fbpx Heltidsprosjekt i Lillestrøm krever mer helgejobbing Hopp til hovedinnhold

Heltidsprosjekt i Lillestrøm krever mer helgejobbing

Bildet viser hovedtillitsvalgt i Lillestrøm, Jana Hoffmann
MER HELGEJOBBING: I Lillestrøm kommune tilstreber de nå mellom 305 og 325 helgetimer i året, mot 255 normalt. Hovedtillitsvalgte Jana Hoffmann sier kommunen åpner for mange ulike lokale løsninger i samarbeid med de ansatte. (Foto: privat)

– Elefanten i rommet er helgene. Det er vanskelig å komme utenom mer helgejobbing hvis man vil ha mer heltid, sier hovedtillitsvalgt i Lillestrøm kommune, Jana Hoffmann.

«Lillestrøm har innført krav om at alle i helse skal jobbe 305–325 helgetimer. Ingen vil. Flere slutter».

Dette var blant svarene forbundsledelsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fikk da de spurte medlemmene sine på Instagram: «Hva tilbyr ditt arbeidssted for å beholde sykepleiere?»

Sykepleieren som har skrevet det er anonym, så vi ringer hovedtillitsvalgte for NSF i Lillestrøm, Jana Hoffmann, for å høre om hun kan bekrefte påstanden.

Heltidsprogram

Hun tegner et mer nyansert bilde:

Lillestrøm har siden i vår hatt et heltidsprogram der de avdelingene som ønsker det, kan melde seg på og delta i en veilederprosess. Veilederne er to prosjektledere fra kommunen, hovedverneombudet og tre hovedtillitsvalgte fra NSF, Fagforbundet og Fellesorganisasjonen.

– Elefanten i rommet er helgene. Det er vanskelig å komme utenom mer helgejobbing hvis man vil ha mer heltid. Men flere helgetimer er bare ett av fem prinsipper som avdelingene skal se på når de skal finne veien mot større stillinger og mer heltid, påpeker Hoffmann.

Fem prinsipper

Her er de fem overordnede prinsippene avdelingene skal jobbe etter i heltidsprosjektet:

1. 305325 av årets 1846 timer legges til helg for alle turnusavdelinger. Helgetimer fordeles likt på tvers av utdanningsnivå og faggrupper.

2. Åpne for unntak fra hovedregelen i arbeidsmiljøloven om gjennomsnittsberegning av F3-dager.

3. Ferien avvikles i puljer. I ferien inngår en arbeidshelg. For ansatte som jobber annenhver helg, inngår to arbeidshelger i ferien.

4. Det utlyses og tilsettes i heltidsstillinger. Ledige deltidsstillinger brukes til å øke stillingsandelen til deltidsansatte. Tilnærmet 100-prosentstillinger bør omgjøres til heltidsstillinger.

5. En normalvakt skal ha en nedre grense på 7 timer. Vakt på 12,5 timer defineres som langvakt.

* I tillegg har de tre hovedtillitsvalgte lagt til at de bare støtter mer helgejobbing dersom de ansatte blir involvert i endringsprosessen i den enkelte avdeling, og at tidsperspektivet for måloppnåelse utvides til 2030. De krever også at det ses på økt grunnbemanning og lønnskompensasjon utover satser satt januar 2019.

Lokale løsninger

Jana Hoffmann understreker at det verserer mange ulike løsninger for mer helgejobbing i Lillestrøm.

– Noen jobber langvakter på 12 timer hver fjerde helg, andre finner en kombinasjonsløsning med noen langvakter og noen vanlige, mens andre igjen har planer om å starte opp med en årskalenderplan der de har noen perioder som er mer intensive enn andre, for eksempel ved ferieavvikling og når noen skal på kurs.

– Det viktigste er at det er lokale løsninger som passer for den enkelte avdeling, og at det ikke er tvang om mer helgejobbing.

En vanlig turnus med helgejobbing hver tredje helg er på 255 helgetimer i året. I Lillestrøm kommune tilstreber de altså minst 305 helgetimer.

