe vil stilne med det første, har hun nok av utfordringer foran seg.

Vil møte seg selv i døren

Det hersker ingen tvil om at Kjerkol kommer til å møte seg selv i døren mer enn en gang som helseminister. For en ting er å ha gode intensjoner i opposisjon. En helt annen ting er å være helseminister og kjempe for sine saker i et statsbudsjett som ikke kan ese ut.

Nå skal Kjerkol slåss mot alt fra gratis ferger i grisgrendte strøk, klimatiltak, togstrekninger, billigere flybilletter og annet som skal «gjøre livet bedre for vanlige folk».

Vår nye helseminister behersker det politiske spillet til fingerspissene. Likevel kan ingen forvente at hun får det helt som hun vil og kan levere på alt hun har lovet. Ting tar tid, og flere budsjetter skal legges frem.

Min forventning er imidlertid at det kommer et tydelig avtrykk fra Kjerkol i helsebudsjettet allerede nå. Ikke minst bør konkrete tiltak mot sykepleiermangelen finn sin plass i det første helsebudsjettet hun legger frem.

Takk og lykke til

Det er ingen enkel oppgave å overta som helseminister etter Bent Høie (H). De aller fleste mener han har gjort en god og stødig jobb gjennom åtte år. Han høster i disse dager velfortjent ros fra så vel politiske motstandere som ansatte i helsetjenesten. At ikke alle er like fornøyde med alt han har gjort – eller ikke har gjort – er naturlig. Også jeg benytter anledningen til å takke Bent Høie for innsatsen, ikke minst gjennom en krevende pandemi.

Samtidig ønsker jeg Ingvild Kjerkol lykke til. Hun har de aller beste forutsetninger for å lykkes i den krevende jobben det er å være landets øverste helseleder.