– Vi må dessverre opp i helgetimer hvis vi skal få heltidskultur. Det er jo ikke god arbeidsgiverpolitikk å gjøre oss avhengige av folk i lave stillinger som skal stå klare til å ta ekstravakter. Vi har faktisk hatt folk som har gått helt nede i tre til fem timer per vakt. De jobber hver dag, men får ikke noe mer betalt enn den lille prosenten stillingen deres er på, sier Hoffmann.

Krever bedre kompensasjon for helgejobbingen

– Har dere fra arbeidstakersiden blitt hørt av kommunen i denne prosessen?

– Både ja og nei. Vi savner bedre kompensasjon for helgejobbingen. Vi har ennå ikke fått en avtale vi er fornøyd med der.

Hoffmann forklarer at de kan tenke seg å ta utgangspunkt i ordninger andre kommuner har utviklet. Per i dag forholder kommunen seg til hovedtariffavtalens paragraf 5, hvor det står at helgejobbing avlønnes med 53 kroner ekstra per time.

– Det er helt tragisk. Det blir bare noen hundrelapper ekstra for å jobbe helg når alle andre har fri. Vi håper virkelig at Lillestrøm kommune kan gjøre noe lokalt med dette. Det har de full anledning til hvis de vil.

Kommunedirektøren lover lønnsforhandlinger

Sykepleien spør kommunedirektør Trine Myrvold Wikstrøm om hvordan kommunen stiller seg til å imøtekomme kravene fra de tre fagforeningene om økt grunnbemanning og høyere lønnskompensasjon for helgejobbing.

– I arbeidet med heltidskultur foretas det kontinuerlig vurderinger av grunnbemanning på hvert tjenestested. Vi har mottatt krav om forhandlinger om økte timesatser i helg, utover KS-trappen. Før forhandling kan finne sted, er det en del forarbeid som må utføres. Arbeidsgiver vil innkalle til forhandlinger så snart forarbeidet er klart, sier hun.

En del motstand

Hoffmann vet ikke om noen som har sluttet på grunn av mer helgejobbing.

– De slutter heller på grunn av for lav lønn eller type tjeneste. Men vi får en del motstand rundt dette prosjektet. Folk ønsker jo ikke å jobbe mer i helgene. Og enkelte grupper, som eneforsørgere eller eldre, vil nok ikke langvakter passe så godt for.

– Hvis det tvinges mer helg på enkelte avdelinger, er det nok en fare for at folk slutter. Det er derfor vi sier det skal lages lokale løsninger der det drodles sammen på avdelingene. Vi ønsker ikke tvang, sier Hoffmann.

– Handler ikke om å løpe fortere

Hittil har tolv avdelinger vært med i heltidsprogrammet, og seks nye kom til etter sommeren.

– Mye jobb å tilpasse turnusene til både de enkelte avdelingene og de som jobber der sine behov?

– Ja, det er det, de endevender jo hele avdelingen i prosessen. Men det er helsefremmende å være med og påvirke sin egen arbeidsorganisering. Dette handler ikke om å få de ansatte til å løpe fortere, men om å omfordele litt slik at de får en god arbeidsdag hvor de kan senke skuldrene, sier Jana Hoffmann.

Mentorordninger, lønnstiltak og kompetanseordninger

– Hva vil du si at Lillestrøm gjør for å beholde ansatte, da?

– Vi har en arbeidsgruppe som snart kommer med en anbefaling til kommunaldirektør med flere tiltak som fremmer rekruttering, gir vellykket integrering av nyansatte og bidrar til å beholde. Da er det snakk om både mentorordninger, forskjellige lønnsmessige tiltak og ulike ordninger og tiltak opp mot kompetanseheving.

Hoffmann understreker at Lillestrøm er en ung kommune, og at det er nødvendig nå å komme på banen med en tydelig strategi for dette.

– Det burde vært på plass for lenge siden, men koronaåret har tært på ressursene overalt. NSF er glade for at kommunen innser nødvendigheten og tok initiativ til dette arbeidet. 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.